Skedsmo Skytterlag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Litteratur: Litteratur)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(38 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Aasmund Olavsson Vinje.jpg|thumb|Dikteren Aasmund Olavsson Vinje var en av festtalerne ved Skedsmo Skytterlags store stevne i 1861.)]]'''Skedsmo Skytterlag''' er også [[Strømmen]]s skytterlag – banen ligger på Hella ved [[Skjetten]]. Laget ble stiftet så tidlig som [[12. mai]] [[1861]], og het i starten Skedsmo forenede Skytterlag. På ettersommeren samme år ble et av de største skytterstevnene i distriktet avholdt på det vi i dag kaller [[Slora (Skedsmo)|Slora]] ved [[Strømmen stasjon]]. [[Skytterstevnet på Strømmen 8. september 1861]] hadde 511 påmeldte, og Aasmund Olavsson Vinje <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Aasmund_Olavsson_Vinje Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref> var en av flere festtalere – dette er nærmere omtalt i Strømmenboken [[2006]].  
<onlyinclude>{{thumb|Skedsmo Skytterlag.jpg|Medlemmer i Skedsmo Skytterlag i 1925.| Akershusbasen.}}'''[[Skedsmo Skytterlag]]''' ble stiftet så tidlig som [[12. mai]] [[1861]], og het da ''Skedsmo forenede Skydeforeninger''. Grunnleggerne var fogd [[Johannes Ditlef Fürst]] og kaptein [[Johan Sissener]]. Lagets første formann var Fürst, og deretter fulgte Johan Ludvig Schiørn, H. Wettre, [[Trond Ryen]] og [[Jens Munthe (f. 1830)]].


==Folkevæbningssamlagene==
Det første året hadde laget 150 medlemmer, men medlemstallet gikk ned og aktiviteten varierte fram til 1890-åra. I 1877-79 var tallet på medlemmer 22. Det forekom også at det ikke ble skrevet årsmeldinger. Foreningen omfattet 7 roder, og disse var: Bergers Rode, Asaks Rode, Skedsmo Rode (Kjeller), Kjus Rode, Strømmens Rode, Gjelleraas Rode og Lørenskovens Rode.</onlyinclude>
Samlagene ble stiftet i tiden 1881-1892, og deres oppgave var å væpne og øve opp folk i våpenbruk og andre idretter. De ble dannet av venstremenn som sto i opposisjon til Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, og det var datidens opprevne politiske forhold som førte til dannelsen. Regjeringens steile og avvisende holdning overfor Stortinget, vetospørsmålet, unionsstriden m.m. var nok noen av de underliggende årsaker.


Det første folkevæpningssamlaget ble dannet i Nord-Trøndelag i [[1881]] på initiativ av cand.real Ole Five. Høyrefolk på den tiden oppfattet den nye bevegelsen mer som en «stortingshær» med opprørske tendenser, og tanken om å la folkevæpningssamlagene slå vakt rundt Stortinget, var kanskje ikke så fremmed for lagsmedlemmene. Bjørnstjerne Bjørnson skrev i 1881 en viktig oppsang, hvor det bl.a. lyder:
[[Bilde:Skytebane.jpg|thumb|Klubbhuset for Skedsmo Skytterlag på skytterbanen i Hellaveien på Gamle Skjetten, fotografert på glassplate av Peder Westbye, antagelig ved skytterbanens åpning i 1899. Kilde Tor Weinholdt.]]
''
[[Bilde:Aasmund Olavsson Vinje.jpg|thumb|Dikteren Aasmund Olavsson Vinje var en av festtalerne ved Skedsmo Skytterlags store stevne i 1861.]] På ettersommeren i lagets første år ble ett av de største skytterstevnene i distriktet avholdt på [[Slora (Skedsmo)|Slora]] ved [[Strømmen stasjon]]. [[Skytterstevnet på Strømmen 8. september 1861]] hadde 511 påmeldte, og Aasmund Olavsson Vinje <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Aasmund_Olavsson_Vinje Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref> var en av flere festtalere.  
          Under Fanen, under Fanen
          for vor Friheds Sag
          Under Fanen, under Fanen
          norske Skytterlag!
          Gamlingen paa Tinge
          skal faa stemme trygt og kjækt
          bagom Rifleringe
          av vor unge Slægt''


Da regjeringen i 1883 rådet Kongen til å nekte sanksjon på en beslutning om en bevilgning til folkevæpningssamlagene, med det resultat at pengene ikke ble utbetalt, ble dette en av de medvirkende årsaker til riksrettanklagen mot ministeriet Selmer.
==Flere skytterlag stiftet==
Medlemstallet gikk ned i tiårene som fulgte blant annet fordi det ble opprettet fire andre skytterlag i kommunen: [[Lillestrøm Skytterlag]] som eksisterte fra 1878 til 1890, [[Strømmen Skytterlag]] fra 1881 til 1886 og [[Sagdalen Skytterlag]] som var virksomt en kort periode fra 1891. Det var Skedsmo Skytterlag som levde videre. Laget ble stiftet den gang Skedsmo kommune inkluderte [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] og [[Lørenskog]] som begge ble egne kommuner i [[1908]]. Før dette ble Lørenskoven Skytterlag stiftet i 1891, og dette laget lever i beste velgående under navnet [[Lørenskog Skytterlag]].


