Sanna (Træna gnr. 4): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 72: | Linje 72: | ||
== Bruk == | == Bruk == | ||
=== Bruk før 1838 === | === Bruk før 1838 === | ||
{| class="wikitable | Fra [[1838]] er det vanskelig å følge bruk og brukere bakover i tid. Grunnen er at Sanna etter alt å dømme ikke hadde faste bruksgrenser. Isteden synes brukene å ha hatt faste bøl med variabel mengde bygslet jord. Mens gårdens bruk var foranderlige, hadde gården som sådan alltid åtte vågers landskyld. | ||
{| class="wikitable" | |||
|- | |- | ||
! Brukere i 1647 !! Brukere i 1665 !! Brukere i 1701 !! Brukere i 1723 | ! Brukere i 1647 !! Brukere i 1665 !! Brukere i 1701 !! Brukere i 1723 | ||
|- | |- | ||
| Jon (4 [[pund]]) || || Ole Nilssen || | | Jon (4 [[pund]]) || || Ole Nilssen || | ||
|- | |- | ||
| Nils Nilssen (4 p.) || || Ole Persen || | | Nils Nilssen (4 p.) || || Ole Persen || | ||
|- | |- | ||
| Nils Olsen (4 p.) || || Jens Nilssen || | | Nils Olsen (4 p.) || || Jens Nilssen || | ||
|- | |- | ||
| Nils Persen (4 p.) || || Nils Jenssen || | | Nils Persen (4 p.) || || Nils Jenssen || | ||
|- | |- | ||
| Per Anderssen (3,5 p.) || || Anders Gregussen || | | Per Anderssen (3,5 p.) || || Anders Gregussen || | ||
|- | |- | ||
| Jens Durup (0,5 p.) || || Per Erlandsen || | | Jens Durup (0,5 p.) || || Per Erlandsen || | ||
|- | |- | ||
| Tor (2 p.) || || Erland Persen || | | Tor (2 p.) || || Erland Persen || | ||
|- | |- | ||
| Per Hanssen (2 p.) || || || || Gabriel Anderssen || | | Per Hanssen (2 p.) || || || | ||
|} | |||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! Brukere i 1769 !! Brukere i 1786 !! Brukere i 1788-90 !! Brukere i 1801 !! Brukere i 1838 | |||
|- | |||
| '''Jon Gabrielsen''' || '''Iver Jonsen (0-1-18)''' || || '''Iver Jonsen''' || '''Bruk nr. 1: Anders Iversen (1-1-0)''' | |||
|- | |||
| || '''Jens Haagensen (0-1-6)''' || || '''Jens Haagensen''' || '''Bruk nr. 2: Kristoffer Jakobsens''' ettermann '''(0-2-0)''' | |||
|- | |||
| || || '''Gabriel Jonsen (0-2-0)''' || '''Gabriel Jonsen''' || '''Bruk nr. 3: Jon Gabrielsen (0-2-0)''' | |||
|- | |||
| || || || '''Ole Eilifsen''' || '''Bruk nr. 4: Per Olsen (0-2-0)''' | |||
|- | |||
| '''Hans Gabrielsen†''' || '''Gabriel Hanssen (0-1-6)''' || || '''Per Eilifsen''' || '''Bruk nr. 5: Hans Eilifsen (0-2-0)''' | |||
|- | |||
| || || || || Bruk nr. 6: Baldvin Danielsen (0-2-0) | |||
|- | |||
| '''Eilif Persen''' || '''Benoni Jonsen (1-1-0) || || '''Benjamin Benonissen''' || '''Bruk nr. 7: Bent Benjaminsen (0-2-0)''' | |||
|- | |||
| || || || || Bruk nr. 8: Tobias Anderssen (0-1-18) | |||
|- | |||
| || || || || Bruk nr. 9: Evert Benjaminsen (0-1-18) | |||
|- | |||
| || || || || Bruk nr. 10: Aleksander Henriksen (0-1-18) | |||
|- | |||
| || || || || Bruk nr. 11: Elias Israelsen (0-1-10) | |||
|- | |||
| || || || || Bruk nr. 12: Jakob Johansen (0-1-8) | |||
|- | |||
| '''Kristen Persen''' || || '''Daniel Jakobsen (0-2-0)''' || '''Daniel Jakobsen''' || | |||
|- | |||
| Anders Anderssen || || || || | |||
|- | |||
| Gabriel Anderssen || || || || | |||
|- | |||
| Erland Gregussen || || || || | |||
|- | |||
| Melchior Hanssen || || || || | |||
|- | |||
| Ole Olsen || || || || | |||
|- | |||
| Abraham Villassen || || || || | |||
