Rolf Rynning Eriksen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
 
(34 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Rolf Rynning Eriksen]]''' (født 1. november 1911 i [[Trondheim|Trondhjem]], død 7. mars 1994) var offiser med oppnådd grad som [[generalløytnant]]. Han stod sentralt i den militære motstandskampen i Norge under okkupasjonen, og hadde etter krigen en rekke viktige posisjoner i den norske og de allierte militære styrker. Hans lenge ukjente forhold til [[Nasjonal Samling]] (NS) har dannet utgangspunkt for en historikerkontrovers, som både berører hans rolle som motstandsmann og hans posisjon som forvalter av okkupasjonshistorien. Det siste gjelder hans stilling som sjef for [[Forsvarets krigshistoriske avdeling]] og seinere som forskningsleder ved [[Hjemmefrontmuseet]].
'''Rolf Rynning Eriksen''' (født 1. november 1911 i [[Trondheim|Trondhjem]], død 7. mars 1994) var offiser, [[generalløytnant]], sønn av [[oberstløytnant]] Harald Andreas Eriksen (1881-1968) og Helene Rynning (1890-1979).  


== Bakgrunn og familie ==
Han var sønn av [[oberstløytnant]] [[Harald Andreas Eriksen (1881–1968)|Harald Andreas Eriksen]] (1881-1968) og [[Helene Rynning (1890–1979)|Helene Rynning]] (1890-1979).
Rynning Eriksen ble i 1939 gift med [[Inger Karine Ranke]] (f. 1915), datter av forrådssjef i [[NSB]] [[Georg Fredrik Rasmussen (1880–1949)|Georg Fredrik Rasmussen]] (1880-1949) og [[Margit Johanne Rasmussen (1880–1929)|Margit Johanne Aas]] (1880-1929).
== Utdannelse og militær karriere ==
Eriksen var student i [[1930]], tok eksamen ved [[Trondheims Handelsgymnasium]] [[1932]] og ble offiser fra [[Krigsskolen]] i [[1934]]. Han tok den [[Den militære høyskole|Militære høyskole]] [[1938]], Senior Officers’ School i England [[1947]] og NATO Defence College, Paris [[1953]].  
Eriksen var student i [[1930]], tok eksamen ved [[Trondheims Handelsgymnasium]] [[1932]] og ble offiser fra [[Krigsskolen]] i [[1934]]. Han tok den [[Den militære høyskole|Militære høyskole]] [[1938]], Senior Officers’ School i England [[1947]] og NATO Defence College, Paris [[1953]].  


I 6. bind av ''Norge i krig'', «Hjemmefront» (Oslo 1987) av Arnfinn Moland og Ivar Kraglund, s. 75, omtales Eriksen som ''motstandspioner fra 1940'', men dette er slett ikke i overensstemmelse med Lars Borgersruds mere troverdige, arkivalsk begrunnete opplysninger presentert i en seminarrapport ved Univ. i Bergen allerede i mars 1998 (utgitt mere utførlig i artikkelen «Miliære veivalg 1940–1945» året etter) og i de to bindene av ''Den norske militærfascismens historie'' av 2010/2012. Sistnevnte verk, bind II, s. 125: «Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene. / Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisersgranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet.» Og s. 126: «Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden, på tross av at det var kjent i Erstatningsdirektoratet. Der ble imidlertid dokumentene fjernet av politiinspektør [[Lars L’Abée-Lund]]. Eriksens vita har mye til felles med Jens Henrik Nordlies. De var begge i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp [[Milorg]] i samarbeid med dennes nye dynamiske sjef [[Jens Christian Hauge]]. Begge kom til å høre til hans indre krets av sosialdemokratisk orienterte offiserer etter krigen.» ([[Jens Henrik Throne Nordlie]] hadde - ifølge Store norske leksikons artikkel om ham - vært «medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) fra 1933, og i en kort periode fungerende sjef for [[Hirden]].» I sin bok «Konspirasjon og kapitulasjon» av 2000 skriver Borgersrud i ''pocketutgaven'' av 2010, s. 361, om Jens Henrik Nordlie og Rolf Rynning Eriksen: «Bare to av de tidligere NS-offiserene lyktes faktisk, ved hjelp av naive og velvillige historikere, senere å omskape seg til virkelige motstandshelter og endog motstandshistorikere.»)
Hans militære karriere for øvrig var som følger:
 
''Før krigen''
 
*Løytnant ved [[5. Divisjon]] [[1934]]-[[1939]]
*Aspirant til [[Generalstaben]] 1939-40,  
 