Skyttersaken i Norge fikk sin landsomfattende organisasjon da Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, ble stiftet [[15. mars]] [[1861]]. Dette var forløperen til det som i dag er [[Norges Idrettsforbund]]. Innen året var omme, hadde 72 skytterlag sendt sitt medlemskap til hovedkomiteen i hovedstaden. I 1863 var tallet steget til 172 skytterlag med  15.000 medlemmer.
==Et av landets eldste skytterlag==
Skedsmo Skytterlag er et av landets eldste skytterlag og sannsynligvis stedets eldste forening med 150-års fartstid. Laget er tilknyttet [[Det frivillige Skyttervesen]] (DFS) <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Det_frivillige_skyttervesen Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>  som ble opprettet i [[1893]], og er den eneste frivillige organisasjonen som er opprettet av det offentlige. Skyttervesenets grunnregler er vedtatt og revideres av Stortinget.


Etter den tid hadde skytterbevegelsen en stadig sterkere vekst, til tross for de to organisasjonene som var i en viss opposisjon til hverandre. Forskjellige planer om en sammenslutning var framme, men først i 1893 vedtok Stortinget en ny organisasjon, da begge foreningene ble slått sammen til [[Det frivillige norske skyttervesen]] (DFS), som siden har ledet landets skytterlag pa en utmerket måte. I dag har organisesjonen over 250 000 aktive skyttere som i 1980 skjøt 30,7 millioner skudd.
==Skyteøvelser==
Skyteøvelsene foregikk på Slora, men senere ble det også skutt pa Rudsberget i [[Rælingen]]. Laget betalte Johan Rudsberget 2 daler for leie av bane i 1869. Det neste stedet som ble brukt som skytebane, var terrenget nedenfor Låke i [[Strømmen]], og deretter ble det ordnet med bane på [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård]] i Skedsmo. Men skulle man skyte på 400 meter, måtte man til Lørenskogs bane. I 1890 ble lagets virksomhet flyttet til Ryenområdet på [[Skjetten]], visstnok uten faste installasjoner.


==Skedsmo Skytterlag blir til==
Av skytterlagets første beretning framgår at laget hadde 150 medlemmer med i alt 60 spesidaler i kontingent. Foreningen hadde sju rifler og medlemmene fem rifler, mens 27 stykker 4-linjers rifler og seks av andre kalibre ble bestilt. Laget hadde til sammen 20 skytedager, og antall skudd var 4669. Det blir 25,94 skudd pr. deltager. Antall bom eller klikk var 2381. Gjennomsnittspoeng var 2,46 på normalskiven. Beste skytter første året var Trond Ryen med 67 skudd, 6 blinker og 5 bom og et gjennomsnitt på 5,22. Pa 150 [[Leksikon:alen|alen]] ble det skutt 1740, på 250 alen 2929 skudd. Jubileumsberetningene forteller at det også ble drevet eksersis.
Skedsmo forenede Skydeforeninger ble stiftet av fogden Furst og kaptein Sissener. Lagets første formann var fogd Johannes Ditlef Fürst, og deretter fulgte Johan Ludvig Schiørn, H. Wettre, [[Trond Ryen]] og Vagtmester Munthe.
 
Foreningen omfattet 7 roder, og disse var: Bergers Rode, Asaks Rode, Skedsmo Rode (Kjeller), Kjus Rode, Strømmens Rode, Gjelleraas Rode og Lørenskovens Rode.
 
Fra [[1881]]-[[1886]] eksisterte også et Strømmen Skytterlag, fra [[1878]]-[[1890]] Lillestrøm Skytterlag og fra [[1891]] Sagdalen Skytterlag i en kort periode, men det var Skedsmo Skytterlag som levde videre. Skytterlaget ble stiftet den gang Skedsmo herred inkluderte [[Lillestrøm]] og [[Lørenskog]] som begge ble egne kommuner i [[1908]]. Før dette ble Lørenskoven Skytterlag stiftet i [[1891]], og dette laget lever i beste velgående under navnet [[Lørenskog Skytterlag]].
 
Av lagets første beretning framgår at det første året hadde laget 150 medlemmer med i alt 60 spesidaler i kontingent. Foreningen hadde 7 rifler og medlemmene 5 rifler, mens 27 stykker 4-linjers rifler og 6 av andre kalibre ble bestilt. Laget hadde til sammen 20 skytedager, og antall skudd var 4669. Det blir pr. deltager 25,94. Antall bom eller klikk var 2381. Gjennomsnittspoeng var 2,46 på normalskiven. Eksersis hadde funnet sted og vil bli fortsatt, heter det i beretningen. Beste skytter var Trond Ryen med 67 skudd, 6 blinker og 5 bom, gjennomsnitt 5,22. Pa 150 alen ble det skutt 1740, på 250 alen 2929 skudd. Formann var Foged Furst.