|- | |||
| || Anna Jonsdatter (0-1-18) || || || | |||
|- | |||
| || Jens Jørgensen (0-1-18) || || || | |||
|- | |||
| || Johannes Olsen (0-2-12) || || || | |||
|- | |||
| || Anders Persen (0-2-0) || || || | |||
|- | |||
| || || Ole Jonsen (0-1-18) || || | |||
|- | |||
| || || Kristen Persen (...) || || | |||
|- | |||
| || || || Kristen Eilifsen || | |||
|- | |- | ||
| || || || || | | || || || Ole Larssen || | ||
|- | |- | ||
| || || || || | | || || || Ole Sjursen || | ||
|} | |} | ||
Vanlig skrift: ikke plassérbar på bestemt bruk. Fet skrift: slektskap mellom brukere. | |||
=== Dagens bruk === | === Dagens bruk === |
Sideversjonen fra 23. okt. 2017 kl. 04:56
Sanna | |
---|---|
Fra venstre sees fjellene Gia, Gumpen, Saufjellet, Mjåtinden, Breitinden og Trænstaven. Foran Saufjellet sees Kjølen med Kirkehellaren. Bildet er tatt på Husøya | |
Alt. navn: | Sande |
Fylke: | 18 Nordland |
Kommune: | 1835 Træna |
Gnr.: | 4 |
Sanna (også Sande, av gno. m. pl. Sandar; oppr. Træna, av gno. Þriðna)[1] er en gård i Træna kommune, Nordland. Gården omfatter øyen Sanna samt omliggende holmer og skjær. Sanna har hatt bosetning i 9.000 år, og er således et rikt arkeologisk funnsted. Sanna er kjent for hustufter fra stenalderen, for Kirkehellaren og for fjellet Trænstaven, som er et viktig landemerke langs nordfarleden. Øyens bebyggelse kalles Sannagården, som fra gammel tid er vært tett bebygget og befolket. Mens Sanna før var et mellomviktig sted langs Helgelandskysten, har øyen mistet innbyggere til Husøya som følge av nedgang i fiskeriene. Gården hørte frem til 1950-årene til Husbygodset.
Arkeologi
Historie
Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene nevner Sanna, Husøya og Ærøya blant gårdene som erkebispestolen i Nidaros eiet i Hålogaland: «Af Sandom j Thridnom, viij spon, bygt fire lx fisk oc iiij spon smør. Faller her landvordhor», det vil si «Av Sande i Træna, 8 spann, bygslet for 60 fisker og 4 spann smør. Det må her betales landvarde».[2]
I folketellingen 1801 er Sanna oppført med 78 innbyggere.
Husbygodset kunngjorde i 1837 fredlysning som forbød uvedkommende å sanke og jakte på Sanna samt flere andre gårder i Træna.[3]
- Underskrevne, som nærværende Eier af Trænens Godset med alt Underliggende i Lurøe Præstegjeld, Rødøe thinglag, erklærer herved Fredlysning over dette Gods med Tilhørende, nemlig Gaarden Huusøen, Sanna, Erøen, Hikkelen, Rødskjærholmen, Nord og Sør-Sandøen samt [Lovunden?], hvilke Gaarde med underliggende Øer, Holme og Skjær, herved fredlyses for al Slags uberettiget Jagen, det være sig paa Søe eller Sand, enten efter Kobbe, Fugle og Fugleæg - eller hvilkensomhelst Andet, der lovlig maatte tilhøre disse Eiendomme med deres underliggende Strande, Øyer og Holme, og forbeholdes min lovlige Ret til Enhver, der uden min Tilladelse maatte antræffes i eller overbevises om saadan ulovlig Jagen, til Anholdelse, Ansvar og Skadeserstatning, efter befindende Omstændigheder samt Lovgivningens Medhold. Huusbye den 29. September 1837. Paa min Moders Vegne, Enke A.C. [...] Christensen. Jacob F. Christensen
Slekter
Samtidig som Sanna i flere hundreår er vært tett befolket, finnes det en håndfull slekter som har hatt lang og stor utbredelse på brukene.
