Seteritak: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]].  
Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]].  


Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name=swensen>Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Glesvål (Orkdal)|Gjesvål]] i [[Orkdal]].
Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name=swensen>Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Gjesvål (Orkdal)|Gjesvål]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]].


Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name=arc!>[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name=swensen /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name=arc! /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref>
Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name=arc!>[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name=swensen /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name=arc! /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref>

Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 15:31

Husan, Farsund kommunes rådhus er bygget med seteritak
Seteritak på Gjesvål gård på Fannrem i Orkdal kommune

Seteritak, også skrevet setteritak, og som svensk: säteritak. Taktypen er også kalt italiensk tak. Dette er en barokk taktype, hvor det i et større valmet tak er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.[1]

Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske setegårder (säterier) på slutten av 1600-tallet og inn på 1700-tallet.

Taktypen fikk en viss utbredelse i Trøndelag og Trondheim på 1700-tallet,[2] og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på Bakke gård i Trondheim og Gjesvål på Fannrem i Orkdal.

Det eldste kjente eksempelet i Norge var Kammerherregården i Porsgrunn, oppført for Niels Aall en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.[3] Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.[2] Bygningen brant ned 9. desember 1901.[3] Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til Carsten Anker ved Feiring Jernverk, lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.[4]

Også det opprinnelige kjøpmannshuset Husan fra 1804 i Farsund[5], bygget av kjøpmann og verftseier Jochum Brinch Lund (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak.

Også Villa Holter i Colbjørnsens gate 5 i Oslo har idag et slik tak. Eiendommen er i dag den svenske ambassadørbolig.[6]

Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,[1] bortsett på forstadsbanene i Oslo, hvor Erik Glosimodt tegnet stasjonbygninger på Ekebergbanen med seteritak, og dette ble kopiert på Bærumsbanen, og senere Kolsåsbanen.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 Säteritak i Store norske leksikon
  2. ↑ 2,0 2,1 Swensen (1951), s. 74
  3. ↑ 3,0 3,1 Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1
  4. ↑ Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune
  5. ↑ Farsund i Store norske leksikon
  6. ↑ Coolbjørnsens gate 5

Litteratur

  • Hvinden-Haug, Lars Jacob (2012) «Har säteritaket polsk opprinnelse?». I: Bebyggelsehistorisk tidskrift, nr. 63, s. 76–91.
  • Lundberg, Erik (1942) Svensk bostad : dess utveckling och traditionsbildning, dess förhållande till utländskt samt dess egenart och framtida möjligheter, s. 164. Stockholm, Rotogravyr
  • Swensen, Wilhelm (1951) «Fra barokk-residens til kjøpmannshus». I: Årsberetning, vol. 106, s. 51–80. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring
  • Wåhlin, Björn (1979) Säteritaket – ursprung och förekomst. Mangfoldiggjort C1-uppsats i konstvetenskap, Uppsala universitet
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Seteritak&oldid=1172284»