''Under krigen''
*Adjutant for generalmajor [[Jacob Ager Laurantzon]] ved [[5. divisjon]] i Trondheim 1940. Om morgenen 9. april 1940 var Rynning Eriksen vakthavende offiser på divisjonskontoret, og fikk som sådan i oppdrag av general Laurantzon å stå å stå for overgivelsen av byen.
*Ved [[Hjemmestyrkenes sentralledelse]] [[1941]]-[[1944]], og ble [[Kaptein (Forsvaret)|kaptein]] [[1944]].
*Sjef for operasjonskontor MI IV i [[Stockholm]] [[1944]]-[[1945]]
 
''Etter krigen''  
*Ved [[Distriktskommando Østlandet]] [[1945]]-[[1946]]. Han ble [[major]] og stabssjef 1946.  
*Stabssjef i [[Tysklandsbrigaden]] [[1947]]-[[1948]]. Nestkommanderende ved en infanteribataljon i [[Tysklandsbrigaden]] [[1951-1952]]. Han ble [[oberstløytnant]] [[1952]].
*Stabssjef i [[1. Divisjon]] [[1952]]-[[1953]].  
*[[Oberst]] og sjef for [[Brigaden i Nord-Norge]] i [[1956]].  
*Stabssjef hos sjefen for de allierte landstridskreftene i Norge i [[1958]].
*[[Generalmajor]] og nestkommanderende for [[Hæren]] [[1961]].
*Sjef for de allierte landstridskrefter i Sør-Norge.  
*Stabssjef i Forsvarsstaben i [[1968]].
*[[Generalløytnant]] og stabssjef ved [[Forsvarets overkommando]] [[1970]].  
*Kommandant på [[Fredriksten festning]] fra 1. september [[1972]] til 30. november [[1976]].  
 
Ellers kan nevnes at han var sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling (xxxx-xxxx). Etter oppnådd pensjonsalder var Rynning Eriksen engasjert ved [[Hjemmefrontmuseet]] som forskningsleder.


Eriksen var løytnant ved [[5. Divisjon]] [[1934]]-[[1939]], aspirant til [[Generalstaben]] 1939-40, om morgenen 9. april 1940 vakthavende offiser på divisjonskontoret i Trondheim, da han fikk i oppdrag av generalmajor [[Jacob Ager Laurantzon]] (hvis ''adjutant'' han var) om å stå for overgivelsen, ved Hjemmestyrkenes sentralledelse [[1941]]-[[1944]], og ble [[kaptein]] [[1944]]. Han var sjef for operasjonskontor MI IV i [[Stockholm]] [[1944]]-[[1945]] og ved [[Distriktskommando Østlandet]] [[1945]]-[[1946]]. Han ble [[major]] [[1946]], var stabssjef [[1946]] -[[1952]], stabssjef i [[Tysklandsbrigaden]] [[1947]]-[[1948]], nestkommanderende i en infanteribataljon i [[Tysklandsbrigaden]] i [[1951]]-[[1952]]. Han ble [[oberstløytnant]] [[1952]], stabssjef i [[1. Divisjon]] [[1952]]-[[1953]], [[oberst]] og sjef for [[Brigaden i Nord-Norge]] i [[1956]]. Han ble stabssjef hos sjefen for de allierte landstridskreftene i Norge i [[1958]], og i [[1961]] ble han [[generalmajor]] og nestkommanderende for [[Hæren]], og sjef for de allierte landstridskrefter i Sør-Norge. Han ble stabssjef i Forsvarsstaben i [[1968]], [[generalløytnant]] og stabssjef ved [[Forsvarets overkommando]] i [[1970]]. Han var kommandant på [[Fredriksten festning]] fra 1. september [[1972]] til 30. november [[1976]]. Han var sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling. Etter oppnådd pensjonsalder var han engasjert ved [[Hjemmefrontmuseet]] som forskningsleder. (Ovennevnte generalmajor Laurantzon [1878-1955] var far til NS-landbruksminister Trygve Dehli Laurantzon [[https://no.m.wikipedia.org/wiki/Trygve_Dehli_Laurantzon]] [1903 Kra.-1975]: se [[Vidkun Quislings andre regjering]].)
== Overraskende NS-medlemskap ==
I 6. bind av ''Norge i krig. Hjemmefront''<ref>Kraglund, I. og Moland, A. 1987:75.</ref> omtales Eriksen som ''motstandspioner fra 1940''. Det vakte ikke minst derfor oppsikt da historikeren [[Lars Borgersrud]] i 1998 avdekket at Rynning Eriksen hadde vært medlem av NS fra 1940 eller tidligere.<ref>Presentert i en seminarrapport ved Universitet i Bergen  i mars 1998. publisert i mer utførlig form året etter, jf. Borgersrud, L. 1999.</ref> Borgersrud har utdypet sitt syn på dette blant annet i de to bindene av ''Den norske militærfascismens historie''.<ref>Borgersrud, L. 2010 og 2012.</ref> I det sistnevnte verk, bind II, oppsummerer Borgersrud sine funn som følger:
:«Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene [...] Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisersgranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet [...] Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden, på tross av at det var kjent i Erstatningsdirektoratet. Der ble imidlertid dokumentene fjernet av politiinspektør [[Lars L’Abée-Lund]]. Eriksens vita har mye til felles med Jens Henrik Nordlies.<ref>[[Jens Henrik Throne Nordlie]] hadde vært medlem av NS fra 1933, og var i en kort periode fungerende sjef for [[Hirden]], se [https://snl.no/.search?utf8=%E2%9C%93&query=Jens+Henrik+Throne+Nordlie ''Store norske leksikon''.]</ref> De var begge i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp [[Milorg]] i samarbeid med dennes nye dynamiske sjef [[Jens Christian Hauge]]. Begge kom til å høre til hans indre krets av sosialdemokratisk orienterte offiserer etter krigen.»<ref>Borgersrud, L. 2012:125-126.</ref>


