Sjøgata 8 (Tromsø)

Slik tror man Sjøgata 8 så ut i sine velmaktsdager.

Sjøgata 8 i Tromsø var en stor og viktig gård i byens historie. Den måtte til slutt vike for et bankbygg. Mal:Thumb høyre

Peder H. Figenschou

Peder Hansen Figenschou (ca.1760-1805) fikk i 1796 borgerskap som kjøpmann og husene hans skal ha ligget omtrent her. Etter 1801 giftet han seg med sin husholderske Birgithe Walseth. Etter hans død søkte enken om bygningstømmer fra Målselv, men det er usikkert om hun bygde, hun giftet seg i hvert fall med Herman Benneche. Han fikk borgerskap som kjøpmann i 1806. I 1812 flyttet han til Storgata 44 der han i 1832 la grunnen for det som senere skulle bli Grand Hotell.

P. Hanssen & Co

Mal:Thumb høyre Poul Hanssen(1780-1848) overtok i 1812 skjøtet etter H. Benneche, basert på målebrev av 9. juni 1799, tinglyst 29. juni 1812. Hanssen var født i Högel i Slesvig, og fikk i 1809 borgerbrev som faktor i Tromsø for flensborgeren H. Sybrandt. Det opprinnelige huset ble bygd i flere etapper og inneholdt deler av eldre hus. I 1812 ble søndre del utvidet med krambu og ”sal” over. Hele gårdsanlegget var på 8-9 hus, og ble bolig for Peter og Peder Hanssen, Peter var sønn av Poul, Peder hans svoger, og de bodde i hver sin etasje i gården. Sammen dannet de «P. Hanssen & Co» og på 1860/70-tallet var dette det rikeste handelshuset i byen.

Peter Hanssen døde i 1873.

Peders datter Hanna var gift med John Giæver, sønn av H.M. Giæver, og han overtok firmaet i 1883. Han døde i 1897 og da ingen arving sto klar til å overta gikk det store firmaet langsomt i likvidasjon. I 1901 ble dette huset solgt til apoteker P. Svendsen og i 1910/11 var butikken, de store pakkhusene, hovedhusene og 9 eiendommer avhendet.

Finmarkens Amtstidende

Mal:Thumb høyreI bakgården ble byens første avis, Finmarkens Amtstidende, trykket i 1832, med dansken Jørgen S. Rasmussen som trykker, redaktør og utgiver. Det danske ”grin” ble for mye for leserne og bladet gikk inn i 1834(?). Feltpressen som ble brukt skal ha vært den samme som på Eidsvoll i 1814, den havnet til slutt på museum i Bergen.

Apoteket Svanen

Peter Paul Svendsen startet byens andre apotek, «Svanen», her i 1888. Han forlot byen i 1906 og solgte til apoteker Hall. Han ble etterfulgt av 8 andre apotekere før Svanen flyttet over i Austadgården i Fredrik Langes gate 9 i 1984. - Var i en periode i Garberggården, Fredrik Langes gate 17, mens Sjøgata 8 ble revet og bygd opp igjen tidlig på 1960-tallet.

Bertram Dybwad-Holmboe

I 1912 flyttet legen Bertram Dybwad-Holmboe (1876-194?) og hans kone Dorothea (1877-) inn i huset med kontor og leilighet. Etter apoteker Halls død i 1914 kjøpte de huset og bodde her resten av livet. Dybwad-Holmboe ble fylkeslege i 1919. Da kong Haakon kom til Troms i de dramatiske maidagene i 1940 bodde han i Dybwad-Holmboes hytte i Balsfjord. Etter krigen kom kongen til Tromsø i 1946. Da var Dybwad-Holmboe død, men kongen avla enken Dorothea et privat besøk. Hun bodde her fremdeles på slutten av 1950-tallet.

I 1958 gikk huset over til arvingene Helga Lillevold, Carl Fredrik, Bertram og Erik Dybwad-Holmboe. Samme år ble det kjøpt av Tromsøysund sparebank og Tromsøysund kommune med tanke på et felles bank/kommunebygg i nr. 8/10. Da det gikk mot kommunesammenslåing med Tromsø (1/1-1964) falt dette bort og banken overtok det hele i 1964.

Tromsøsundets sparebank

Huset, slik det framsto fra 1889, ble revet tidlig på 1960-tallet. Det ble overtatt av Anny Buresund som i 1961/62 fraktet tømmer og materialer til Fagernes i Ramfjorden og bygget Ada-heimen, et sted for syke barn og ungdommer. Hun hadde selv mistet sin datter av en muskelsykdom.

Tromsøsundets Sparebank åpnet sitt nybygg 30. juni 1964. Fra 1980 Sparebanken Nord, fra 1989 fusjonert med Tromsø sparebank til Sparebank1 Nord-Norge. Blant leietakerne finner vi bl.a. Sosialkontoret og Trygdekassen på 1960-tallet, Distriktslegen i Tromsø, Helsestasjon mor-barn, Helserådet, Tromsø kommunes boligkontor og Folkeferie reisebyrå på 1970-tallet, Nord Eiendom A/S og G-Sport Tromsø på 1980-tallet.

Kilder

• Panteregister for Tromsø.
• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Grunnbok for Tromsø 1940-90.
• Diverse telefonkataloger.
• N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3, 1946-71.