Reperbane
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Reperbane (trolig fra eldre tysk: Reiferbahn, senere: Reeperbahn) var repslagerens verksted hvor en snodde plantefibre sammen slik at de ble til tau og trosser. Håndverket å lage rep og tau er så gammel at opphavet ikke lar seg spore. De første «maskinene» vi har illustrasjoner av er fra middelalderen, men opphavet er trolig langt tidligere enn dette. Allerede egypterne i faraotiden hadde eget verktøy.
De vanligste fibrene til tauverket var hamp og sisal. I dag lages det meste av kunstfibre.
Bygning og teknikk
Overbygget på en reperbane måtte være minst 400 meter langt for å kunne lage de største trossene i standard lengde. Teknikken gikk ut på å sno fibre sammen, slik at de beholdt en del av snoingen når de ble sluppet. En enkelt snodd line kaltes en kordel. Trosser kunne bestå av to slike (toslått, sjelden), tre (treslått, vanligst) eller flere som da ble kalt firslåtte osv. Snoingen av hver enkelt kordel ble da fortsatt og kordelene ble sluppet sammen slik at snoingen ble bevart. Taulengden ble da kortere og tykkelsen på trossa tilsvarende økt. Til å begynne med måtte mye av dette vries for hånd, men det ble utviklet maskiner med tannhjulsdrev, som etterhvert gjorde det mulig å få snoingen lik på alle kordelene. Det å få alt riktig, var en del av håndverket.
Spleising
Tauverk av denne typen kunne skjøtes sammen ved hjelp av spleising eller festes rundt master og beslag ved hjelp av øyespleis. De møtende endene kunne ofte være så kunstferdig sammenføyd at skjøten knapt ble synlig, og selve spleisen ikke tykkere enn at et spleiset tau likevel kunne brukes i en talje.
Noen reperbaner i Norge
Reperbaner har vært vanlige i tilknytning til skipsbyggeriene i seilskutetiden. Den norske seilskipsfarten hadde stor framgang i Norge fra 1850-årene, og antall reperbaner i Norge økte også fra 29 baner i 1850 med totalt 276 arbeidere, til 44 reperbaner med totalt 356 arbeidere i 1860.
Kristiania/Oslo
Utdypende artikkel: Timms Reperbane
Vaterlands reperbane gikk med i Bordtomtbrannen i Christiania 4. mai 1819.
Timms Reperbane ble etablert i 1772, og overtatt i 1856 av den tyske repslager Wilhelm Timm. Fabrikken lå opprinnelig ved utløpet av Akerselva innenfor Slusa på en tomt som var en utfylling i sjøen. I 1876 kjøpte og makeskiftet kommunen tomten hvor fabrikken lå i forbindelse med utvidelse av jernbvanen. Fabrikken flyttet da til en tomt i Strømsveien 125 i Østre Aker. Det ble umiddelbart oppført en spinneribygning i en etasje, oppført i tegl ut mot Strømsveien. Omtrent samtidig ble det oppført et tilbygg på denne bygningen langsidemot nordøst i tre, hvor skinnegangen til selve reperbanen startet. Virksomheten og bygningsmassen ble senere sterkt utvidet, men produksjonen ble fra 2002 flyttet ut av landet. Morselskapet eksisterer fortsatt.
Brødrene Blomquists reperbane i Brinkensgt. 42 på Kampen. Flettemaskin sto i et skur, og kunne tas ut i friluft, mens selve reperbanen var utendørs og arbeidet ble gjort manuelt, se film nedenfor. Brødrene Blomquists reperbane ble i sin helhet overtatt av Norsk Folkemuseum i 1936 etter opphør samme år.
Tønsberg
Tønsberg Reperbane, idag Parker Scanrope AS, ble grunnlagt i 1796 av daværende eier av Teie Hovedgård, Mathias Føyn. Reperbanens opprettelse var direkte knyttet til skipsbyggingens behov for tauverk. Bygningen var en markert bygning i Tønsberg. I 1886 startet Tønsberg Reperbane, som den første i Norge, opp med produksjon av ståltau. På et tidspunkt var banen verdens lengste overbygde langbane med sine 455 meter. Da bygningen brant i 1910, ble den gjenoppbygget som en moderne ståltaufabrikk, men denne er nå revet. Parker Scanrope AS er idag en betydelig leverandør innen offshore. Parker Scanrope AS er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift.
Larvik
Reipbanegata i Larvik har navn etter Laurvigs Dampreberbane som lå her fra 1862. Bygningen var 360 m lang. Den ble overtatt av Tønsberg Reperbane i 1911 og nedlagt i 1912.
Reperbanens tomt ble senere gjort om til et gateløp.
Stavern
Fredriksvern verft hadde reperbane.
Arendal
Tangen Reperbane, også kalt Kallevigs reperbane ble etablert i 1737 på Tangen gård på Hisøy i Øyestad, senere en del av Arendal kommune og var i drift med ulike eiere fram til bygningen i 1940 ble rekvirert til stall av Wehrmacht under andre verdenskrig.
I oppstarten hadde virksomheten 15 ansatte, men høykonjukturer gjorde den etter hvert i perioder til en meget stor lokal bedrift med over 100 ansatte. Råstoffet var hamp importert fra Russland på eiernes skuter. Produktene gikk til flåten, gruvene og jernverkene, både i Norge, men ble også eksportert.
Kristiansand
I 1693 fikk Christian Røyem tillatelse til å drive repslageri i byen, og i 1703 fikk Søren Andersen Næskil enerett på å drive repslageri i distriktet. Kristiansands Reperbane ble anlagt på slutten av 1600-tallet i området som heter Nybyen, og hvor det i dag er fotballbane, skateramper og nye leilighetsbygg. Også i Kristiiansand var storhetstiden utover på 1800-tallet, etter at oppstarten på århundret hadde vært vanskelig og banen var i perioder nesten ute av drift. Selv om konjunkturene ble bedre fra 1830-årene, og den beste tiden var under ledelse av familien Isachsen på 1850-tallet, ble det aldri noen stor inntjening på virksomheten. På denne tiden fikk også banen sin største utstrekning.