Lagets første premieskyting ble holdt 6. juli. 1861. Det var 41 deltagere som alle skjøt 3 skudd på 150 alen på 8-delt skive.
Lagets første premieskyting ble holdt 6. juli. 1861. Det var 41 deltagere som alle skjøt 3 skudd på 150 alen på 8-delt skive.
1. premie ble vunnet av Martin Losby 19 p.(5, 8, 6),
Førstepremie gikk til Martin Losby med 19 poeng (5, 8, 6), andrepremie til Lars G. Karterud med 18 poeng (7, 5, 6) og tredjepremie tok organist Iversen med 15 poeng.
2. premie gikk til Lars G. Karterud 18 p.(7, 5, 6), og  
3. premie tok organist Iversen 15 poeng.


At det også den gang var økonomiske problemer, framgår av at det i 1868 ble arrangert klappjakt på rev ved Skrimstad. To rever ble skutt, og disse styrket lagets kasse med 3 daler, 2 mark og 6 skilling. I mulkter for hvert bomskudd på reven innkom 1 mark. Aktivlteten i laget varierte fram til århundreskiftet, og i 1877-79 var det bare 22 medlemmer. Det forekom også at det ikke ble skrevet årsmeldinger.
==Økonomiske problemer==
At det også den gang var økonomiske problemer, framgår av at det i 1868 ble arrangert klappjakt på rev ved Skrimstad. To rever ble skutt, og disse styrket lagets kasse med 3 daler, 2 mark og 6 skilling. I mulkter for hvert bomskudd på reven innkom 1 mark.  


At medlemmene den gang tenkte på andre gjøremål enn skyting, framgår av at generalforsamlingen i 1874 stiftet Skedsmo skytterlags Sparekasse. Legatets formål var å sikre medlemmene økonomisk mot uhell forårsaket av skyting, og for å fremme skyttersportens utbredelse i distriktet. Av lovene framgår at kapitalen og halvparten av de årlige rentene skulle stå urørt inntil legatet hadde nådd en sum av 100 000 spesiedaler. Overskuddet fra lagets kasse hvert år skulle tilflyte legatet. Det står fortsatt ved lag, men det sier seg selv at laget aldri har kunnet drive med slike overskudd at de gode intensjonene er nådd.
==Skytterlaget stiftet legat==
At medlemmene den gang tenkte på annet enn skyting, framgår av at generalforsamlingen i 1874 stiftet Skedsmo skytterlags sparekasse. Legatets formål var å sikre medlemmene økonomisk mot uhell forårsaket av skyting, og for å fremme skyttersportens utbredelse i distriktet. Av lovene framgår at kapitalen og halvparten av de årlige rentene skulle stå urørt inntil legatet hadde nådd en sum av 100 000 spesiedaler. Overskuddet fra lagets kasse hvert år skulle tilflyte legatet. Det sier seg selv at laget aldri har oppnådd slike overskudd, og de gode intensjonene ble aldri nådd.  


Antagelig med tanke på en mulig unionsoppløsning deltok lagets medlemmer i 1903 i en feltmanøver ved Høibraaten sammen med medlemmer i ulike skytterlag. Det angripende parti nord hadde en stri marsj over Gjelleråsen, heter det i beretningen.
==Feltmanøvrer==
Antakelig med tanke på en mulig unionsoppløsning deltok lagets medlemmer i 1903 i en feltmanøver ved Høybraaten sammen med medlemmer fra andre skytterlag. Det angripende parti fra nord hadde en stri marsj over [[Gjelleråsen]], heter det i jubileumsberetningen fra 1961.


Vinteren 1906 deltok 10 medlemmer i en større militær feltmanøver i Skedsmo. Det var de militære øvelsesavdelingene som anmodet Akershus skyttersamlag om å delta med skiløpende skyttere. Dette var for øvrig første gang i Norge at sivile skytterlag deltok i en militær manøver.Skytternes leder var kaptein Erdmann, senere kommandant ved Kongsvinger Festning. Han hadde sterk tro på skytternes anvendlighet til militære formål. (Den andre verdenskrig skulle også senere bekrefte denne antagelsen). Øvelsen ble avsluttet etter at skytterne hadde gjennomført et vellykket overfall på [[Lahaugmoen]], ved Kjellerholbrua hvor de ble forestilt for kong [[Haakon VII]].
Vinteren 1906 deltok 10 medlemmer i en større militær feltmanøver i Skedsmo. Det var de militære øvelsesavdelingene som anmodet [[Akershus skyttersamlag]] om å delta med skiløpende skyttere. Dette var for øvrig første gang i Norge at sivile skytterlag deltok i en militær manøver. Skytternes leder var kaptein Erdmann, senere kommandant ved [[Kongsvinger festning]]. Han hadde sterk tro på skytternes anvendelighet til militære formål. (Den andre verdenskrig skulle også senere bekrefte denne antakelsen). Øvelsen ble avsluttet etter at skytterne hadde gjennomført et vellykket «overfall» på [[Lahaugmoen]]. Ved Kjellerholbrua ble de forestilt for kong [[Haakon VII]].
 
