Sjømilitære korps: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 12: Linje 12:
== Utdannelsesløp ==
== Utdannelsesløp ==
{{thumb|Sjømilitære korps kaserne Karljohansvern.jpg|Kaserne for Sjømilitære korps, fredet i 2000|Jensens|2007}}
{{thumb|Sjømilitære korps kaserne Karljohansvern.jpg|Kaserne for Sjømilitære korps, fredet i 2000|Jensens|2007}}
Fagutdannelse som en i dag kan få på videregående skole, kunne en tidligere ta ved Sjømilitære korps og avlegge sivilt fagbrev. Deler av utdannelsen ble gjennomført ved sivile skoler. Det var et stort antall ulike bransjer og lonjer som var åpne for elevene, som artilleri, båtsmann, signal (optisk), maskin, elektro, sonar, radar, servo, torpedo, tele, radio, artillerimekanikk, intendantur, sanitet og musikk.
Fagutdannelse som en i dag kan få på videregående skole, kunne en tidligere ta ved Sjømilitære korps og avlegge sivilt fagbrev. Deler av utdannelsen ble gjennomført ved sivile skoler. Det var et stort antall ulike bransjer og linjer som var åpne for elevene, som artilleri, båtsmann, signal (optisk), maskin, elektro, sonar, radar, servo, torpedo, tele, radio, artillerimekanikk, intendantur, sanitet og musikk.


=== Opptakskrav ===
=== Opptakskrav ===

Sideversjonen fra 5. jul. 2019 kl. 12:47

Skolebygningen på Karljohansvern.
Foto: Jensens (2007).

Sjømilitære korps (SMK) var en befalsskole for Marinen for utdanning av såkalt bransjebefal, altså spesialister innen tekniske-, og andre bransjer som Marinen hadde bruk for. Også menige kunne få en teknisk utdannelse ved korpset.

Historie

Sjømilitære korps ble opprettet 1. september 1817 i Fredriksvern for å utdanne menige og befal til Marinen. Dette var gjennom en sammenslåing av et Kanon Compagnie og et Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750. Det nye korpset besto av et matros- og et artillerikompani som omfattet underoffiserer og menige av matros- og artilleribransjen.

Korpset ble overflyttet til Karljohansvern i Horten i 1851 etter at en del av korpset var overført noen år tidligere, og det utviklet seg til å bli en teknisk skole som utdannet underoffiserer. I årene 1875 til 1877 og 1887 til 1896 hørte også mine- og torpedopersonellet, den såkalte «Torpedoavdelingen» også under korpset. I 1896 ble dette personellet samlet i et eget «Minekorps» som fra 1900 ble innlemmet i Handverkskorpset. I 1933 ble dette slått sammen med Sjømilitære korps.

Under andre verdenskrig ble det fra 1942 bygget opp et nytt korps i Storbritannia under ledelse av kommandørkaptein Niels Bruun.

Utdannelsesløp

Kaserne for Sjømilitære korps, fredet i 2000
Foto: Jensens (2007).

Fagutdannelse som en i dag kan få på videregående skole, kunne en tidligere ta ved Sjømilitære korps og avlegge sivilt fagbrev. Deler av utdannelsen ble gjennomført ved sivile skoler. Det var et stort antall ulike bransjer og linjer som var åpne for elevene, som artilleri, båtsmann, signal (optisk), maskin, elektro, sonar, radar, servo, torpedo, tele, radio, artillerimekanikk, intendantur, sanitet og musikk.

Opptakskrav

Korpset tok bare opp ugifte, norske statsborgere i alderen 17–22 år, bortsett fra Sanitetslinjen hvor aldersgrensen var 18–23 år.

Både skolens innhold og krav til oppdanning var tilpasset et annet skolesystem enn i dag. Den gang var bare 7-åring grunnskole obligatorisk, slik at opptakskravet var fullført og bestått folkeskoleeksamen, bortsett fra på Sanitetslinjen hvor en måtte ha realskoleeksamen eller eksamen fra 9-årige enhetsskolen da den kom, i de kommuner som hadde det.

