Sandflesa (Sanna)

Sandflesa (tidligere Sandflæsen) er et sagnsted ved Træna kommune, Nordland. Sandflesa beskrives som en banke eller liten øy som ligger langt til havs vest for Sanna. Men Sandflesa er vanskelig å finne, for den kan forsvinne i havet, og flytter seg også fra sted til sted. På Sandflesa finnes det fiskerike kyster og overflod av sjøfugl, skjell og andre herligheter. Det vokser også næringsrike planter der.

Myte

Utdypende artikkel: Tuftefolket paa Sandflæsen

I gamle dager hørte Sandflesa til en rik bonde på Helgeland. På Sandflesa hadde bonden oppført en stor og utstyrt rorbu til ly for uvær under sommerfiske til havs. Bonden hadde to sønner. Hans Nikolai var eldst, og var en slett og grådig mann. Lyk-Anders var på sin side glad til sinns.

Da bonden døde, fór Hans Nikolai og Lyk-Anders ut til Sandflesa for å hente etterlatte fiskeredskaper. Men Hans Nikolai hadde baktanker med reisen. Da det led mot kveld, sa Hans Nikolai at det bygget opp til uvær, og mente at de burde overnatte på Sandflesa til neste morgen. Lyk-Anders kunne ikke forstå at det skulle bli uvær, men da Hans Nikolai klaget over at han var trett, lot Lyk-Anders seg overtale.

Da Lyk-Anders våknet, så han at både broren og båten var vekk. Bare en nistebomme, et anker og forskjellige småting lå igjen. Først da han gikk opp i høyden på Sandflesa, kunne Lyk-Anders i det fjerne skimte båten som en prikk som nærmet seg land. Lyk-Anders forstod ikke meningen med dette, men regnet med at Hans Nikolai snart ville komme tilbake. Men ukene gikk, og Lyk-Anders innså slutt at broren med vilje hadde forlatt ham. Ved innlandet hadde Hans Nikolai kullseilt båten, og fortalte at Lyk-Anders hadde druknet under forliset. Dermed kunne Hans Nikolai alene tiltre arven etter faren.

På Sandflesa skaffet Lyk-Anders seg mat ved å skyte sjøfugl med børsen som han alltid bar med seg. Han fisket også fra en flåte som han laget av en hjell som stod på flesa. Ellers fordrev Lyk-Anders tiden ved å sanke rekved, skjell og sløke. Han hadde også rorbuen å bo i. Lyk-Anders led ingen nød på Sandflesa, men det ble ensomme dager. Mot høsten så Lyk-Anders at en båt ikke befant seg lang fra flesa. Han festet straks et plagg til en stang som han viftet med, men fiskerne trodde at det var tuftefolk, og rodde i all hast tilbake mot innlandet.

Det ble julaften. Lyk-Anders satt i rorbuen da han hørte fiolinmusikk fra havet. Han gikk ut i mørket, og så en lysende nordlandsjekt som nærmet seg Sandflesa. Lyk-Anders hadde aldri sett en så stor jekt før. Den hadde svære råseil, som syntes å være av silke, og nydelig tauverk. Jekten var full av blåkledte småfolk. Men ved roret stod det en kvinne som var pyntet som brud. Hun var prektig som en dronning, for hun bar krone og kostbare klær. Lyk-Anders kunne se at hun var menneske. Da jekten gled inn mot stranden, sprang Lyk-Anders etter børsen, før han klatret opp på fiskehjellen. Derfra kunne han følge alt som skjedde i rorbuen.

(Fortsetter)

Historie

Sandflesa kjennes gjennom en eldre vise fra Helgeland. Opplysninger om Sandflesa fikk Peter Christen Asbjørnsen fra P. Schmidt, som også hadde opplyst ham om «Skarvene fra Udrøst», og fra Ivar Aasen. Asbjørnsens nedtegnelse ble først inntatt i Juletræet (1851). Deretter dukket den opp i bind II 1 (1859) og i bind III (1870) av Norske Huldre-eventyr og Folkesagn. Sagnet går hos Asbjørnsen under navnet «Tuftefolket paa Sandflæsen».

Nordlandsfiskere har berettet om latter og støy, spill og dans og hamring og dundring fra storhavet. De har også funnet bygg i fiskebuker og kornstrå som er festet til roret når de har fisket der ute. Men ingen kunne si at han hadde sett en levende sjel, skrev Asbjørnsen.

Det er uvisst om navnet Sandflesa er avledet fra ordet sand eller navnet Sande (Sanna). Det er også uvisst om sagnets opprinnelse kan forbindes med Trænbanken, som er en fiskerik banke langt vest for Sanna. Sagnet har likhet med «Skarvene fra Udrøst» og med et liknende huldreland i Vestfjorden.

Se også

• Utrøst

Litteratur

• Asbjørnsen, P. Chr. 1851. Juletræet for 1851 Christiania: Dzwonkowskis Forlag. Mal:Bokhylla
• Asbjørnsen, P. Chr. 1870. Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn Christiania: [eget forlag]. Mal:Bokhylla
• Asbjørnsen, P. Chr. & Jørgen Moe 1964, ved Trygve Knudsen. Norske folke- og huldre eventyr i utvalg etter originaltekster 1852 og 1870 Oslo: Universitetsforlaget. Mal:Bokhylla