==En av de eldste foreningene i kommunen==
Skedsmo Skytterlag er antagelig stedets eldste forening, med 150-års fartstid. Laget er tilknyttet [[Det frivillige Skyttervesen]] <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Det_frivillige_skyttervesen Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. DFS som ble opprettet i [[1893]], er den eneste frivillige organisasjonen som er opprettet av det offentlige. Foreningens grunnregler er vedtatt og revideres av Stortinget.
 
Skyteøvelsene foregikk på Slora, like ved Strømmen stasjon, men senere ble det også skutt pa Rudsberget i Rælingen. Laget betalte i alle fall Johan Rudsberget 2 daler for leie av bane i 1869.
 
Det neste stedet som ble brukt som skytebane, var terrenget nedenfor Låke i Strømmen, og deretter ble det ordnet med bane på Skrimstad i Skedsmo. Men skulle man skyte på 400 meter, måtte man til Lørenskogs bane.
 
I 1890 ble lagets virksomhet flyttet til Ryenområdet på Skjetten, visstnok uten faste installasjoner.


==Ny skytebane==
==Ny skytebane==
Den 16. nov. 1898 besluttet et Formanns- og Representantmøte i Skedsmo Herred å opprette en Skytebanekomite (ifølge lov av 3. august 1897) som skulle arbeide for å få leie eller kjøpe skytebane til Skedsmo Skytterlag. Kommunens representanter ble gardbruker O.G. Wiiger, gardbruker M.Gundersen og fabrikeier M. Ryen. Den 2. des. 1898 valgte skytterlaget sine representanter som var H.L. Olsen, E. Levin og G. Nordby. Komiteen arbeidet raskt og la fram innstilling om leie av grunn ved Ryenværket og Skjettenfjellet, og denne ble vedtatt i et Formanns- og Representantmøte den 27. mars 1899. Banen ble ferdig samme år til en pris av kr. 169,94 og omfattet en skive på 100, 200 og 600 m, samt 2 skiver på 400 meter.
Den 16. nov. 1898 besluttet Skedsmo kommunestyre å opprette en skytebanekomite som i følge lov av 3. august 1897 skulle arbeide for å få leie eller kjøpe skytebane til Skedsmo Skytterlag. Kommunens representanter ble gardbruker O. G. Wiiger, gardbruker M. Gundersen og fabrikeier M. Ryen. Den 2. des. 1898 valgte skytterlaget sine representanter som var H.L. Olsen, E. Levin og G. Nordby. Komiteen arbeidet raskt og la fram innstilling om leie av grunn ved [[Teglverket på Ryen (Skedsmo)|Ryenværket]] og Skjettenfjellet, og denne ble vedtatt i et Skedsmo kommunestyre 27. mars 1899. Banen ble ferdig samme år, og hadde en skive på 100, 200 og 600 meter, samt to skiver på 400 meter.


Ved Kongelig resolusjon av 7. juni 1911 fikk laget ekspropriert bruksrettighetene til baneområdet, og siden har laget i takt med sine behov utvidet og modernisert banen.
Ved Kongelig resolusjon av 7. juni 1911 fikk laget ekspropriert bruksrettighetene til baneområdet, og siden har laget i takt med sine behov utvidet og modernisert banen.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Selmers_ministerium Regjeringen Selmers resolusjon]</ref>


==Utvidelse av banen==
==Utvidelse av banen==
Da laget arrangerte landsdelsstevnet Viken II i 1938, ble banen utvidet til 22 skiver, fordelt på 4 skiver på både 100 og 200 m, 8 skiver på 300 m, mens 400 og 600 m hver fikk 3 skiver. I 2011 har laget 8 elektroniske skiver på 300 m, 6 stk. på 100 m og 6 stk. innendørs på 15 m.
Da laget arrangerte landsdelsstevnet Viken II i 1938, ble banen utvidet til 22 skiver, fordelt på 4 skiver på både 100 og 200 meter, 8 skiver på 300 meter, mens 400 og 600 meter hver fikk 3 skiver. I 2011 har laget 8 elektroniske skiver på 300 meter, 6 stk. på 100 meter og 6 skiver innendørs på 15 meter.
 
