Selja bispedømme

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Øya Selja med Selje kloster.
Foto: Aurora Revå Olsen (2016).

Selja bispedømme var et av landets tre opprinnelige bispedømmer, sammen med Nidaros bispedømme og Oslo bispedømme. Bispesetet var på øya Selja i Nordfjord, og ble etablert her for det vestlandske bispedømmet på grunn av Sta. Sunnivahelligdommen.

Kirken i Norge ble organisert på midten av 1000-tallet. Biskopene tok tidlig sete ved de tre stedene som ble regnet som hellige. Faste skiller mellom de tre bispesetene ble opprettet på tidlig i kong Olav Kyrres regjeringstid (1067-1093).

Den første biskopen i Selja bispedømme var Bjarnvard den saksiske fra Sachsen i dagens Tyskland.

I kong Sigurd Jorsalfares regjeringstid, rundt 1125, ble Selja bispedømme delt i to, og den sørlige delen ble Stavanger bispedømme.

I 1170 ble bispesetet flyttet til Bergen med Kristkirken som domkirke. Bispedømmet fikk navnet Bjørgvin bispedømme.

Biskoper

År Biskop Merknader
ca. 1070–? Bjarnvard Misjonsbiskop på Island 1047–1067.
Svein
Magne O.S.B. Nevnt som biskop 1115 og 1128.
Ottar islending Nevnt som biskop i 1135.
?–1156 Sigurd Nevnt som biskop i 1139.
1156/571170 Pål Fordrevet ca. 1160, kong Øysteins kapellan.
ca. 11601194 Nikolas Petersson Flyttet bispesetet til Bjørgvin. Innsatt av kong Inge.

Kilder