Saugbanken: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.  
'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.  


Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.  
Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)|Anker]] og [[Collett]] hadde nemlig store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.  


I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboliger i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]].
I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboliger i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]].

Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 15:10

Saugbanken, også kalt Saugbakken eller Sagbanken, var en forstad til Christiania fram til området ble innlemma i byen ved byutvidelsen i 1794. Det strakte seg østover fra krysset Dronningens gate / Karl Johans gate (tid. Østre gade) og videre langs dagens Biskop Gunnerus' gate mot Lilletorget. Østgrensa gikk langs Brugata til Akerselva, og deretter fulgte grensa elva ned til Bjørvika. Avgrensninga til Vaterland kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.

Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene Anker og Collett hadde nemlig store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.

I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også Saugbankens fattighus fra 1705 og fattigstuene. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboliger i Kirkeveien.

I motsetning til Vaterland og Pipervika (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene.

Kilder