Samer: Forskjell mellom sideversjoner
m (Litt mer tekst med lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Same slavgga.jpg|Det samiske flagget}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Same slavgga.jpg|Det samiske flagget}} | ||
'''[[Samer]]''' (nordsam.: sámit, sápmelaččat; lulesam.: sáme, sábmelattja; sørsam.: saemieh | '''[[Samer]]''' ({{nordsam.}}: ''sámit'', ''sápmelaččat''; {{lulesam.}}: ''sáme'', ''sábmelattja''; {{pitesam.}} ''sámeh''; {{sørsam.}}: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude> | ||
Kriteriet for å regnes som same i Norge er todelt: Man må oppfatte seg selv som same, og minst en av oldeforeldrene må ha hatt samisk som morsmål. Dersom man velger å registrere seg som same oppnås stemmerett ved [[Sametinget|sametingsvalg]]. Sametinget ble etablert i [[1989]]. | Kriteriet for å regnes som same i Norge er todelt: Man må oppfatte seg selv som same, og minst en av oldeforeldrene må ha hatt samisk som morsmål. Dersom man velger å registrere seg som same oppnås stemmerett ved [[Sametinget|sametingsvalg]]. Sametinget ble etablert i [[1989]]. | ||
[[Samiske språk]] | <onlyinclude>Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom [[1900-tallet]] og i vårt århundre. Den [[6. februar]] er siden [[1992]] [[Samefolkets dag]], og denne feires som nasjonaldag. «[[Sámi soga lávlla]]», skrevet av [[Isak Saba]] og trykt i [[Anders Larsen]]s avis ''[[Sagai Muittalægje]]'' i 1906 har siden [[1986]] vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble [[det samiske flagget]] innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i [[samedrakt]]ene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.</onlyinclude> | ||
[[Samiske språk]] inkluderer en rekke samiske dialekter og skriftspråk. Språket har i Norge status som offisielt språk i [[forvaltningsområdet for samisk språk]]. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
[[Kategori:Samer| ]] | [[Kategori:Samer| ]] | ||
[[kategori:urfolk og nasjonale minoriteter]] | |||
{{f1}} |
Sideversjonen fra 9. jan. 2014 kl. 11:17
Mal:Thumb høyre Samer (Mal:Nordsam.: sámit, sápmelaččat; Mal:Lulesam.: sáme, sábmelattja; Mal:Pitesam. sámeh; Mal:Sørsam.: saemieh; tidl. norske betegnelser lapper eller finner) er ei folkegruppe med status som urfolk. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige Skandinavia og det nordvestlige Russland. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker.
Kriteriet for å regnes som same i Norge er todelt: Man må oppfatte seg selv som same, og minst en av oldeforeldrene må ha hatt samisk som morsmål. Dersom man velger å registrere seg som same oppnås stemmerett ved sametingsvalg. Sametinget ble etablert i 1989.
Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom 1900-tallet og i vårt århundre. Den 6. februar er siden 1992 Samefolkets dag, og denne feires som nasjonaldag. «Sámi soga lávlla», skrevet av Isak Saba og trykt i Anders Larsens avis Sagai Muittalægje i 1906 har siden 1986 vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble det samiske flagget innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i samedraktene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.
Samiske språk inkluderer en rekke samiske dialekter og skriftspråk. Språket har i Norge status som offisielt språk i forvaltningsområdet for samisk språk.
Kilder
- Leksikon:Samer fra Norsk historisk leksikon
- Samer i Store norske leksikon
|