Sigurd Willoch: Forskjell mellom sideversjoner
(Sigurd Willoch) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Sigurd Willoch.jpg|Sigurd Willoch.|Faksimile fra ''Studentene fra 1921'' (1949)}} | ||
'''[[Sigurd Willoch|Sigurd Daniel Isaachsen Willoch]]''' (født 16. mai 1903 i [[Kristiania]], død 20. mars 1991 i Oslo) var kunsthistoriker og museumsmann. Han var en markant direktør ved [[Nasjonalgalleriet]] mellom 1946 og 1973. | '''[[Sigurd Willoch|Sigurd Daniel Isaachsen Willoch]]''' (født 16. mai 1903 i [[Kristiania]], død 20. mars 1991 i Oslo) var kunsthistoriker og museumsmann. Han var en markant direktør ved [[Nasjonalgalleriet]] mellom 1946 og 1973. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Willoch ble ansatt som konservator ved [[Akershus slott]] i 1937. Denne stillingen hadde han til 1946, da han overtok som direktør for [[Nasjonalgalleriet]], en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen i 1973. | Willoch ble ansatt som konservator ved [[Akershus slott]] i 1937. Denne stillingen hadde han til 1946, da han overtok som direktør for [[Nasjonalgalleriet]], en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen i 1973. | ||
Willoch var sakkyndig ved registreringen og takseringen av [[Edvard Munch]]s etterlatte arbeider etter kunstnerens død i 1944. Dette arbeidet resulterte i plansje- og katalogverket Edvard Munchs raderinger (1950). Han publiserte også en rekke kunsthistoriske artikler. | Willoch var sakkyndig ved registreringen og takseringen av [[Edvard Munch]]s etterlatte arbeider etter kunstnerens død i 1944. Dette arbeidet resulterte i plansje- og katalogverket ''Edvard Munchs raderinger'' (1950). Han publiserte også en rekke kunsthistoriske artikler. | ||
Willoch ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1973. | Willoch ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1973. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb | Sigurd Willoch med flere familiegravminne Oslo.jpg| Sigurd Willoch er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
I en nekrolog over Sigurd Willoch i Aftenposten 27. mars 1991 av Knut Berg ble han beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog over Sigurd Willoch i Aftenposten 27. mars 1991 av Knut Berg ble han beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|Med Sigurd Willoch er en nestor i norsk kunsthistorie og norsk museumsvesen gått bort. … Som videnskabsmann og kjenner av norsk og utenlandsk kunst sto Sigurd Willoch således usedvanlig godt rustet da han i 1946 overtok som direktør for Nasjonalgalleriet. Det var ingen lett oppgave å ta opp arven etter [Jens Thiis]]. … Under Willochs ledelse ble det i løpet av få år bygget opp en faglig kompetent administrasjon med videnskapelig kvalifiserte konservatorer, en egen undervisningsavdeling, en vesentlig styrkning av biblioteket og et velutstyrt restaureringsatellier. … Helt til | {{sitat|Med Sigurd Willoch er en nestor i norsk kunsthistorie og norsk museumsvesen gått bort. … Som videnskabsmann og kjenner av norsk og utenlandsk kunst sto Sigurd Willoch således usedvanlig godt rustet da han i 1946 overtok som direktør for Nasjonalgalleriet. Det var ingen lett oppgave å ta opp arven etter [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]]. … Under Willochs ledelse ble det i løpet av få år bygget opp en faglig kompetent administrasjon med videnskapelig kvalifiserte konservatorer, en egen undervisningsavdeling, en vesentlig styrkning av biblioteket og et velutstyrt restaureringsatellier. … Helt til det siste hadde han nesten sin daglige gange i Galleriet, og som senior i sitt fag øste han villig av sine rike kunnskaper til yngre forskere som søkte hans råd, og var en god faglig rådgiver for sine etterfølgere.}} | ||
Sigurd Willoch er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med blant andre kona og foreldrene. | Sigurd Willoch er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med blant andre kona og foreldrene. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
* Aftenposten 27. mars 1991: nekrolog over Sigurd Willoch av Knut Berg. | * Aftenposten 27. mars 1991: nekrolog over Sigurd Willoch av Knut Berg. | ||
*[https://nbl.snl.no/Sigurd_Willoch Marit Lange om Sigurd Willoch i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Sigurd_Willoch Marit Lange om Sigurd Willoch i Norsk biografisk leksikon] | ||
*''Studentene fra 1921''. Utg. Bokkomiteen for studentene 1921. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014091006017}}. | |||
* {{hbr1-1|pf01036392107275|Sigurd Willoch}} | |||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036392107275 Folketellingen for Kristiania 1910] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036392107275 Folketellingen for Kristiania 1910] | ||
| Linje 37: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1991]] | [[Kategori:Dødsfall i 1991]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 08:58
Sigurd Daniel Isaachsen Willoch (født 16. mai 1903 i Kristiania, død 20. mars 1991 i Oslo) var kunsthistoriker og museumsmann. Han var en markant direktør ved Nasjonalgalleriet mellom 1946 og 1973.