Korpset tok opp nye elever to ganger i året, 1. april og 1. oktober, med forutgående en uke med opptaksprøver og åtte ukers rekruttskole ved korpset.

Bransjer/linjer

Grader

De to første årene ved korpset var elevene konstabler III klasse, i det tredje år var de konstabler II. kl., i det fjerde året var de konstabler I kl. og i det femte og sjette året var de kvartermesteraspiranter.

Etter fullført utdanning

Etter fullført grunnutdanning ble konstablene avgitt til Sjøforsvarets våpenskolesenter og verksteder for videregående bransje- og fagopplæring. Den videre utdanning vekslet mellom land- og sjøtjeneste kombinert med nyttetjeneste.

Den samlede utdannings- og vervingstid var seks år, og etter denne kunne elevene bli ansatt som såkalt bransjebefal som faste eller vernepliktige kvartermestere II kl. Ved gjeninnføringen av enhetsbefal i 1975, fikk disse opprykk til fenrik, løytnant eller kapteinløytnant, avhengig av tjenestetid, noen også som orlogskaptein.

Nedleggelse og videreføring

SMK ble nedlagt 1. januar 1985, og reorganisert som Befalsskolen for Marinen. Denne ble 28. juni 2002 slått sammen med Befalsskolen for Kystartilleriet til Befalsskolen for Sjøforsvaret. Denne flyttet fra Karljohansvern og til KNM Harald Haarfagre i Stavanger sommeren 2015.

Fra 2019 har befalsutdanningen for Sjøforsvaret gått inn i den felles befalskolen for hele Forsvaret i Forsvarets befalsskole på Sessvollmoen i Ullensaker som utdanner spesialistbefal også til Sjøforsvaret. Denne rekrutterer elever bare fra vervede spesialister med noen års tjeneste i Forsvaret.

Korpssjefer

Grad Navn Fra Til Kommentarer
Kommandørkaptein Steen Andersen Bille 1817 1819
Kommandørkaptein O. C. Budde 1819 1836 tjenestefri 1825-1828
Capitaine C. Rasch 1825 1828 fungerte for Budde
Kommandørkaptein Christian Lorentz Ferry 1836 1841
Capitaine J. C. Smith 1841 1842
Kommandør A. Willoch 18442 1850
Kommandørkaptein Christian Ahle Bendz 1850 1859
Kommandørkaptein H. Fries 1859 1867
Kommandør Herman Roosen Smith 1867 1871
Kommandør E. T. Rosenqvist 1871 1883
Kommandør Henrik Jakob Müller 1883 1886
Kommandør Johan Koren 1886 1891 Tidl. statsråd i Aprilministeriet
Kommandør H. B. Ravn 1891 1893
Kommandør Christian Wilhelm Wisbech 1893 1897
Kommandør N. Juel 1897 1899
Kommandør W. Horn 1899 1903
Kommandørkaptein Thoralf Rosenqvist 1903 1910
Kommandør Gabriel Kielland 1910 1933 Permisjon 1914–1919
Kommandørkaptein P. Rolfsen 1914 1915 fungerte for Kielland
Kommandørkaptein C. Erlandsen 1915 1919 fungerte for Kielland
Kommandør S. Oppegaard 1933 1935
Kommandørkaptein R. von Krogh 1935 1937
Kommandør S. E. Wigers 1837 1940
Kommandørkaptein Niels Bruun 1942 1946 reorganiserte virksomheten i England
Kommandør Peter Morten Bredsdorff 1946 1953
Kommandør P.Sandved 1953 1961
Kommandørkaptein E. C. Breirem 1961 1962 midlertidig
Kommandør Fin Frodesen 1962 1974
Kommandør Øivind Schau 1975 1977
Kommandør Sven A. Hansen 1978 1984

Kilder


Koordinater: 59.42818° N 10.49058° Ø