<gallery widths=250 heights=250>
Skytterbanehuset 2022.jpeg|Det opprinnelige klubbhuset fra 1898 brant ned i 1934 eller 35. Dagens skytterbanehus ble etter [[andre verdenskrig]] oppført av tre seksjoner av en tyskerbrakke fra [[En tysk forlegning på Låkejordet|Låkejordet]]. Foto 2022 Steinar Bunæs.
Banen fra Skytterbanehuset.jpeg|Banen sett fra Skytterbanehuset.
Skytterbanehuset inngang.JPG|Skytterbanehusets inngangsparti.
</gallery>


==Kjente medlemmer==
Blant tidligere formenn nevnes [[Nils Claus Ihlen]], arbeidsminister 1908–1910 og utenriksminister 1913–1920. En periode i 1918 hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet
Blant tidligere formenn nevnes [[Nils Claus Ihlen]], arbeidsminister 1908–1910 og utenriksminister 1913–1920. En periode i 1918 hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet


Blant dagens æresmedlemmer av laget er [[Ola Wærhaug]], sølvvinner fra OL i skiskyting og verdensmester i skiskyting, begge i stafett.  
Blant dagens æresmedlemmer av laget er [[Ola Wærhaug]], sølvvinner fra OL i skiskyting og verdensmester i skiskyting, begge i stafett.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Ola_W%C3%A6rhaug Om Ola Wærhaug på Wikipedia]</ref>


==Flytting av banen==
==Flytting av banen==
Det har imidlertid vært vurdert flytting av banen. I kommunestyremøte den 1. des. 1950 ble det tilrådd at spørsmålet om flyttingen ble tatt opp med skytterkontoret og skytterlaget. Først i 1957 ble det gjort en seriøs henvendelse til laget hvor det bl.a. het at «Komiteen og ordføreren presiserte at det er kommunens hensikt at Skytterlaget skal holdes skadesløs ved flyttingen og at forholdene vil bli lagt best mulig til rette på et eventuelt nytt sted». Det kan trygt slås fast at Skytterlaget i alle disse år har gått inn for en løsning på kommunens skytebaneproblem innen Skedsmo kommunes grenser.
Det har flere ganger vært vurdert flytting av banen. I kommunestyremøte den 1. des. 1950 ble det tilrådd at spørsmålet om flyttingen ble tatt opp med skytterkontoret og skytterlaget. Først i 1957 ble det gjort en seriøs henvendelse til laget hvor det bl.a. het at «Komiteen og ordføreren presiserer at det er kommunens hensikt at Skytterlaget skal holdes skadesløs ved flyttingen og at forholdene vil bli lagt best mulig til rette på et eventuelt nytt sted». Det kan trygt slås fast at Skytterlaget i alle disse år har gått inn for en løsning på kommunens skytebaneproblem innen Skedsmo kommunes grenser.


En rekke alternativ har vært diskutert i nye skytebanekomiteer og lagt fram for herredsstyret. Områder som Solberg, Tømtesletta, Tretjern, Lahaug-Karterud, Myhrersletta og Lindtjernmyra kan nevnes. For både Lahaug-Karterud og Myhrersletta ble det i kommunen fattet prinsippvedtak om utbygging, men vedtakene er aldri blitt realisert.  
En rekke alternativ har vært diskutert i nye skytebanekomiteer og lagt fram for kommunestyret. Områder som Solberg, Tømtesletta, Tretjern, Lahaug-Karterud, Myhrersletta og Lindtjernmyra kan nevnes. For både Lahaug-Karterud og Myhrersletta ble det i kommunen fattet prinsippvedtak om utbygging, men vedtakene er aldri blitt realisert.  


1970: Den private grunneieren av skytebaneområdet solgte det til Skedsmo kommune for 200.000, og samtidig tiltok problemene med utbygging av nærområdet til skytebaneområdet.
*1970: Den private grunneieren av skytebaneområdet solgte det til Skedsmo kommune for 200.000, og samtidig tiltok problemene med utbygging av nærområdet til skytebaneområdet.


1974: Flertallsvedtak i Skedsmo herredsstyre om å flytte skytebanen til Lintjernmyra i randsonen til senere etablert markagrense i Skedsmomarka. Etter protest fra herredsstyrets mindretall ble gjennomføring stilt i bero ved kongelig resolusjon av 16. mai 1974 i påvente av utredning av skytebanesituasjonen i Oslo-regionen.  
*1974: Flertallsvedtak i Skedsmo kommunestyre om å flytte skytebanen til Lintjernmyra i randsonen til senere etablert markagrense i Skedsmomarka. Etter protest fra kommunestyrets mindretall ble gjennomføringen stilt i bero ved kongelig resolusjon av 16. mai 1974 i påvente av utredning av skytebanesituasjonen i Oslo-regionen.  


1982: Flytting til Gjerdrum ble vurdert, men kommunestyret i Gjerdrum sa nei. Banen i Ulvedalen ligger for øvrig midt i marka.  
*1982: Flytting til [[Gjerdrum]] ble vurdert, men kommunestyret i Gjerdrum sa nei. Banen i Ulvedalen ligger for øvrig midt i marka.  


1985: Flytting til Fet ble vurdert, men også Fet kommunestyre sa nei fordi denne banen ligger også i marka og er senere utsatt for naboprotester og protester på støy som visstnok er overlatt fylkesmannen til avgjørelse.  
*1985: Flytting til [[Fet]] ble vurdert, men også Fet kommunestyre sa nei fordi denne banen ligger også i marka. Naboprotester på støy er overlatt fylkesmannen til avgjørelse.  


