Sjømilitære korps

Sjømilitære korps (SMK) var en befalsskole for Marinen for utdanning av såkalt bransjebefal, altså spesialister innen tekniske-, og andre bransjer som Marinen hadde bruk for. Også menige kunne få en teknisk utdannelse ved korpset.

Historie

Sjømilitære korps ble opprettet 1. september 1817 i Fredriksvern for å utdanne menige og befal til Marinen. Dette var gjennom en sammenslåing av et Kanon Compagnie og et Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750. Det nye korpset besto av et matros- og et artillerikompani som omfattet underoffiserer og menige av matros- og artilleribransjen.

Korpset ble overflyttet til Karljohansvern i Horten i 1851, og utviklet seg til å bli en teknisk skole som utdannet underoffiserer.

Håndverkerkorpset ved Karljohansvern var for menige håndverkere og dette ble i 1933 slått sammen med Sjømilitære korps.

Under andre verdenskrig ble det fra 1942 bygget opp et nytt korps i Storbritannia under ledelse av kommandørkaptein Niels Bruun.

Utdannelsesløp

Opptakskrav

Korpset tok bare opp ugifte, norske statsborgere i alderen 17–22 år, bortsett fra Sanitetslinjen hvor aldersgrensen var 18–23 år.

Både skolens innhold og krav til oppdanning var tilpasset et annet skolesystem enn i dag. Den gang var bare 7-åring grunnskole obligatorisk, slik at opptakskravet var fullført og bestått folkeskoleeksamen, bortsett fra på Sanitetslinjen hvor en måtte ha realskoleeksamen eller eksamen fra 9-årige enhetsskolen da den kom.

Korpset tok opp nye elever to ganger i året, 1. april og 1. oktober, med forutgående rekruttskole ved korpset.

Grader

De to første årene ved korpset var elevene konstabler III klasse, i det tredje år var de konstabler II. kl., i det fjerde året var de konstabler I kl. og i det femte og sjette året var de kvartermesteraspiranter.

Etter fullført utdanning

Etter fullført grunnutdanning ble konstablene avgitt til Sjøforsvarets våpenskolesenter og verksteder for videregående bransje- og fagopplæring. Den videre utdanning vekslet mellom land- og sjøtjeneste kombinert med nyttetjeneste.

Den samlede utdannings- og vervingstid var seks år, og etter denne kunne elevene bli ansatt som såkalt bransjebefal som faste eller vernepliktige kvartermestere II kl. Ved gjeninnføringen av enhetsbefal i 1975, fikk disse opprykk til fenrik, løytnant eller kapteinløytnant, avhengig av tjenestetid, noen også som orlogskaptein.

Nedleggelse og videreføring

SMK ble nedlagt 1. januar 1985, og reorganisert som Befalsskolen for Marinen. Denne ble 28. juni 2002 slått sammen med Befalsskolen for Kystartilleriet til Befalsskolen for Sjøforsvaret.

Fra 2019 har befalsutdanningen for Sjøforsvaret gått inn i den felles befalskolen for hele Forsvaret i Forsvarets befalsskole på Sessvollmoen i Ullensaker som utdanner spesialistbefal også til Sjøforsvaret.

Kilder

• Olafsen, T.K. : Sjømilitære korps 1750-1950: en kronikk, Sjøforsvarets museum, Horten, 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Sjømilitære korps (SMK), Forsvarsmuseet