Sevald Skaare

Sevald Skaare (født 21. desember 1901 i Nordberg i Skjåk, død 8. juni 1975 i Vang på Hedmarken) var sivilagronom og lokalhistoriker.

Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 21. desember 1971: utsnitt av omtale av Sevald Skaare i anledning 70-årsdagen.

Han var sønn av lærer og klokker Kolbein Skaare (1873-1932) og Livø Sevaldsdotter f. Hyrve (1878-1955). Etter folkeskole og framhaldsskole i Skjåk gikk han på landbruksskolen Storhove ved Lillehammer i perioden 1920–22. Utdanninga var kombinert med praksis i forkant og om sommeren.

Skaare ønska å gå på Norges landbrukshøgskole, og forberedelseskurset «Stutekurset» på Hamar var da en nødvendighet. Våren 1926 var studenttilværelsen over, og mye av hans arbeidsliv ble på ulike forsøksgarder. Det var også det som brakte han til Vang. Fra 1947 ble han forsøksleder på Vidarshov. Virksomheten ble senere overført til Felleskjøpets gård Bjørke, og Skaare var forsøksleder i til sammen 25 år.

I 1972 ble han pensjonist, og Skaare ble da spurt om han ville ta på seg oppdraget å skrive bygdebok for Vang. Det var gards- og slektshistorien han etter kontrakten skulle konsentrere seg om. Arbeidet skulle «føres fram i rimelig tempo og mest mulig sammenhengende», men forfatteren skulle ha rett til en måneds ferie pr. år. Statsarkivet i Hamar ble hans daglige arbeidsplass, og han hadde stor nytte av de ansatte der. Skaare korresponderte også med Norsk lokalhistorisk institutt og deltok på relevante kurs.

Den 8. juni 1975 døde Sevald Skaare brått. Han etterlot seg et omfattende materiale av bygdebokkladder for Vang, og noen av disse er publisert på lokalhistoriewiki.

I anledning Skaares 70-årsdag 21. desember 1971 hadde Hamar Arbeiderblad et oppslag om ham, hvor han blant annet uttalte:

Arbeidet med jordbruksvekster av ulike slag har vært hele mitt liv. Interessant og spennende har de mange oppgaver vært og det vil bli et stort savn og slutte med dette etter så mange år i bransjen. Far min var lærer, men hadde egen gård og jeg vokste jo opp i landbruksmiljø i Sjåk i Gudbrandsdalen. Så det var kanskje naturlig for meg og velge denne veg gjennom livet.

Kilder