1987: Skytebane i fjell kombinert med tilfluktsrom. Dette ble lagt på is.  
*1987: Skytebane i fjell kombinert med tilfluktsrom. Dette ble lagt på is.  


1995: Innendørs bane for 100 og 200 m rifleskyting planlagt i to etasjer av tribune vest, mens miniatyr- og pistolsskyting var planlagt i tribune syd.  
*1995: Innendørsbane for 100 og 200 m rifleskyting ble planlagt i to etasjer av tribune vest, mens miniatyr- og pistolsskyting var planlagt i tribune syd. Først ble sistnevnte skrinlagt. Deretter sa Det frivillige Skyttervesen nei til grovkalibret innendørsbane og dernest gikk ikke politikerne i Skedsmo inn for løsningen.  


2007: Forslag om å flytte skytebanen til et naboområde til tidligere Lahaugmoen Leir synes det i 2011 være politisk enighet om i kommunen. Noe av det gamle leirområdet er fredet mens øvrige areal skal bebygges med 139.000 m2 næringsareal. Her må den noe unaturlige markagrensen endres, men ingen endelig beslutning er truffet.  
*2007: Forslag om å flytte skytebanen til et naboområde til tidligere Lahaugmoen Leir synes det i 2011 være politisk enighet om i kommunen. Noe av det gamle leirområdet er fredet mens øvrige areal skal bebygges med 139.000 m2 næringsareal. Her må den noe unaturlige markagrensen endres, men ingen endelig beslutning er truffet.  


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 87: Linje 73:


==Litteratur==
==Litteratur==
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
* Haavelmo, Halvor 1955: ''Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri''.  
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2008.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – storindustri''. Lillestrøm 1955. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
*''Skedsmo skytterlag 100 år. 12. mai 1861-1961''. Kløfta 1961. 43s. Ill.por.  
*''Skedsmo skytterlag 100 år. 12. mai 1861-1961''. Kløfta 1961. 43s. Ill.por.  
*''Skedsmo skytterlag 120 år''. Oslo 1981. 30s. Ill.
*''Skedsmo skytterlag 120 år''. Oslo 1981. 30s. Ill. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010808089}}.
 
{{F2}}
{{bm}}


[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Akershus' historie]]
[[Kategori:Skytterlag]]
[[Kategori:Skytterlag]]
[[Kategori:Etableringer i 1861]]
[[Kategori:Etableringer i 1861]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:03

Medlemmer i Skedsmo Skytterlag i 1925.
Foto: Akershusbasen.

Skedsmo Skytterlag ble stiftet så tidlig som 12. mai 1861, og het da Skedsmo forenede Skydeforeninger. Grunnleggerne var fogd Johannes Ditlef Fürst og kaptein Johan Sissener. Lagets første formann var Fürst, og deretter fulgte Johan Ludvig Schiørn, H. Wettre, Trond Ryen og Jens Munthe (f. 1830).

Det første året hadde laget 150 medlemmer, men medlemstallet gikk ned og aktiviteten varierte fram til 1890-åra. I 1877-79 var tallet på medlemmer 22. Det forekom også at det ikke ble skrevet årsmeldinger. Foreningen omfattet 7 roder, og disse var: Bergers Rode, Asaks Rode, Skedsmo Rode (Kjeller), Kjus Rode, Strømmens Rode, Gjelleraas Rode og Lørenskovens Rode.

Klubbhuset for Skedsmo Skytterlag på skytterbanen i Hellaveien på Gamle Skjetten, fotografert på glassplate av Peder Westbye, antagelig ved skytterbanens åpning i 1899. Kilde Tor Weinholdt.
Dikteren Aasmund Olavsson Vinje var en av festtalerne ved Skedsmo Skytterlags store stevne i 1861.

På ettersommeren i lagets første år ble ett av de største skytterstevnene i distriktet avholdt på Slora ved Strømmen stasjon. Skytterstevnet på Strømmen 8. september 1861 hadde 511 påmeldte, og Aasmund Olavsson Vinje [1] var en av flere festtalere.

Flere skytterlag stiftet

Medlemstallet gikk ned i tiårene som fulgte blant annet fordi det ble opprettet fire andre skytterlag i kommunen: Lillestrøm Skytterlag som eksisterte fra 1878 til 1890, Strømmen Skytterlag fra 1881 til 1886 og Sagdalen Skytterlag som var virksomt en kort periode fra 1891. Det var Skedsmo Skytterlag som levde videre. Laget ble stiftet den gang Skedsmo kommune inkluderte Lillestrøm og Lørenskog som begge ble egne kommuner i 1908. Før dette ble Lørenskoven Skytterlag stiftet i 1891, og dette laget lever i beste velgående under navnet Lørenskog Skytterlag.

Et av landets eldste skytterlag

Skedsmo Skytterlag er et av landets eldste skytterlag og sannsynligvis stedets eldste forening med 150-års fartstid. Laget er tilknyttet Det frivillige Skyttervesen (DFS) [2] som ble opprettet i 1893, og er den eneste frivillige organisasjonen som er opprettet av det offentlige. Skyttervesenets grunnregler er vedtatt og revideres av Stortinget.

