Sinsen (Oslo gnr 83): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
* Tord Eriksson, [[lagmann]]. Solgte tre [[øresbol]] i 1343.<ref>DN IV, 271.</ref> | * Tord Eriksson, [[lagmann]]. Solgte tre [[øresbol]] i 1343.<ref>DN IV, 271.</ref> | ||
* Peter Gudbrandsson på Hjalparegård i [[Middelalderens Oslo|Oslo]], kjøpte tre øresbol i 1343.<ref>DN IV, 271.</ref> | * Peter Gudbrandsson på Hjalparegård i [[Middelalderens Oslo|Oslo]], kjøpte tre øresbol i 1343.<ref>DN IV, 271.</ref> | ||
* [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], pantsatte fire [[ | * [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], pantsatte fire [[markebol]] i 1351.<ref>DN IV, 354.</ref> | ||
* Gudrun Sæbjørnsdotter, solgte sju øresbol i 1371.<ref>DN II, 420.</ref> | * Gudrun Sæbjørnsdotter, solgte sju øresbol i 1371.<ref>DN II, 420.</ref> | ||
* Jon Klemetsson, [[korsbroder]]. Kjøpte sju øresbol i 1371.<ref>DN II, 420.</ref> | * Jon Klemetsson, [[korsbroder]]. Kjøpte sju øresbol i 1371.<ref>DN II, 420.</ref> | ||
Sideversjonen fra 1. feb. 2016 kl. 12:43
| Sinsen | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen på Sinsensengen, det gamle hovedbølet. Revet 1936. Foto: Fritz Holland
| |
| Først nevnt: | 1343[1] |
| Sted: | Sinsen |
| Fylke: | Oslo |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 83 |
Sinsen var en matrikkelgård i Aker herred. Eiendommen tilsvarte omtrent strøket Sinsen. Den er kjent fra middelalderen, men navnet tyder på at den ble rydda før 800. Det er usikkert hva førsteleddet kan vise til, men andreledet er -vin. Den var lenge delt i Nordre og Søndre Sinsen, men ble så samla før 1640. Gården ble delt igjen i 1834, slik at hovedbølet fortsatte som Sinsen eller Sinseneng (bnr 1) og Vestre Sinsen (bnr 3-6) og Nordre Sinsen (bnr 7) ble utskilt.
Første gang gården nevnes er i et diplom av 14. april 1343.[2] Den var da i bondeeie. I 1351 er Nonneseter kloster inne som eier.[3], og senere kommer blant annet også Oslo bispestol inn som eier. På 1600-tallet omtales den i lensregnskaper som kannikegods. Størsteparten av gården tilhørte Rektoratet, det vil si Christiania katedralskole, helt til inn på 1800-tallet, da den kom i privat eie igjen.
I 1910 kjøpte Aker herred Nordre Sinsen, og i løpet av 1930-åra ble det aller meste av Sinsen utparsellert til blant annet Sinsenbyen og Sinsen hageby. Hovedbygningen ble revet i 1936.
Eiere
- Tord Eriksson, lagmann. Solgte tre øresbol i 1343.[4]
- Peter Gudbrandsson på Hjalparegård i Oslo, kjøpte tre øresbol i 1343.[5]
- Nonneseter kloster, pantsatte fire markebol i 1351.[6]
- Gudrun Sæbjørnsdotter, solgte sju øresbol i 1371.[7]
- Jon Klemetsson, korsbroder. Kjøpte sju øresbol i 1371.[8]
- Botolf Håvardsson, solgte tre øresbol i 1373.[9]
- Biskop Jon, kjøpte tre øresbol i 1373.[10]
- Sebastiansalteret i Hallvardskatedralen, eide fem markebol i Søndre Sinsen.[11]
- Edmundsalteret i Hallvardskatedralen, eide 17 øresbol i Nordre Sinsen.[12]
- Akers prestebol, eide ødegård ved Sinsen i 1574.[13]
- Oslo domkapitel, lagt til lesemesteren (Oslo katedralskole, eide begge gårder tidlig 1600-tallet, slo dem sammen før 1640.
For senere eiere, se de enkelte bruk Sinsen eller Sinseneng (bnr 1), Vestre Sinsen (bnr 3-6) og Nordre Sinsen (bnr 7).
Referanser
Litteratur
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.