Sandflesa (Sanna)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 19. feb. 2018 kl. 15:54 av Andreas Mar-Nor (samtale | bidrag) (Ny.)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Sandflesa (tidligere Sandflæsen) er et sagnsted som ligger langt til havs vest for Sanna i Træna kommune, Nordland. Sandflesa beskrives som den deiligste øy med overflod av fisk, vilt og sjøfugl, foruten frodige åkre og fiolinmusikk. Sandflesa må regnes som Sannas utmark inntil andre opplysninger foreligger.

Myte

Sandflesa er en sandbanke eller øy som ligger langt til havs vest for Sanna. Men Sandflesa er vanskelig å finne, for den kan forsvinne i havet, og flytter seg også fra sted til sted. På Sandflesa finnes det fiskerike kyster og overflod av sjøfugl, skjell og andre herligheter. Gresset er så grønt som ingen før har sett, og åkrene bugner av korn. Nordlandsfiskere har berettet om latter og støy, spill og dans og hamring og dundring fra storhavet. De har også funnet bygg i fiskebuker og kornstrå som er festet til roret når de har fisket der ute. Men ingen kunne si at han hadde sett en levende sjel.

Historie

Sandflesa kjennes gjennom en eldre vise fra Helgeland. Opplysninger om Sandflesa fikk Peter Christen Asbjørnsen fra P. Schmidt, som også hadde opplyst ham om «Skarvene fra Udrøst», og fra Ivar Aasen.[1] Asbjørnsens nedtegnelse ble først inntatt i Juletræet (1851). Deretter dukket den opp i bind II 1 (1859) og i bind III (1870) av Norske Huldre-eventyr og Folkesagn. Sagnet går hos Asbjørnsen under navnet «Tuftefolket paa Sandflæsen».

Det er uvisst om navnet Sandflesa er avledet fra ordet sand eller navnet Sande (Sanna). Det er også uvisst om sagnets opprinnelse kan forbindes med Trænbanken, som er en fiskerik banke i havet vest for Sanna. Sagnet har likhet med «Skarvene fra Udrøst» og med et liknende huldreland i Vestfjorden.

Se også

Referanser

  1. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Asbjørnsen & Moe 1964 p 187

Litteratur