På 1700-tallet var Gabriel Jonsen (skifte 1744) en av Sannas brukere. Etterslekten finnes i alle fall på bruk nr. 1-4 og 9-11, noe som følgende oversikt viser.
- Gabriel Jonsen, bruker på ukjent bruk
- Jon Gabrielsen, bruker på ukjent bruk
- Iver Jonsen, bruker på ukjent bruk
- Anders Iversen, bruker på bruk nr. 1
- Jakob Anderssen, bruker på bruk nr. 1
- Israeline Andersdatter, brukerkone på bruk nr. 10
- Gregus Iversen, bruker eller innerst på ukjent bruk
- Johan Gregussen, bruker på bruk nr. 2
- Ole Johansen, bruker på bruk nr. 2
- Jakobina Johansdatter, innerstkone på bruk nr. 2
- Julianna Johansdatter, brukerkone på bruk nr. 9
- Elomine Johansdatter, brukerkone på bruk nr. 11
- Johan Gregussen, bruker på bruk nr. 2
- Anders Iversen, bruker på bruk nr. 1
- Gabriel Jonsen, bruker på bruk nr. 3
- Jon Gabrielsen, bruker på bruk nr. 3
- Benjamin Jonsen, bruker på bruk nr. 4
- Hanna Benjaminsdatter, brukerkone på bruk nr. 4
- Benjamin Jonsen, bruker på bruk nr. 4
- Jon Gabrielsen, bruker på bruk nr. 3
- Iver Jonsen, bruker på ukjent bruk
- Jon Gabrielsen, bruker på ukjent bruk
Videre har Eilif Hanssen etterslekt på flere bruk.
- Eilif Hanssen, bruker på ukjent bruk
- Hans Eilifsen, bruker på ukjent bruk
- Eilif Hanssen, bruker på bruk nr. 5
- Maren Eilifsdatter, brukerkone på bruk nr. 7
- Bent Benjaminsen, bruker på bruk nr. 7
- Evert Benjaminsen, bruker på bruk nr. 9
- Hans Eilifsen, bruker på ukjent bruk
Også slekten Mechlenborg har utbredelse på Sanna.
- Christen Mechlenborg, bruker og styrmann i Selvær
- Christen Mechlenborg, bruker på bruk nr. 2
- Martha Mechlenborg, brukerkone på bruk nr. 2
- Christen Henrik Mechlenborg, bruker på bruk nr. 12
- Elsebe Mechlenborg, brukerkone på bruk nr. 4
- Christen Mechlenborg, bruker på bruk nr. 2
Bruk
Bruk før 1838
Fra 1838 er det vanskelig å følge bruk og brukere bakover i tid. Grunnen er at Sanna etter alt å dømme ikke hadde faste bruksgrenser. Isteden synes brukene å ha hatt faste bøl med variabel mengde bygslet jord. Mens gårdens bruk var foranderlige, hadde gården som sådan alltid åtte vågers landskyld.