Skyteøvelser

Skyteøvelsene foregikk på Slora, men senere ble det også skutt pa Rudsberget i Rælingen. Laget betalte Johan Rudsberget 2 daler for leie av bane i 1869. Det neste stedet som ble brukt som skytebane, var terrenget nedenfor Låke i Strømmen, og deretter ble det ordnet med bane på Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård i Skedsmo. Men skulle man skyte på 400 meter, måtte man til Lørenskogs bane. I 1890 ble lagets virksomhet flyttet til Ryenområdet på Skjetten, visstnok uten faste installasjoner.

Av skytterlagets første beretning framgår at laget hadde 150 medlemmer med i alt 60 spesidaler i kontingent. Foreningen hadde sju rifler og medlemmene fem rifler, mens 27 stykker 4-linjers rifler og seks av andre kalibre ble bestilt. Laget hadde til sammen 20 skytedager, og antall skudd var 4669. Det blir 25,94 skudd pr. deltager. Antall bom eller klikk var 2381. Gjennomsnittspoeng var 2,46 på normalskiven. Beste skytter første året var Trond Ryen med 67 skudd, 6 blinker og 5 bom og et gjennomsnitt på 5,22. Pa 150 alen ble det skutt 1740, på 250 alen 2929 skudd. Jubileumsberetningene forteller at det også ble drevet eksersis.

Lagets første premieskyting ble holdt 6. juli. 1861. Det var 41 deltagere som alle skjøt 3 skudd på 150 alen på 8-delt skive. Førstepremie gikk til Martin Losby med 19 poeng (5, 8, 6), andrepremie til Lars G. Karterud med 18 poeng (7, 5, 6) og tredjepremie tok organist Iversen med 15 poeng.

Økonomiske problemer

At det også den gang var økonomiske problemer, framgår av at det i 1868 ble arrangert klappjakt på rev ved Skrimstad. To rever ble skutt, og disse styrket lagets kasse med 3 daler, 2 mark og 6 skilling. I mulkter for hvert bomskudd på reven innkom 1 mark.

Skytterlaget stiftet legat

At medlemmene den gang tenkte på annet enn skyting, framgår av at generalforsamlingen i 1874 stiftet Skedsmo skytterlags sparekasse. Legatets formål var å sikre medlemmene økonomisk mot uhell forårsaket av skyting, og for å fremme skyttersportens utbredelse i distriktet. Av lovene framgår at kapitalen og halvparten av de årlige rentene skulle stå urørt inntil legatet hadde nådd en sum av 100 000 spesiedaler. Overskuddet fra lagets kasse hvert år skulle tilflyte legatet. Det sier seg selv at laget aldri har oppnådd slike overskudd, og de gode intensjonene ble aldri nådd.

Feltmanøvrer

Antakelig med tanke på en mulig unionsoppløsning deltok lagets medlemmer i 1903 i en feltmanøver ved Høybraaten sammen med medlemmer fra andre skytterlag. Det angripende parti fra nord hadde en stri marsj over Gjelleråsen, heter det i jubileumsberetningen fra 1961.

Vinteren 1906 deltok 10 medlemmer i en større militær feltmanøver i Skedsmo. Det var de militære øvelsesavdelingene som anmodet Akershus skyttersamlag om å delta med skiløpende skyttere. Dette var for øvrig første gang i Norge at sivile skytterlag deltok i en militær manøver. Skytternes leder var kaptein Erdmann, senere kommandant ved Kongsvinger festning. Han hadde sterk tro på skytternes anvendelighet til militære formål. (Den andre verdenskrig skulle også senere bekrefte denne antakelsen). Øvelsen ble avsluttet etter at skytterne hadde gjennomført et vellykket «overfall» på Lahaugmoen. Ved Kjellerholbrua ble de forestilt for kong Haakon VII.

Ny skytebane

Den 16. nov. 1898 besluttet Skedsmo kommunestyre å opprette en skytebanekomite som i følge lov av 3. august 1897 skulle arbeide for å få leie eller kjøpe skytebane til Skedsmo Skytterlag. Kommunens representanter ble gardbruker O. G. Wiiger, gardbruker M. Gundersen og fabrikeier M. Ryen. Den 2. des. 1898 valgte skytterlaget sine representanter som var H.L. Olsen, E. Levin og G. Nordby. Komiteen arbeidet raskt og la fram innstilling om leie av grunn ved Ryenværket og Skjettenfjellet, og denne ble vedtatt i et Skedsmo kommunestyre 27. mars 1899. Banen ble ferdig samme år, og hadde en skive på 100, 200 og 600 meter, samt to skiver på 400 meter.

