Sigurd Ibsen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (pirk) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sigurd Ibsen.jpg|Sigurd Ibsen fotografert mellom | {{thumb|Sigurd Ibsen.jpg|Sigurd Ibsen fotografert mellom 1905 og 1910.|[[Oslo Museum]]}} | ||
'''[[Sigurd Ibsen]]''' (født [[23. desember]] [[1859]] i [[Christiania]], død [[14. april]] [[1930]] i Freiburg im Breisgau, Tyskland) var | '''[[Sigurd Ibsen]]''' (født [[23. desember]] [[1859]] i [[Christiania]], død [[14. april]] [[1930]] i Freiburg im Breisgau, Tyskland) var diplomat, politiker ([[Venstre|V]]) og forfatter. | ||
Han var sønn av [[Henrik Ibsen]] og [[Suzannah Ibsen|Suzannah Daae Thoresen]]. 11 | Han var sønn av [[Henrik Ibsen]] og [[Suzannah Ibsen|Suzannah Daae Thoresen]]. 11. oktober 1892 ble han gift med sanger [[Bergliot Ibsen|Bergliot Bjørnson]] (1869–1953), datter av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og de ble foreldre til [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]] (1893–1978), [[Irene Ibsen (f. 1901)|Irene Ibsen]] (f. 1901) og [[Eleonora Ibsen (f. 1906)|Eleonora Ibsen]] (f. 1906). | ||
Sigurd Ibsen var ansatt i den norsk-svenske utenrikstjeneste i årene 1884 til 1890. Han ble i 1899 ekspedisjonssjef i [[Indredepartementet]]s utenriksavdeling og var her med på å bygge opp en utenrikstjeneste, han ble i 1902 medlem av den andre konsulatkomité og var sentral i debatten om [[unionsoppløsningen]]. | Sigurd Ibsen var ansatt i den norsk-svenske utenrikstjeneste i årene 1884 til 1890. Han ble i 1899 ekspedisjonssjef i [[Indredepartementet]]s utenriksavdeling og var her med på å bygge opp en utenrikstjeneste, han ble i 1902 medlem av den andre konsulatkomité og var sentral i debatten om [[unionsoppløsningen]]. | ||
Som norsk statsminister i Stockholm i årene 1903 til 1905 var han meget imot den linje som ble valgt for unionsoppløsningen. | Som [[Norges statsminister i Stockholm|norsk statsminister i Stockholm]] i [[Francis Hagerups andre regjering|Francis Hagerups samlingsregjering]] i årene 1903 til 1905 var han meget imot den linje som ble valgt for unionsoppløsningen, selv om han støttet at unionen skulle bli oppløst. Ibsen ønsket en unionsoppløsning gjennom forhaandlinger med Sverige, men den politiske viljen i Norge på dette tidspunktet krevde handing. | ||
Da [[Christian Michelsen]] dannet regjering mars 1905, falt Ibsen derfor ut av politikken. En viktig faktor for dette kan også ha vært at han hadde hatt praktisk talt hele sin oppvekst utenfor Norge, og til tross for at han var sønn av Henrik Ibsen fikk han ikke skikkelig innpass i de rette politiske kretser i Norge. I 1906 ble valgt til medlem av den faste voldgiftsdomstolen i Haag, og dette opplevde han som en internasjonal anerkjennelse for det han hadde arbeidet for. Men i Norge var han etter 1905 utenfor, uønsket og stort sett misforstått. | |||
Da han arvet sin far i 1906, fikk han økonomiske midler som gjorde at han kunne vie seg til forfatterskapet igjen. Bergliot Ibsen fortsatte som sanger, men etter 1906 opptrådte hun bare på veldedighetstilstelninger. | |||
Sigurd Ibsen er gravlagt i sine foreldres familiegrav i Æreslunden ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | |||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Ibsen familiegrav Sigurd Ibsen.JPG|Sigurd Ibsen og andre medlemmer av Ibsen-familien er gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen (2020)}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Sigurd_Ibsen Sigurd Ibsen] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Sigurd_Ibsen Sigurd Ibsen] i [[Norsk biografisk leksikon]]. | ||
* {{hbr1-1|pv00000002309334|Sigurd Ibsen}}. | |||
== Videre lesing == | |||
*Skjævesland, Odd Inge: ''Ministerhotellet : unionens glemte maktarena'', Arneberg forlag, 2005. ISBN 978-82-916-1424-5 | |||
{{DEFAULTSORT:Ibsen, Sigurd}} | {{DEFAULTSORT:Ibsen, Sigurd}} | ||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2023 kl. 11:34
Sigurd Ibsen (født 23. desember 1859 i Christiania, død 14. april 1930 i Freiburg im Breisgau, Tyskland) var diplomat, politiker (V) og forfatter.
Han var sønn av Henrik Ibsen og Suzannah Daae Thoresen. 11. oktober 1892 ble han gift med sanger Bergliot Bjørnson (1869–1953), datter av Bjørnstjerne Bjørnson, og de ble foreldre til Tancred Ibsen (1893–1978), Irene Ibsen (f. 1901) og Eleonora Ibsen (f. 1906).
Sigurd Ibsen var ansatt i den norsk-svenske utenrikstjeneste i årene 1884 til 1890. Han ble i 1899 ekspedisjonssjef i Indredepartementets utenriksavdeling og var her med på å bygge opp en utenrikstjeneste, han ble i 1902 medlem av den andre konsulatkomité og var sentral i debatten om unionsoppløsningen.
Som norsk statsminister i Stockholm i Francis Hagerups samlingsregjering i årene 1903 til 1905 var han meget imot den linje som ble valgt for unionsoppløsningen, selv om han støttet at unionen skulle bli oppløst. Ibsen ønsket en unionsoppløsning gjennom forhaandlinger med Sverige, men den politiske viljen i Norge på dette tidspunktet krevde handing.
Da Christian Michelsen dannet regjering mars 1905, falt Ibsen derfor ut av politikken. En viktig faktor for dette kan også ha vært at han hadde hatt praktisk talt hele sin oppvekst utenfor Norge, og til tross for at han var sønn av Henrik Ibsen fikk han ikke skikkelig innpass i de rette politiske kretser i Norge. I 1906 ble valgt til medlem av den faste voldgiftsdomstolen i Haag, og dette opplevde han som en internasjonal anerkjennelse for det han hadde arbeidet for. Men i Norge var han etter 1905 utenfor, uønsket og stort sett misforstått.
Da han arvet sin far i 1906, fikk han økonomiske midler som gjorde at han kunne vie seg til forfatterskapet igjen. Bergliot Ibsen fortsatte som sanger, men etter 1906 opptrådte hun bare på veldedighetstilstelninger.
Sigurd Ibsen er gravlagt i sine foreldres familiegrav i Æreslunden ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Galleri
Sigurd Ibsen og andre medlemmer av Ibsen-familien er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen (2020)
Kilder
Videre lesing
- Skjævesland, Odd Inge: Ministerhotellet : unionens glemte maktarena, Arneberg forlag, 2005. ISBN 978-82-916-1424-5