Rolf Kluge

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 25. jun. 2018 kl. 08:26 av Kallrustad (Samtale | bidrag) (Utdrag, F-merking)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Se også Rolf Kluge (1892–1930).
Rolf Kluge var ansvarlig redaktør i Budstikka i 30 år. Foto fra 1986.

Rolf Kluge (født 27. desember 1923 i Kristiania, død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i Budstikka. Han var utdannet magister i statsvitenskap fra 1957, men hadde allerede vel ti års fartstid som journalist. I sitt yrke gjorde han seg også bemerket som leder i Norsk Redaktørforening fra 1974 til 1978. I tillegg var han kommunepolitiker for Høyre, var engasjert i idretten og som lokalhistoriker—hvor hovedverket var Budstikkas hundreårs-historie.

Oppvekst, krig og etterkrigstid

Kluge var sønn av montør Trygve Kluge (1901–1935) og Marie Olsen (1898–1930), men vokste opp på barnehjemmet GranlyHøvik i Bærum. Han ble boende i kommunen og tok eksamen artium i 1944. Etter Høvik skole gikk han på Stabekk kommunale høyere almenskole til den ble stengt som en del av lærerstriden under krigen; han fullførte på Valler kommunale høyere almenskole. I 1952 ble han valgt som leder i alumnus-klubben Fraternitas Vallerensis etter Victor Hellern.

Kluge var en dyktig løper i Stabæk Idrætsforening. Han var med i en landskamp for det norske friidrettslandslaget mot Danmark i 1946. Der ble han nummer fire på 5000 meter.

Etter NTH-studier og flygerutdannelse havnet Rolf Kluge på sin rette hylle i presseyrket; først i Adresseavisen (1948), så i NRK Trøndelag og Aftenposten (1950).

Kluge studerte også statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, et nytt fag i etterkrigstiden. Han leverte magistergradsoppgave i 1957, nemlig Dannelsen av kretsen i den Norske Hjemmefrontbevegelse juni – august 1941 om Kretsen i Hjemmefrontens Ledelse. I 1970 ble den gitt ut som pocketbok på Universitetsforlaget under navnet Hjemmefrontledelsen tar form: kretsen dannes sommeren 1941.

Etter krigen, i 1948, giftet han seg med Marit Vislie. Hun var datter av høyesterettsadvokat Jon Vislie, som ble henrettet som en del av represaliene etter likvidasjonen av Karl Marthinsen. Ekteparet flyttet inn der kona var fra, i Peder Ankers veiJar. Ekteskapet tok slutt i 1971.

Redaktør

Eksempel på forseggjort notis, 50-årsomtale av tidligere revisorassistent i Bærum kommune.
Foto: 3. september 1977

I 1960 kom han til Budstikka. Han ble også innvalgt i Bærum kommunestyre for Høyre, men satt bare i perioden 1959–1963. I 1961 ble han Budstikkas ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv – blant annet som formann i Norsk Redaktørforening – stod Budstikka Kluges hjerte nærmest. Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren Henry Arthur Herstrøm.

Kluge hadde klokkertro på den lokale forankringen, både på eiersiden og redaksjonelt. Han minnet stadig unge journalister på at den gode notisen var vel så viktig som det fengende førstesideoppslaget. Kluge kom til Budstikka i partipressens tidsalder. Han sørget for at høyreavisen tilpasset seg utviklingen og ble arena for samfunnsdebatt og politikere av alle fargenyanser. Samtidig levnet hans lederartikler aldri tvil om hva Budstikka mente i viktige lokale saker.

I sin periode i Bærum kommunestyre var Kluge også medlem av det kommunale idrettsutvalget, og et par år etter ble han medlem av hovedkomiteen for NM på ski 1965 og NM i friidrett på Nadderud stadion i 1966. Sistnevnte ble arrangert av Idrettslaget Tyrving, og Kluge redigerte medlemsbladet Tyrving-Nytt en kort periode.

Formannsperioden i Norsk Redaktørforening var fra 1974 til 1978. Han kom inn i styret i 1970 og ble nestleder i 1972. Under hans periode ble foreningen profesjonalisert og en generalsekretær ble ansatt. I 1992 var han selv fungerende generalsekretær i noen måneder. Han foreleste om lokalavisjournalistikk på Norsk Journalistskole, og som pensjonist jobbet Kluge med å etablere redaksjonelle stiftelser for å beskytte ulike aviser «mot aksjeeiere uten sans for redaktørplakat og redaksjonell uavhengighet». Arbeidet ble oppsummert i notatet Stiftelser til styrking av redaktørinstituttet i norske aviser (Institutt for Journalistikk, 1994).

Han var en aktiv skribent også som pensjonist. I 1998 skrev Kluge historien om Asker og Bærums Budstikke til avisens 100-årsjubileum. Det var hans definitive hovedverk som lokalhistoriker. Andre verk er Malurtaasen vel 1914–1964—den første jubileumshistorikken om Malurtåsen i Bærum—Voll vel 1914–1964, Lions Club Sandvika 1956–1981 og de såkalte billedkavalkadene Bærum i går og i dag (1970) og Asker før og nå (1971, sammen med andre).

Etter skilsmissen i 1971 giftet Rolf Kluge seg på nytt med Dagbladet-journalisten Harriet Eide.

Kilder


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Rolf Kluge er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.