Ved Kongelig resolusjon av 7. juni 1911 fikk laget ekspropriert bruksrettighetene til baneområdet, og siden har laget i takt med sine behov utvidet og modernisert banen.[3]

Utvidelse av banen

Da laget arrangerte landsdelsstevnet Viken II i 1938, ble banen utvidet til 22 skiver, fordelt på 4 skiver på både 100 og 200 meter, 8 skiver på 300 meter, mens 400 og 600 meter hver fikk 3 skiver. I 2011 har laget 8 elektroniske skiver på 300 meter, 6 stk. på 100 meter og 6 skiver innendørs på 15 meter.

  • Det opprinnelige klubbhuset fra 1898 brant ned i 1934 eller 35. Dagens skytterbanehus ble etter andre verdenskrig oppført av tre seksjoner av en tyskerbrakke fra Låkejordet. Foto 2022 Steinar Bunæs.

    Det opprinnelige klubbhuset fra 1898 brant ned i 1934 eller 35. Dagens skytterbanehus ble etter andre verdenskrig oppført av tre seksjoner av en tyskerbrakke fra Låkejordet. Foto 2022 Steinar Bunæs.

  • Banen sett fra Skytterbanehuset.

    Banen sett fra Skytterbanehuset.

  • Skytterbanehusets inngangsparti.

    Skytterbanehusets inngangsparti.

Kjente medlemmer

Blant tidligere formenn nevnes Nils Claus Ihlen, arbeidsminister 1908–1910 og utenriksminister 1913–1920. En periode i 1918 hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet

Blant dagens æresmedlemmer av laget er Ola Wærhaug, sølvvinner fra OL i skiskyting og verdensmester i skiskyting, begge i stafett.[4]

Flytting av banen

Det har flere ganger vært vurdert flytting av banen. I kommunestyremøte den 1. des. 1950 ble det tilrådd at spørsmålet om flyttingen ble tatt opp med skytterkontoret og skytterlaget. Først i 1957 ble det gjort en seriøs henvendelse til laget hvor det bl.a. het at «Komiteen og ordføreren presiserer at det er kommunens hensikt at Skytterlaget skal holdes skadesløs ved flyttingen og at forholdene vil bli lagt best mulig til rette på et eventuelt nytt sted». Det kan trygt slås fast at Skytterlaget i alle disse år har gått inn for en løsning på kommunens skytebaneproblem innen Skedsmo kommunes grenser.

En rekke alternativ har vært diskutert i nye skytebanekomiteer og lagt fram for kommunestyret. Områder som Solberg, Tømtesletta, Tretjern, Lahaug-Karterud, Myhrersletta og Lindtjernmyra kan nevnes. For både Lahaug-Karterud og Myhrersletta ble det i kommunen fattet prinsippvedtak om utbygging, men vedtakene er aldri blitt realisert.

  • 1970: Den private grunneieren av skytebaneområdet solgte det til Skedsmo kommune for 200.000, og samtidig tiltok problemene med utbygging av nærområdet til skytebaneområdet.
  • 1974: Flertallsvedtak i Skedsmo kommunestyre om å flytte skytebanen til Lintjernmyra i randsonen til senere etablert markagrense i Skedsmomarka. Etter protest fra kommunestyrets mindretall ble gjennomføringen stilt i bero ved kongelig resolusjon av 16. mai 1974 i påvente av utredning av skytebanesituasjonen i Oslo-regionen.
  • 1982: Flytting til Gjerdrum ble vurdert, men kommunestyret i Gjerdrum sa nei. Banen i Ulvedalen ligger for øvrig midt i marka.
  • 1985: Flytting til Fet ble vurdert, men også Fet kommunestyre sa nei fordi denne banen ligger også i marka. Naboprotester på støy er overlatt fylkesmannen til avgjørelse.
  • 1987: Skytebane i fjell kombinert med tilfluktsrom. Dette ble lagt på is.
  • 1995: Innendørsbane for 100 og 200 m rifleskyting ble planlagt i to etasjer av tribune vest, mens miniatyr- og pistolsskyting var planlagt i tribune syd. Først ble sistnevnte skrinlagt. Deretter sa Det frivillige Skyttervesen nei til grovkalibret innendørsbane og dernest gikk ikke politikerne i Skedsmo inn for løsningen.
  • 2007: Forslag om å flytte skytebanen til et naboområde til tidligere Lahaugmoen Leir synes det i 2011 være politisk enighet om i kommunen. Noe av det gamle leirområdet er fredet mens øvrige areal skal bebygges med 139.000 m2 næringsareal. Her må den noe unaturlige markagrensen endres, men ingen endelig beslutning er truffet.

Eksterne lenker

  1. ↑ Se artikkel i bokmåls-wikipedia.
  2. ↑ Se artikkel i bokmåls-wikipedia.
  3. ↑ Regjeringen Selmers resolusjon
  4. ↑ Om Ola Wærhaug på Wikipedia

Litteratur

  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2008.
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – storindustri. Lillestrøm 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Skedsmo skytterlag 100 år. 12. mai 1861-1961. Kløfta 1961. 43s. Ill.por.
  • Skedsmo skytterlag 120 år. Oslo 1981. 30s. Ill. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skedsmo_Skytterlag&oldid=2120832»