Rynning Eriksen ble i 1939 gift med Inger Karine Ranke, f. 8. mai 1915, datter av forrådssjef i [[NSB]] Georg Fredrik Rasmussen (1880-1949) og Margit Johanne Aas (1880-1929), som i et tidligere ekteskap (eller snarere utenomekteskapelig forhold?) også hadde sønnen Gunnar ''Ranke'' (1911-73, begravet i Råel kirkegård i Sem ifølge sveaas.net, vel identisk med Søndre Slagen kirkegård på Råel: se [[Slagen kirke og kirkegård]]), som vel må ha vært identisk med Gunnar Stoll Ranke (Berge) (22.  aug. 1911 Fana, Bergen-1973 ''Tønsberg''), sønn av Anton Berge (25. april 1873 Kvæfjord, Troms-) - som synes å være identisk med [[Anton Berge (1873–1934)]]. De bodde i [[Bærum]] og er begravet på [[Haslum kirkegård]].
== Referanser ==
<references/>


==Kilder:==
==Kilder og litteratur==
*{{Hbr1-1|pf01063300006607|Rolf Rynning Eriksen}}.
*Fredriksten kommandantskap
*Fredriksten kommandantskap
*Aftenposten 7. mars 1994.
*Aftenposten 7. mars 1994.
Linje 16: Linje 49:
*DIS-Norge gravminnedatabase.  
*DIS-Norge gravminnedatabase.  
* Lars Borgersrud: «Vi er jo et militært parti» (2010), ''Den norske militærfascismens historie I'' og «Like gode nordmenn?» (2012), ''Den norske militærfascismens historie II''.  
* Lars Borgersrud: «Vi er jo et militært parti» (2010), ''Den norske militærfascismens historie I'' og «Like gode nordmenn?» (2012), ''Den norske militærfascismens historie II''.  
* Lars Borgersrud: «Konspirasjon og kapitulasjon • Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940» (Forlager Oktober AS, Oslo 2000. Første pocketutgave 2010).  
* Lars Borgersrud: «Konspirasjon og kapitulasjon • Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940» (Forlaget Oktober AS, Oslo 2000. Første pocketutgave 2010).  
* Lars Borgersrud: «Militære veivalg 1940–1945 • En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen», i: «I krigens kjølvann • Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid» (1999), s. 149-226, redigert av Stein Ugelvik Larsen - se s. 187-190, hvor Rolf Rynning Eriksen omtales i sin sammenheng med Milorg og Stay behind, Jens Henrik T. Nordlie og Jens Christian Hauge (s. 190: «Eriksen var som Nordlie i den lille gruppen av offiserer som Hauge ønsket inn i eller knyttet til Stay behind-apparatet i 1948. Mønsteret avtegner seg: Hauge som den politiske drivkraft og beskytter, Eriksen som den militære operatør og Nordlie som den grå eminense med næringslivskontakter.»): http://larsborgersrud.no/boker/militare_veivalg.pdf
* Lars Borgersrud: «Militære veivalg 1940–1945 • En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen», i: «I krigens kjølvann • Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid» (1999), s. 149-226.


