Seteritak: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget med seteritak|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | {{thumb|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget med seteritak|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | ||
{{thumb|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg|Seteritak på [[ | {{thumb|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg|Seteritak på [[Gjesvål (Orkdal)|Gjesvål gård]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune]]|[[Johan Meyer]]/[[Riksantikvaren]]}} | ||
'''[[Seteritak]]''', også skrevet '''setteritak''', og som [[svensk]]: '''säteritak'''. Taktypen er også kalt '''italiensk tak'''. Dette er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.<ref name=snl>[https://snl.no/s%C3%A4teritak Säteritak] i [[Store norske leksikon]]</ref> | '''[[Seteritak]]''', også skrevet '''setteritak''', og som [[svensk]]: '''säteritak'''. Taktypen er også kalt '''italiensk tak'''. Dette er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.<ref name="snl">[https://snl.no/s%C3%A4teritak Säteritak] i [[Store norske leksikon]]</ref> | ||
Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]]. | Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]]. | ||
Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name=swensen>Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[ | Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name="swensen">Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Gjesvål (Orkdal)|Gjesvål]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]]. | ||
Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name=arc!>[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name=swensen /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name=arc! /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref> | Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall (1702–1784)|Niels Aall]] (1702–1784) en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name="swensen" /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name="arc!" /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref> | ||
Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] fra [[1804]] i [[Farsund]]<ref>[https://snl.no/Farsund Farsund] i [[Store norske leksikon]]</ref>, bygget av kjøpmann og verftseier [[Jochum Brinch Lund]] (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak. | Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] fra [[1804]] i [[Farsund]]<ref>[https://snl.no/Farsund Farsund] i [[Store norske leksikon]]</ref>, bygget av kjøpmann og verftseier [[Jochum Brinch Lund]] (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak. | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Også Villa Holter i [[Colbjørnsens gate (Oslo)|Colbjørnsens gate]] 5 i [[Oslo]] har idag et slik tak. Eiendommen er i dag den svenske ambassadørbolig.<ref>[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/colbjornsens.gate.5.html Coolbjørnsens gate 5]</ref> | Også Villa Holter i [[Colbjørnsens gate (Oslo)|Colbjørnsens gate]] 5 i [[Oslo]] har idag et slik tak. Eiendommen er i dag den svenske ambassadørbolig.<ref>[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/colbjornsens.gate.5.html Coolbjørnsens gate 5]</ref> | ||
Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,<ref name=snl /> bortsett på [[Forstadsbaner|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]]. | Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,<ref name="snl" /> bortsett på [[Forstadsbaner|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]]. | ||
<gallery widths=200 heights=200> | == Galleri == | ||
<gallery widths="200" heights="200"> | |||
Fil:No-nb digibok 2012011824009 0063 1.jpg|Kammerherregården.{{byline|''Slægten Aall''|1908}} | Fil:No-nb digibok 2012011824009 0063 1.jpg|Kammerherregården.{{byline|''Slægten Aall''|1908}} | ||
Fil:Kolsås stasjon 20160831.jpg|Stasjonsbygning med seteritak på [[Kolsås stasjon]]{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | Fil:Kolsås stasjon 20160831.jpg|Stasjonsbygning med seteritak på [[Kolsås stasjon]]{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
Fil:702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg| Stasjonsbygning med seteritak på [[Haslum stasjon]] på [[Bærumsbanen]] i 1920-årene.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | Fil:702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg| Stasjonsbygning med seteritak på [[Haslum stasjon]] på [[Bærumsbanen]] i 1920-årene.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1924-1929}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Linje 29: | Linje 30: | ||
* Swensen, Wilhelm (1951) «Fra barokk-residens til kjøpmannshus». I: ''Årsberetning'', vol. 106, s. 51–80. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | * Swensen, Wilhelm (1951) «Fra barokk-residens til kjøpmannshus». I: ''Årsberetning'', vol. 106, s. 51–80. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | ||
* Wåhlin, Björn (1979) ''Säteritaket – ursprung och förekomst''. Mangfoldiggjort C1-uppsats i konstvetenskap, Uppsala universitet | * Wåhlin, Björn (1979) ''Säteritaket – ursprung och förekomst''. Mangfoldiggjort C1-uppsats i konstvetenskap, Uppsala universitet | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Byggeskikk]] | [[Kategori:Byggeskikk]] | ||
[[Kategori:Tak]] | [[Kategori:Tak]] |
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:04
Seteritak, også skrevet setteritak, og som svensk: säteritak. Taktypen er også kalt italiensk tak. Dette er en barokk taktype, hvor det i et større valmet tak er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.[1]
Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske setegårder (säterier) på slutten av 1600-tallet og inn på 1700-tallet.
Taktypen fikk en viss utbredelse i Trøndelag og Trondheim på 1700-tallet,[2] og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på Bakke gård i Trondheim og Gjesvål på Fannrem i Orkdal.
Det eldste kjente eksempelet i Norge var Kammerherregården i Porsgrunn, oppført for Niels Aall (1702–1784) en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.[3] Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.[2] Bygningen brant ned 9. desember 1901.[3] Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til Carsten Anker ved Feiring Jernverk, lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.[4]
Også det opprinnelige kjøpmannshuset Husan fra 1804 i Farsund[5], bygget av kjøpmann og verftseier Jochum Brinch Lund (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak.
Også Villa Holter i Colbjørnsens gate 5 i Oslo har idag et slik tak. Eiendommen er i dag den svenske ambassadørbolig.[6]
Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,[1] bortsett på forstadsbanene i Oslo, hvor Erik Glosimodt tegnet stasjonbygninger på Ekebergbanen med seteritak, og dette ble kopiert på Bærumsbanen, og senere Kolsåsbanen.
Galleri
- Stasjonsbygning med seteritak på Kolsås stasjonFoto: Pål Giørtz
- Stasjonsbygning med seteritak på Haslum stasjon på Bærumsbanen i 1920-årene.Foto: Nasjonalbiblioteket (1924-1929).
Referanser
Litteratur
- Hvinden-Haug, Lars Jacob (2012) «Har säteritaket polsk opprinnelse?». I: Bebyggelsehistorisk tidskrift, nr. 63, s. 76–91.
- Lundberg, Erik (1942) Svensk bostad : dess utveckling och traditionsbildning, dess förhållande till utländskt samt dess egenart och framtida möjligheter, s. 164. Stockholm, Rotogravyr
- Swensen, Wilhelm (1951) «Fra barokk-residens til kjøpmannshus». I: Årsberetning, vol. 106, s. 51–80. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring
- Wåhlin, Björn (1979) Säteritaket – ursprung och förekomst. Mangfoldiggjort C1-uppsats i konstvetenskap, Uppsala universitet