Tomten skiftet eiere flere ganger, eksempelvis viser et skjøte fra 1875 at «reberbane og dertil hørende Inventarium» ble kjøpt for 360 spesidaler. På slutten av 1800-tallet ble deler av banens tomt bebygget med annet bebyggelse og virksomheten ble mindre. Det ble produsert tauverk under første verdenskrig, og den siste produksjonen var nok i årene for andre verdenskrig.
Mandal
Mandals Reberbane (Christansen & Co.) har en historie tilbake til 1775, og eksisterer fortsatt i dag (2012) under navnet Mandal AS. I hvert fall i 1942 satt direksjonen i Oslo, mens selve fabrikken synes å ha vært i Mandal. Bedriften etablert som en reperbane, og var en av Norges største tauverksprodusenter, men denne produksjonen er nå avviklet. Rundt 1920 ble bedriften overtatt av familien Christiansen under navnet Mandals Reberbane Christiansen & Co., med produksjon av brannslanger fra 1921, senere også andre typer slanger. Lokale investorer kjøpte bedriften tilbake i 2004.
Stavanger
I Stavanger var det ti reperbaner som sysselsatte rundt 200 mann på slutten av 1800-tallet. I 1770-årene etablerte repslager Gert Gertsen fra Bergen en reperbane i Stavanger. Denne ble i 1787 overtatt av repslager Cornelius Middelthun fra Bergen. I 1785 etablerte Erik Tollefsen Berge en av Stavangers største reperbaner, senere kalt Cederberghbanen eller Stavanger reperbane. Cederberghbanen var rundt 340 meter lang. To andre store reperbaner i Stavanger var Berentsens reperbane og Hillevågsbanen. Andre mindre baner i Stavanger var Stokkabanen, Andersens reperbane, Todnembanen, Birkelands reperbane, Verslandsbanen og Vålandsbanen.
Bergen
I Bergen har det antakelig fantes reperbaner siden 1200-tallet. Den eldste dokumenterte fra 1609 lå i Baneveien på Nøstet. Da produksjonen var på topp rundt 1850 hadde Bergen 28 reperbaner. Da produksjonen var på topp rundt 1850 hadde Bergen 28 reperbaner. Irgens' reperbane på Dreggsallmenningen 30, bygd 1817, ble ødelagt av Eksplosjonen på Vågen i 1944.
I dag er det bevart to reperbaner i Bergen, Bruuns repslageri i Fjøsangerveien 71 og Stoltz' reperbane i Sandviksvei 62. Den ene har det meste av utstyret intakt, men er ute av drift.
Kristiansund
I 1749 slo Rasmus Falch seg ned kjøpstaden Kristiansund og etablerte en reperbane her. Rundt 1802 anla kjøpmann Friedrich Ludvig Walther nok en reperbane i byen. Ved begynnelsen av 1880-tallet var antall reperbaner i Kristiansund steget til fem. «Maskin-reperbanen» som Lars Brun fikk oppført sammen med Hans Clausen i 1856 står fortsatt i Brunsvika i Kristiansund.
Trondheim
Dahls reperbane i Gamle Kongevei 27-29.
Düwels reperbane på Katrinelyst, Lademoen, Reperbanen ble oppført i 1886.
Trondhjems Mekaniske Værksted hadde reperbane.
Harstad
Utdypende artikkel: Harstad Reberbane
Harstad Reberbane ble opprettet i 1911 av brødrene Karl og Anton Hansen, ble A/s i 1929 og var i drift til 1940. Da ble bygningen rekvirert av tyskerne, som brukte den til hestestall. Far til brødrene, repslagermester Karl Hansen (sen.), hadde drevet med produksjon av tauverk i Bergen før 1900.
Etter at tyskerne hadde overtatt bygningen, brant den ned i 1942. Anton Hansen skaffet seg da tomt lenger inn mot Harstadbotn og fortsatte produksjon med en kardemaskin som produserte tjærestry (dyttestry) for skips- og bygningsbransjen. Råmaterialet var brukt tauverk, hamp, manilla og cisal. Denne produksjonen varte til 1957.
Trømsø
Midt på 1850-tallet ble Ebeltofts reperbane flyttet fra «byens søndre port», øverst i Strandskillet, til nord for «byens vestre port», der folkeskolen senere ble bygd. Fra nordenden av banen kunne også veien mot St. Hanshaugen brukes til repslageri. I 1870 var banen ikke i drift lenger, etter reipslager Dahls død. Da var den heller ingen pryd for strøket; «falleferdig og forskrekkelig stygg» var dommen i 1892, iflg. Ytreberg.[1] Reperbanen ble ekspropriert av kommunen og solgt stykkevis fra 1895.
Idag
Ved Hardanger Fartøyvernsenter produseres det idag handslått tauverk av naturfiber på en 80 meter lang reperbane.
Se også
Referanser
- ↑ Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71
Eksterne lenker
- Reperbane i Store norske leksikon
- Film fra Brødrene Blomquists reperbane på Kampen i Oslo. Opptaket er gjort av Hilmar Stigum, Norsk Folkemuseum i 1936
- «Tangen Reperbane» Vandring på Tangen, Hisøy historielag
- Reperbaner i Stavanger
- Reperbaner i Kristiansund
- Brunsvikens Reperbane a/s
- Reiparbanen ved Hardanger fartøyvernsenter
- Nordisk familjebok