Familie
Sigurd Willoch var sønn av forretningsmann Eivind Isaachsen Willoch (1866-1926) og Marie Wenneberg (1873-1951) og ble gift i 1931 i Bergen med Helga Marie Margrethe Boeck Aubert (1907-1993). Han var sønnesønn av maleren Olaf Isaachsen (1835-1893) og fars tremenning til statsminister Kåre Willoch (1928–).
Liv og virke
Willoch vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen for 1910 er han oppført sammen med foreldrene og fire søsken på adressen Suhms gate 12.
Wiloch tok examen artium i 1921 og studerte deretter kunsthistorie ved universitetet i Kristiania. Han ble mag.art. i 1925 med avhandlingen Olav Isaachsen. En overgangsskikkelse i norsk malerkunst. I 1928 ga han ut en monografi over maleren August Cappelen. I 1932 ble Willoch dr.philos. på avhandlingen Maleren Thomas Fearnley.
Sigurd Willoch var universitetsstipendiat 1922-1933 og foreleste ved universitetet i perioder mellom 1927 og 1945. Han var kunstkritiker i Aftenposten 1935-1942 og i Morgenbladet 1945-1946.
Willoch ble ansatt som konservator ved Akershus slott i 1937. Denne stillingen hadde han til 1946, da han overtok som direktør for Nasjonalgalleriet, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen i 1973.
Willoch var sakkyndig ved registreringen og takseringen av Edvard Munchs etterlatte arbeider etter kunstnerens død i 1944. Dette arbeidet resulterte i plansje- og katalogverket Edvard Munchs raderinger (1950). Han publiserte også en rekke kunsthistoriske artikler.
Willoch ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1973.
Ettermæle
I en nekrolog over Sigurd Willoch i Aftenposten 27. mars 1991 av Knut Berg ble han beskrevet slik (utdrag):
| Med Sigurd Willoch er en nestor i norsk kunsthistorie og norsk museumsvesen gått bort. … Som videnskabsmann og kjenner av norsk og utenlandsk kunst sto Sigurd Willoch således usedvanlig godt rustet da han i 1946 overtok som direktør for Nasjonalgalleriet. Det var ingen lett oppgave å ta opp arven etter Jens Thiis. … Under Willochs ledelse ble det i løpet av få år bygget opp en faglig kompetent administrasjon med videnskapelig kvalifiserte konservatorer, en egen undervisningsavdeling, en vesentlig styrkning av biblioteket og et velutstyrt restaureringsatellier. … Helt til det siste hadde han nesten sin daglige gange i Galleriet, og som senior i sitt fag øste han villig av sine rike kunnskaper til yngre forskere som søkte hans råd, og var en god faglig rådgiver for sine etterfølgere. | ||
Sigurd Willoch er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo sammen med blant andre kona og foreldrene.
Kilder
- Aftenposten 27. mars 1991: nekrolog over Sigurd Willoch av Knut Berg.
- Marit Lange om Sigurd Willoch i Norsk biografisk leksikon
- Studentene fra 1921. Utg. Bokkomiteen for studentene 1921. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sigurd Willoch i Historisk befolkningsregister
- Folketellingen for Kristiania 1910