Brukere i 1647 | Brukere i 1665 | Brukere i 1701 | Brukere i 1723 |
---|---|---|---|
Jon (4 pund) | Ole Nilssen | ||
Nils Nilssen (4 p.) | Ole Persen | ||
Nils Olsen (4 p.) | Jens Nilssen | ||
Nils Persen (4 p.) | Nils Jenssen | ||
Per Anderssen (3,5 p.) | Anders Gregussen | ||
Jens Durup (0,5 p.) | Per Erlandsen | ||
Tor (2 p.) | Erland Persen | ||
Per Hanssen (2 p.) |
Brukere i 1769 | Brukere i 1786 | Brukere i 1788-90 | Brukere i 1801 | Brukere i 1838 |
---|---|---|---|---|
Jon Gabrielsen | Iver Jonsen (0-1-18) | Iver Jonsen | Bruk nr. 1: Anders Iversen (1-1-0) | |
Jens Haagensen (0-1-6) | Jens Haagensen | Bruk nr. 2: Kristoffer Jakobsens ettermann (0-2-0) | ||
Gabriel Jonsen (0-2-0) | Gabriel Jonsen | Bruk nr. 3: Jon Gabrielsen (0-2-0) | ||
Ole Eilifsen | Bruk nr. 4: Per Olsen (0-2-0) | |||
Hans Gabrielsen† | Gabriel Hanssen (0-1-6) | Per Eilifsen | Bruk nr. 5: Hans Eilifsen (0-2-0) | |
Bruk nr. 6: Baldvin Danielsen (0-2-0) | ||||
Eilif Persen | Benoni Jonsen (1-1-0) | Benjamin Benonissen | Bruk nr. 7: Bent Benjaminsen (0-2-0) | |
Bruk nr. 8: Tobias Anderssen (0-1-18) | ||||
Bruk nr. 9: Evert Benjaminsen (0-1-18) | ||||
Bruk nr. 10: Aleksander Henriksen (0-1-18) | ||||
Bruk nr. 11: Elias Israelsen (0-1-10) | ||||
Bruk nr. 12: Jakob Johansen (0-1-8) | ||||
Kristen Persen | Daniel Jakobsen (0-2-0) | Daniel Jakobsen | ||
Anders Anderssen | ||||
Gabriel Anderssen | ||||
Erland Gregussen | ||||
Melchior Hanssen | ||||
Ole Olsen | ||||
Abraham Villassen | ||||
Anna Jonsdatter (0-1-18) | ||||
Jens Jørgensen (0-1-18) | ||||
Johannes Olsen (0-2-12) | ||||
Anders Persen (0-2-0) | ||||
Ole Jonsen (0-1-18) | ||||
Kristen Persen (...) | ||||
Kristen Eilifsen | ||||
Ole Larssen | ||||
Ole Sjursen |
Vanlig skrift: ikke plassérbar på bestemt bruk. Fet skrift: slektskap mellom brukere.
Dagens bruk
Bruk nr. 1-12 og 14-15 er egentlige bruk, og har herunder andeler i Sannas jordsameier og utmark.
G.nr./b.nr. | L.nr. | Bruk | Utskilt fra | Innmark | Utmark | Kulturminner |
---|---|---|---|---|---|---|
1835-4/1 | 6a | Sande | ukjent | 13.400 m² | 291.700 m² | 17374 |
1835-4/2 | 6b | Sande | ukjent | 14.000 m² | 699.000 m² | 36916 |
1835-4/3 | 6c | Sande | ukjent | 7.200 m² | 699.000 m² | 17373 17374 |
1835-4/4 | 6d | Sande | ukjent | 14.000 m² | 171.900 m² | |
1835-4/5 | 6e | Sande | ukjent | 14.900 m² | 171.900 m² | |
1835-4/6 | 6f | Sande | ukjent | 41.300 m² | 291.700 m² | |
1835-4/7 | 6g | Sande | ukjent | 18.800 m² | 291.700 m² | 17374 |
1835-4/8 | 6h | Sande | ukjent | 62.800 m² | 104.600 m² | |
1835-4/9 | 6i | Sande | ukjent | 18.300 m² | 173.000 m² | 17374 127564 |
1835-4/10 | 6k | Sande | ukjent | 16.900 m² | 503.400 m² | 17374 127564 |
1835-4/11 | 6l | Sande | ukjent | 11.400 m² | 503.400 m² | |
1835-4/12 | 6m | Sande | ukjent | 20.700 m² | 503.400 m² | |
1835-4/14 | Fløtan | 1835-4/1 | 27.200 m² | 291.700 m² | 17374 60086 | |
1835-4/15 | Stavheim | 1835-4/3 | 7.700 m² | 699.000 m² |
Sanna har flere hundre øyer, holmer, skjær, fleser, banker med mer. Følgende oversikt viser øygrupper, nes, svaberg med mer som er i jordsameie. Utmark kommer i tillegg. Tidligere var også Merrahella jordsameie (sølandingsplads og sildfjære fælleds). Merrahella ble i eller etter 1960-årene oppdelt i selvstendige teiger for bruk nr. 1-3, 5-7, 9 og 12.