{{Startboks}}
{{Startboks}}
Linje 36: Linje 69:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. okt. 2023 kl. 19:59

Rolf Rynning Eriksen (født 1. november 1911 i Trondhjem, død 7. mars 1994) var offiser med oppnådd grad som generalløytnant. Han stod sentralt i den militære motstandskampen i Norge under okkupasjonen, og hadde etter krigen en rekke viktige posisjoner i den norske og de allierte militære styrker. Hans lenge ukjente forhold til Nasjonal Samling (NS) har dannet utgangspunkt for en historikerkontrovers, som både berører hans rolle som motstandsmann og hans posisjon som forvalter av okkupasjonshistorien. Det siste gjelder hans stilling som sjef for Forsvarets krigshistoriske avdeling og seinere som forskningsleder ved Hjemmefrontmuseet.

Bakgrunn og familie

Han var sønn av oberstløytnant Harald Andreas Eriksen (1881-1968) og Helene Rynning (1890-1979).

Rynning Eriksen ble i 1939 gift med Inger Karine Ranke (f. 1915), datter av forrådssjef i NSB Georg Fredrik Rasmussen (1880-1949) og Margit Johanne Aas (1880-1929).

Utdannelse og militær karriere

Eriksen var student i 1930, tok eksamen ved Trondheims Handelsgymnasium 1932 og ble offiser fra Krigsskolen i 1934. Han tok den Militære høyskole 1938, Senior Officers’ School i England 1947 og NATO Defence College, Paris 1953.

Hans militære karriere for øvrig var som følger:

Før krigen

Under krigen

Etter krigen

Ellers kan nevnes at han var sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling (xxxx-xxxx). Etter oppnådd pensjonsalder var Rynning Eriksen engasjert ved Hjemmefrontmuseet som forskningsleder.

Overraskende NS-medlemskap

I 6. bind av Norge i krig. Hjemmefront[1] omtales Eriksen som motstandspioner fra 1940. Det vakte ikke minst derfor oppsikt da historikeren Lars Borgersrud i 1998 avdekket at Rynning Eriksen hadde vært medlem av NS fra 1940 eller tidligere.[2] Borgersrud har utdypet sitt syn på dette blant annet i de to bindene av Den norske militærfascismens historie.[3] I det sistnevnte verk, bind II, oppsummerer Borgersrud sine funn som følger:

«Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene [...] Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisersgranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet [...] Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden, på tross av at det var kjent i Erstatningsdirektoratet. Der ble imidlertid dokumentene fjernet av politiinspektør Lars L’Abée-Lund. Eriksens vita har mye til felles med Jens Henrik Nordlies.[4] De var begge i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye dynamiske sjef Jens Christian Hauge. Begge kom til å høre til hans indre krets av sosialdemokratisk orienterte offiserer etter krigen.»[5]

Referanser

  1. ↑ Kraglund, I. og Moland, A. 1987:75.
  2. ↑ Presentert i en seminarrapport ved Universitet i Bergen i mars 1998. publisert i mer utførlig form året etter, jf. Borgersrud, L. 1999.
  3. ↑ Borgersrud, L. 2010 og 2012.
  4. ↑ Jens Henrik Throne Nordlie hadde vært medlem av NS fra 1933, og var i en kort periode fungerende sjef for Hirden, se Store norske leksikon.
  5. ↑ Borgersrud, L. 2012:125-126.

Kilder og litteratur

  • Rolf Rynning Eriksen i Historisk befolkningsregister.
  • Fredriksten kommandantskap
  • Aftenposten 7. mars 1994.
  • Minneord i Asker og Bærums Budstikke 22. mars 1994
  • DIS-Norge gravminnedatabase.
  • Lars Borgersrud: «Vi er jo et militært parti» (2010), Den norske militærfascismens historie I og «Like gode nordmenn?» (2012), Den norske militærfascismens historie II.
  • Lars Borgersrud: «Konspirasjon og kapitulasjon • Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940» (Forlaget Oktober AS, Oslo 2000. Første pocketutgave 2010).
  • Lars Borgersrud: «Militære veivalg 1940–1945 • En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen», i: «I krigens kjølvann • Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid» (1999), s. 149-226.


Forgjenger:
 Leif Crawford Rolstad  		Kommandant på Fredriksten festning
 Etterfølger:
 Ingebrigt Solum 
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rolf_Rynning_Eriksen&oldid=1938141»