Reidar Sveaas

Reidar Sveaas.

Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1916 (1942)

Reidar Sveaas (født 18. januar 1898 i Sørum, død 19. januar 1982) var arkitekt, utdannet fra Norges Tekniske Høgskole. Han etablerte egen arkitektforretning i Oslo i 1925 etter et opphold i USA, hvor han blant annet var filmarkitekt hos filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer i Hollywood. Sveaas tegnet en rekke industrianlegg og boligbygg, og var også arkitekt for det opprinnelige filmatelieret på Jar på 1930-tallet.

Familie

Reidar Sveaas var sønn av prost Andreas Conrad Sveaas (1847-1929) og Mathilde, født Larsen (1855-1946), og ble gift i 1947 med Liv Karin Heger (1918-1984).

Liv og virke

Ullevålsveien 34 i Oslo; funkisbygning oppført i 1934 som Blindemisjonens hvilehjem, arkitekt Reidar Sveaas.

Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Reidar Sveaas tok examen artium ved Ragna Nielsens skole i Kristiania i 1916 og ble utdannet arkitekt fra Norges Tekniske Høgskole i 1920. Han arbeidet ved ulike arkitektkontorer i Kristiania 1920-1922, før han dro til USA, hvor han oppholdt seg til 1925. I USA arbeidet han blant annet som filmarkitekt hos Metro-Goldwyn-Meyer i Hollywood, Los Angeles. Da han kom hjem, sto han bak dekorasjonene til stumfilmen Baldevins bryllup (1926).

Sveaas drev egen arkitektforretning i Oslo fra 1925 og karrièren ut. Han hadde en del leiegårdsprosjekter sammen med Eindride Slaatto fram til 1930, blant annet leiegårder i Drammensveien 82 B og D, Oslo (1928), leiegård i Stensgata 36 B, Oslo (1930) og leiegård i Sigurds gate 16, Oslo (1930).

Han var deretter blant annet arkitekt for Blindemisjonens hvilehjem (Ullevålsveien 34), innviet i 1934, filmatelieret på Jar - dagens Filmparken - innviet i 1935, Tyinholmen høyfjellshotell, innviet i 1960, samt en rekke industrianlegg og boligbygg.

Fram til rundt 1940 var han også filmarkitekt ved flere norske filmer, som Einar Sisseners Syndere i sommersol (1934) og Tancred Ibsens Tørres Snørtevold (1940).

Sveaas hadde flere verv, blant annet var han styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund.

Enkelte bosteder

I adresseboka for Oslo for 1927 er Reidar Sveaas oppført som arkitekt med praksis i Hansteens gate 2, med bosted Heggeli i Aker. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført med praksis i Wergelandsveien 7, fortsatt med bosted på Heggeli (nå spesifisert til Klosterveien 12). I adresseboka for Oslo for 1975/76 er Sveaas fortsatt oppført med Wergelandsveien 7 som praksissted, men bostedsadressen er nå Konventveien 12a (dette er samme vei som Klostereveien, navneskifte ble foretatt i 1954).

Ettermæle

Reidar Sveaas er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Reidar Sveaas er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.

Kilder

• Adressebok for Oslo 1927
• Adressebok for Oslo 1939
• Adressebok for Oslo 1975/76
• Vi fra NTH : de første ti kull : 1910-1919. Stavanger : Dreyer, 1934. Mal:Bokhylla
• Studentene fra 1916 : biografiske opplysninger og statistikk samlet til 25-års jubileet 1941. Oslo : Bokkomiteen, 1942. Mal:Bokhylla
• Studentene fra 1916 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1966. Oslo : (Erling Christophersen, Utenriksdep.), 1966. Mal:Bokhylla
• Hvem er Hvem 1973
• Det Norske filminstituttet. Filmen i Norge : norske kinofilmer gjennom 100 år. Oslo : I samarbeid med Det norske filminstituttet, 1995. Mal:Bokhylla.
• Reidar Sveaas i Historisk befolkningsregister