Øy e.l. (ref. i kart) | Tilhørende bruk | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Bussøyan (3) | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
Laukøya (3) | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
Storarværet (1) | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
Storraudholmen (3) | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
Visværet (3) | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
Bukkøya (3) | 2 | 3 | 9 | 10 | 11 | 12 | 15 | |||||||
Litllamøya (3) | 2 | 3 | 10 | 11 | 12 | 15 | ||||||||
Haugøya (6) | 2 | 3 | 10 | 11 | 12 | 15 | ||||||||
Selsholmen (6) | 2 | 3 | 10 | 11 | 12 | 15 | ||||||||
Enakken (3) | 2 | 3 | 15 | |||||||||||
Litlarværet (1) | 2 | 3 | 15 | |||||||||||
Reinsøya (4) | 2 | 3 | 4 | 5 | 8 | 15 | ||||||||
Fløttingen (6) | 4 | 5 | ||||||||||||
Stornesholmen (3) | 4 | 5 | ||||||||||||
Litlselsholmen (6) | 8 | |||||||||||||
Grytneset (4) | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 14 | 15 |
Pålneset (4) | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 14 | 15 |
Bruk nr. 1-12 og 14-15 er de eneste som får holde storfe og småfe på Sanna. Se artikkelen om Sanna beitestyre for detaljert informasjon.
Se også:
- Aslak Bolts jordebok (1430-årene) (side 349)
- Skattematrikkelen 1647
- Fogdemanntallet 1665
- Manntallet 1701
- Matrikkelutkastet 1723
- Folketellingen 1801
- Matrikkelen 1838
- Folketellingen 1865 (med påfølgende sider)
- Folketellingen 1875 (med påfølgende sider)
- Matrikkelen 1886
- Folketellingen 1891 (kun huslisteoversikt)
- Folketellingen 1900 (med påfølgende sider)
- Folketellingen 1910
- Matrikkelutkastet 1950
Tomter
Bruk nr. 13, 16-38 og 53-76 er i hovedsak bolig-, naust- og andre slags tomter.
