Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/15)

Sidselrudbråten gnr. 31/15 er et tidligere småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Sidselrud i tidligere Vinger kommune. Plassen lå i skogkanten sør for Marikollen skole og vest for Eliasjordet.

Sidselrudbråten gnr. 31/15
Sidselrudråten gnr 31 18 1956 Kongsvinger, Widerøe.jpg
Sidselrudbråten bnr. 15 i forgrunn. Sidselrudbråten bnr. 18 i bakgrunn.
Alt. navn: Sesselrudbråten
Rydda: Omkring 1820
Utskilt: 1857
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 31
Bnr: 15
Type: Småbruk
Sidselrudbråten bnr. 15 på kart fra 2022. Rett nordenfor ses Sidselrudbråten bnr. 18. Statens kartverk.

Skomaker Berger Nilsen Svanes (1793 – 1864) giftet seg i 1819 med Mari Andersdatter (1797 – 1830) fra Sidselrud ytre og ryddet Sidselrudbråten kort etter. Mari og Berger fikk seks barn: Anne født i 1819, Anders (1821 – 1900), Nils (1822 – 1910), Ole (1824 – 1848), Tore i 1825 og Berger (1828 – 1829).

I 1857 overlot de eiendommen til sine to eldste sønner, Anders og Nils Bergerssønner, samtidig som den ble skyldsatt. Brødrene hadde disponerte hver sin part og først i 1899 ble Nils sin part utskilt som bnr. 18 mens Anders beholdt det som var igjen av bnr. 15. Begge partene ble gitt samme skyld. Parten til Nils lå litt nord for bnr. 15.

Anders og kona Anne Dorthea Eriksdatter født 1822 fra Kabberud hadde sønnen Erik født i 1850 og døtrene Maren født i 1846 og Inger i 1853.

Ved folketellingen i 1865 bodde bare de to døtrene på Sidselrudbråten. På plassen hadde de dette året 1 ku, sådde ½ tønne havre og satte 1 tønne poteter.

I 1875 har eldste datteren Maren flyttet ut, mens Inger bor her sammen med faren Anders som var politikonstabel i Kongsvinger. «Anders vekter» ble han gjerne kalt. I tillegg livnærte hans seg som ”Gaardbruker” og kunne i 1875 fø 2 kyr, så 1 tønne blandkorn og sette 2 tønner poteter.

Anders Bergersen døde i 1900, og arvingene overlot eiendommen til en slektning langt ute, Olaf Magnus Andreassen (1896 – 1986) fra Stormyra. Olaf var da mindreårig, og faren Andreas Olsen (1866 – 1949) var bruker av Sidselrudbråten i noen år. Ved folketellingen i 1920 er Andreas sysselsatt som skogsarbeider. Han og kona Anne Olsen født i 1863, og sammen med dem bor barna Marie født i 1898, Anton i 1901, Ellen i 1904 og Astrid i 1906. De tre eldste er i arbeid, Marie som "Sypike - Kjolesyerske", Anton som "Lokomotivpusser" og Ellen som "Expeditrice". Barna brukte Braathen som familienavn.

Eldste datteren, Marie,[1] forsvant i august 1921 på vei til et arbeidsoppdrag på Hyttebakken. Hun var savnet i ti dager før hun ble funnet sterkt medtatt i låven på Sidselrudbråten. Hun hadde øyensynlig oppholdt seg i skogen ikke langt unna gården, men var ikke blitt oppdaget under leteaksjonen.[2][3][4]

Saken ble omtalt i flere norske aviser. Det ble spekulert i om hun hadde vært bortført og deretter blitt båret tilbake til låven.[5]

Først i 1949 ble hjemmelen overført til Olaf Magnus. Han var gift med Karen Gjerding (1900 – 1994) fra Trysil og hadde barna Anny Kristine Braathen født i 1920 og Solveig Helene Braathen i 1927.

Restene av fjøset på Sidselrudbråten.
Foto: Per Tore Broen (2020).

Våningshuset på Sidselrudbråten, som besto av et lite kjøkken med jordgulv, stue og ett kammers ble revet på 1960-tallet. Løa er borte og bare en del av det sørøstre hjørnet av fjøset er synlig i 2020.

Matrikkelutkastet av 1950:

5 Bråten 0 mark 36 øre Olaf Magnus Bråten

Referanser

  1. Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. Kongsvinger. 1975. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Indlandsposten 1921.08.25. 19210825. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Indlandsposten 1921.08.29. 19210829. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Indlandsposten 1921.08.27. 19210827. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Laagendalsposten 1921.08.31. 19210831. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.18829° N 11.96707° Ø