Reidar Kaarbø

Reidar Darre Kaarbø, født 6. april 1878, død 3. oktober 1953, ingeniør, forretningsmann, lokalpolitiker, gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878. (Må ikke forveksles med sønnen Reidar Kaarbø jr.)

Reidar Kaarbø var Rikard Kaarbøs nest eldste sønn og fikk ingeniørutdannelse i Bergen. Han kjøpte farens bedrift, Harstad Mekaniske Verksted, da faren døde i 1901. Fra da av fikk verkstedet en kraftig vekst, og allerede i 1906 var Kaarbø en av de største skattyterne i byen. Frem til 1909 drev verkstedet hovedsaklig med vedlikehold av dampskip, men ble etter hvert også et båtbyggeri som i 1927 hadde bygd 17 fartøyer. I tillegg var Kaarbø reder og eide i 1915 tre av de 21 dampskipene som var registrert i Harstad.

Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og i 1907 kjøpte han Bodø Skipsverft, som hans bror, Agnar Kaarbø (1881-1962), ledet til 1915. Agnar Kaarbø var ingeniørutdannet i Trondheim.

I 1907 bygde Reidar Kaarbø seg bolig i Hans Egedesgt. 38, et prakthus som i dag betegnes som Galschiødt-gården. I 1919 solgte han huset til Th. Smith Sunde og kjøpte og overtok driften av hjemgården (Kaarbø-gården) da hans mor Anna Elisabeth Kaarbø døde i 1920.

I 1901 bygde han sammen med Hans Nissen Buck og Daniel Tollestad Kalvegjerdet Vandledning A/S, som ga vann til verkstedet og diverse militære boliger og kaserner. Senere ble han formann i komiteen som foresto byens vannforsyning fra Harstadvannet. Også denne vannforsyningen skulle senere vise seg å bli for knapp.

I 1904 gikk Reidar Kaarbø i kompaniskap med Bertheus J. Nilsen for å importere kull. De samme personene stod også bak da A/S Nordlandslinjen ble startet i 1922.

I 1908 var Kaarbø pådriver for å få eget elektrisitetsverk til byen. Han prosjekterte først et verk som skulle drives med damp eller gass som kraftkilde. I stedet samlet politikerne seg om vannbasert kraft, som Harstad fikk i 1910.

Harstad fikk tidlig en betydelig mekanisk industri med hovedtyngden innenfor skipsbygging og reparasjon av båter og motorer. Det mekaniske miljøet i byen med sin allsidige kompetanse (tømmermannsverksted, salmakeri, smier, snekkerverksted, vaskeri, murmestre og ulike typer maskinkompetanse) bidro også til utviklingen innenfor sildoljeindustrien.

Frem til 1920 hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i 1920-årene. Bankforbindelsen hans, Senjens Privatbank, ble satt under offentlig administrasjon av Norges Bank i 1922. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i 1927 gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret.

Reidar Kaarbø var mangeårig medlem av bystyret og formannskapet samt medlem og formann gjennom mange år i Harstad Havnevesen, Harstad Kjølelager, Harstad Vannverk, Harstad Kraftverk. Dessuten hadde han medlemskap i utallige komiteer og tillitsverv innen kommunen.

Reidar Kaarbø ble valgt i inn Harstad bystyre i 1904 og 1926-1928 og ble tildelt Harstad bys fortjenstmedalje i 1953.

Kilder

• Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
• Harstad kommunes arkiv.
• Informasjon fra Kristian Holst.