G.nr./b.nr. | Bruk | Utskilt fra | Kulturminner |
---|---|---|---|
1835-4/13 | Fjellmo | 1835-4/7 | |
1835-4/16 | Veium | 1835-4/1 | |
1835-4/17 | Staulen av Sanne | 1835-4/1 | |
1835-4/18 | Sjøberg av Sande | 1835-4/1 | |
1835-4/19 | Nystad | 1835-4/2 | |
1835-4/20 | Myrvang | 1835-4/5 | |
1835-4/21 | Skoletomten | 1835-4/4 | |
1835-4/22 | Vannstad av Sand | 1835-4/7 | |
1835-4/23 | Kirkegård | 1835-4/6 | |
1835-4/24 | Kirkegård | 1835-4/14 | |
1835-4/25 | Rokstad av Sanne | 1835-4/8 | |
1835-4/26 | Sandstøbakken | 1835-4/8 | 17374 67232 |
1835-4/27 | Nyheim av Sanna | 1835-4/8 | |
1835-4/28 | Soltun av Sanna | 1835-4/26 | 67232 |
1835-4/29 | Bakkebu | 1835-4/8 | |
1835-4/30 | Bergheim | 1835-4/1 | |
1835-4/31 | Solstad | 1835-4/1 | |
1835-4/32 | Isstad av Sande | 1835-4/1 | |
1835-4/33 | Vågen av Sande | 1835-4/1 | 67233 |
1835-4/34 | Sjåhaugen av San | 1835-4/1 | |
1835-4/35 | Sanna kirkegård | 1835-4/14 | |
1835-4/36 | Bergly av Sanna | 1835-4/14 | |
1835-4/37 | Vannastad II av | 1835-4/7 | |
1835-4/38 | Buvoll av Sande | 1835-4/6 | |
1835-4/53 | Vannstad II | 1835-4/7 | |
1835-4/54 | Sjøberg | ||
1835-4/55 | Bergly | 1835-4/10 | 17374 |
1835-4/56 | Vangen | 1835-4/14 | 17374 |
1835-4/57 | Solstad | 1835-4/3 | 17374 |
1835-4/58 | Synsvollen | 1835-4/12 | |
1835-4/59 | Trænbu | 1835-4/4 | |
1835-4/60 | Sandbakken | 1835-4/3 | |
1835-4/61 | Mærehella | 1835-4/7 | |
1835-4/62 | Laloft | 1835-4/1 | 17374 |
1835-4/63 | navnløs tomt | 1835-4/12 | |
1835-4/64 | navnløs tomt | 1835-4/8 | |
1835-4/65 | navnløs tomt | 1835-4/8 | |
1835-4/66 | navnløs tomt | 1835-4/2 | |
1835-4/67 | navnløs tomt | ||
1835-4/68 | navnløs tomt | 1835-4/4 | |
1835-4/69 | navnløs tomt | 1835-4/2 | |
1835-4/70 | navnløs tomt | 1835-4/6 | |
1835-4/71 | navnløs tomt | 1835-4/2 | |
1835-4/72 | navnløs tomt | 1835-4/14 | 17374 |
1835-4/73 | navnløs tomt | ||
1835-4/74 | navnløs tomt | 1835-4/3 | 17374 |
1835-4/75 | navnløs tomt | 1835-4/26 | 67232 |
1835-4/76 | navnløs tomt | 1835-4/8 | 17374 |
Bruk nr. 39-52 er fortidsminner som Tromsø Museum har tilegnet seg. De ble den 21. mars 1974 utskilt fra bruk nr. 1-12 og 14-15. I møte av den 5. juni 1973 ble det mellom Karl Vibe-Müller og grunneierne oppnådd enighet om salg.[4] Grunneierne skal til sammen ha fått rundt 115.000 kroner for 87.700 m² utmark, hvorav 5.100 m² var avstått av godseier K. Gidtske.[5] «Vi har som skylddelingsmenn benyttet navnet FORNMINNE på samtlige skylddelinger», skrev Leif Holmen for øvrig i et brev til Vibe-Müller.[5]
G.nr./b.nr. | Bruk | Utskilt fra | Utmark | Kulturminner |
---|---|---|---|---|
1835-4/39 | fornminne | 1835-4/1 | 7.400 m² | 17372 46967 60088 |
1835-4/40 | fornminne | 1835-4/2 | 6.800 m² | |
1835-4/41 | fornminne | 1835-4/3 | 3.400 m² | |
1835-4/42 | fornminne | 1835-4/4 | 6.800 m² | |
1835-4/43 | fornminne | 1835-4/5 | 6.900 m² | |
1835-4/44 | fornminne | 1835-4/6 | 6.900 m² | |
1835-4/45 | fornminne | 1835-4/7 | 7.100 m² | |
1835-4/46 | fornminne | 1835-4/8 | 5.900 m² | |
1835-4/47 | fornminne | 1835-4/9 | 6.900 m² | |
1835-4/48 | fornminne | 1835-4/10 | 7.200 m² | |
1835-4/49 | fornminne | 1835-4/11 | 5.100 m² | |
1835-4/50 | fornminne | 1835-4/12 | 5.400 m² | |
1835-4/51 | fornminne | 1835-4/14 | 7.400 m² | |
1835-4/52 | fornminne | 1835-4/15 | 3.500 m² |
Referanser
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnRygh Sande
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnJørgensen 1997 p 340
- ↑ SAT, Rana sorenskriveri , 2/2C/L0001: Pantebok nr. 1, 1826-1842, s. 329
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnBrev 19731012
- ↑ 5,0 5,1 Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnBrev 19731203
Litteratur
- Gjessing, Gutorm 1938. «Utgravningene på Sanna i Træna». Håløygminne: 243-250.
