Rikard Nordraak: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Rikard Nordraak]]''' (født 12. juni 1842 i [[Christiania]], død 20. mars 1866 i [[Berlin]]) var komponist, kjent for å ha komponert musikken til den norske nasjonalsangen «[[Ja, vi elsker dette landet]]», med tekst av hans fetter, [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor). | '''[[Rikard Nordraak]]''' (født 12. juni 1842 i [[Christiania]], død 20. mars 1866 i [[Berlin]]) var komponist, kjent for å ha komponert musikken til den norske nasjonalsangen «[[Ja, vi elsker dette landet]]», med tekst av hans fetter, [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor). | ||
Han fikk ved fødselen navnet ''Richard Georg Nordraach'', men fornorsket selv senere navnet. Han bodde fra 15 år i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate 27]] i [[Christiania]], like ved dagens Nordraaks plass. Slekten kom fra en husmannsplass under gården [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]] i [[Land]]. | == Bakgrgunn == | ||
Han fikk ved fødselen navnet ''Richard Georg Nordraach'', men fornorsket selv senere navnet. Han bodde fra 15 år i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate 27]] i [[Christiania]], like ved dagens [[Nordraaks plass]]. Slekten kom fra en husmannsplass under gården [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]] i [[Land]]. Familien flyttet til [[Kragerø]], hvor faren Georg Marcus Nordraach ble født 14. august 1810. Moren var Carine Tang, født i Danmark 21. februar 1809. | |||
Nordraak komponerte sannsynligvis nasjonalsangen høsten 1863 mens han studerte i Berlin, eventuelt i hjemmet i St. Olavs gate. Sangen ble første gang offentlig framført 17. mai 1864 på Eidsvoll i forbindelse med 50-års jubileet for 1814. | == Komposisjoner == | ||
Nordraak komponerte sannsynligvis nasjonalsangen høsten 1863 mens han studerte i Berlin, eventuelt i hjemmet i St. Olavs gate. Sangen ble første gang offentlig framført 17. mai 1864 på Eidsvoll i forbindelse med 50-års jubileet for 1814 av et mannskor av 20 sangere fra [[Den Norsk Studentersangforening]], dirigert av [[Johan Didrik Behrens]]. | |||
Rikard Nordraak døde i Berlin av tuberkulose, kun 23 år gammel. Han ble opprinnelig gravlagt der, og 17. mai 1906 ble det reist en bauta på graven hans. I 1925 ble imidlertid levningene flyttet til [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | == Død == | ||
Rikard Nordraak døde i Berlin av [[tuberkulose]], kun 23 år gammel. Han ble opprinnelig gravlagt der, og 17. mai 1906 ble det reist en bauta på graven hans. I 1925 ble imidlertid levningene flyttet til [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | |||
== Minne == | == Minne == |
Sideversjonen fra 7. jul. 2017 kl. 08:24
Rikard Nordraak (født 12. juni 1842 i Christiania, død 20. mars 1866 i Berlin) var komponist, kjent for å ha komponert musikken til den norske nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet», med tekst av hans fetter, Bjørnstjerne Bjørnson (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).
Bakgrgunn
Han fikk ved fødselen navnet Richard Georg Nordraach, men fornorsket selv senere navnet. Han bodde fra 15 år i St. Olavs gate 27 i Christiania, like ved dagens Nordraaks plass. Slekten kom fra en husmannsplass under gården Nordråk ved Randsfjorden i Land. Familien flyttet til Kragerø, hvor faren Georg Marcus Nordraach ble født 14. august 1810. Moren var Carine Tang, født i Danmark 21. februar 1809.
Komposisjoner
Nordraak komponerte sannsynligvis nasjonalsangen høsten 1863 mens han studerte i Berlin, eventuelt i hjemmet i St. Olavs gate. Sangen ble første gang offentlig framført 17. mai 1864 på Eidsvoll i forbindelse med 50-års jubileet for 1814 av et mannskor av 20 sangere fra Den Norsk Studentersangforening, dirigert av Johan Didrik Behrens.
Død
Rikard Nordraak døde i Berlin av tuberkulose, kun 23 år gammel. Han ble opprinnelig gravlagt der, og 17. mai 1906 ble det reist en bauta på graven hans. I 1925 ble imidlertid levningene flyttet til Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Minne
I Oslo ligger Nordraaks plass, med Gustav Vigelands Nordraak-statue fra 1911, i krysset Wergelandsveien – Holbergs gate, tilstøtende til Kristian IVs gate. På Frogner i Oslo ligger Nordraaks gate. Også ellers i landet finnes gater oppkalt etter Nordraak, for eksempel Nordraaks vei i Bærum og Rikard Nordraaks vei i Lørenskog.
Galleri
- Rikard Nordraaks gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Finn Benestad om Nordraak i Norsk biografisk leksikon.
- Om «Ja, vi elsker dette landet» hos Wikipedia .