- Gjessing, Gutorm (1941) Fangstfolk. Oslo: [ukjent forlag]. [Sider 42-50.]
- Gjessing, Gutorm (1942) Yngre steinalder i Nord-Norge. Oslo: [ukjent forlag]. [Sider 285-287, 419.]
- Gjessing, Gutorm (1943) Træn-funnene. Oslo: [ukjent forlag].
- Gjessing, Gutorm 1944. «Træna, et nordnorsk fangstsamfunn fra førhistorisk tid – langt uti havet». Ord och Bild: 127-134.
- Gjessing, Gutorm (1945). Norges steinalder. Oslo: [ukjent forlag]. [Sider 92-97, 121-146, 152-155, 229.]
- Gjessing, Gutorm 1958(?). «Nordnorske samfunnsorganisasjoner i steinalderen». Wissenschaftliche Zeitschrift für Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald, vol. 7 (nr. 3): 147-152.
- Gjessing, Gutorm 1972. «Det mest interessante funn fra mi Tromsø-tid». Håløygminne: 323-325.
- Jørgensen, Jon Gunnar (1997) Aslak Bolts jordebok. [Oslo]: Riksarkivet. Mal:Bokhylla
- Kolsrud, Oluf (1943) «Gullringen», i Gjessing, Gutorm (redaktør): Træn-funnene. Oslo: [ukjent forlag].
- Ludvigsen, Alf 1980. «Trænstavens overmann». Vårt blad, nr. 10: 24-25.
- Molaug, Svein 1960. «[Ukjent tittel]». [Norsk Sjøfartsmuseums årsberetning].
- Munch, Jens Storm 1962. «Boplasser med asbestkeramikk på Helgelandskysten». Acta Borealia.
- Nicolaissen, I.O. 1910. «Undersøgelser i Nordlands Amt». Tromsø Museums Årshefte: 5-6.
- Næss, Inga E. 1998. «Fangstfolket på Træna». Fotefar mot nord, nr. 26: 1-20.
- Pettersen, Kristian (1985) Helgelands Historie. [Sider 96-97.]
- Roland, Hilde (1995) «Menneskenes landskap : Om boplassen på Træna i yngre steinalder», i Kibsgaard, Ørnulf (redaktør): Årbok for Helgeland. Mosjøen: Helgeland Historielag. (PP. 41-48)
- Rygh, O. 1905. «Sande». Norske Gaardnavne, vol. 16: 162.
- Schreiner, K.E. (1943) «Skjelettene», i Guttorm, Gjessing (redaktør): Træn-funnene. Oslo: [ukjent forlag].
- Schreiner, K.E. (1946) Crania Norvegica. [Sider 4-10.]
- Simonsen, Povl 1971. «Huleboere på den ytterste øy». Vårt Verk, nr. 4: 30-33.
- Simonsen, Povl (1974-1979) Veidemenn på Nordkalotten [tre volumina]
- Simonsen, Povl (1981) Fuglene på Kjerringa og andre nordnorske folkefortellinger.
- Simonsen, Povl (1991) Fortidsminner nord for polarsirkelen.
- Stang, Håkon 1981. «Hvaler og hvalbeinshus». Håløyminne: 37-51.
- Sørhaug, Olaf Kjell (1993) Træna kommune gjennom 100 år : 1872–1972. [Ukjent sted]: Træna kommune.
- Wik, Birgitta (1985) Helgelands Historie. [Sider 178-181.]