Skredshol: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(mellomlagrer)
(foreløpig ferdig - tar vekk "under arbeid")
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb høyre|Skredshollaaven.jpg|Låven på Skredshol.|Mahlum (2007).}}'''[[Skredshol]]''' er en storgard i [[Ringsaker]] i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, ved den gamle bygdevegen mellom Ringsaker og Nes.<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 297.</ref> Skredshol omfattet i [[1998]] 2026 dekar, hvorav 733 besto av dyrket mark og 940 dekar av produktiv skog.<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> I likhet med [[Tjerne]], som ligger like ved, var Skredshol adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]] i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under [[Jens Bjelke]]. I 1720 ble garden solgt til [[Leksikon:Selveie|selveie]]. Amtmann [[Peter Theodor Holst]] eide garden en periode fra [[1903]].
'''[[Skredshol]]''' er en storgard i [[Ringsaker]] i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, og omfattet i 1998 2026 dekar, hvorav 733 var dyrket mark og 940 dekar produktiv skog.<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Skredshol var, i likhet med [[Tjerne]], som ligger like ved, adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]] i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under [[Jens Bjelke]]. I 17xx ble garden solgt til [[Leksikon:Selveie|selveie]].


== Tidlig historie ==
== Tidlig historie ==
Linje 7: Linje 6:
== Skredshol under Bjelkeslekta ==
== Skredshol under Bjelkeslekta ==
Etter herr Lauritz Thorsteinsson tilfalt Skredshol først slekta Kruckow, og senere fru [[Margrete Brockenhus]].<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Hennes bror, [[Henrik Brockenhus]] til [[Elingård]] (1542-1588), gift med [[Dorte Juel]], var far til [[Sophie Brockenhus]] (1587-1656), som ble gift med Jens Bjelke (1580-1659) i 1610.<ref>Ormøy nevner på side 187 at Sophie Brockenhus arvet blant annet Skredshol etter onkelen Peder Brockenhus, og nevner ikke Margrete Brockenhus.</ref> Bjelke var rundt midten av 1600-tallet Norges suverent største private godseier, med eiendom på til sammen 1123 tønner hartkorn (thk.). Ifølge Hans Hosar var Skredshol trolig avlsgard under [[Hovinsholm]] på [[Helgøya]], og som sådan del av ett godskompleks, men før 1648 ble det omorganisert til et sjølstendig gods, rimeligvis med egne setegardsprivilegier. I Jens Bjelkes jordebok er garden nevnt som «Hoved- eller avlsgård». Etter at Jens Bjelke døde i 1659 tok sønnen [[Jørgen Bjelke]] over godset.
Etter herr Lauritz Thorsteinsson tilfalt Skredshol først slekta Kruckow, og senere fru [[Margrete Brockenhus]].<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Hennes bror, [[Henrik Brockenhus]] til [[Elingård]] (1542-1588), gift med [[Dorte Juel]], var far til [[Sophie Brockenhus]] (1587-1656), som ble gift med Jens Bjelke (1580-1659) i 1610.<ref>Ormøy nevner på side 187 at Sophie Brockenhus arvet blant annet Skredshol etter onkelen Peder Brockenhus, og nevner ikke Margrete Brockenhus.</ref> Bjelke var rundt midten av 1600-tallet Norges suverent største private godseier, med eiendom på til sammen 1123 tønner hartkorn (thk.). Ifølge Hans Hosar var Skredshol trolig avlsgard under [[Hovinsholm]] på [[Helgøya]], og som sådan del av ett godskompleks, men før 1648 ble det omorganisert til et sjølstendig gods, rimeligvis med egne setegardsprivilegier. I Jens Bjelkes jordebok er garden nevnt som «Hoved- eller avlsgård». Etter at Jens Bjelke døde i 1659 tok sønnen [[Jørgen Bjelke]] over godset.
(Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, s. 79)
<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref>


*Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde 34 thk, og bestod av 20 gardar med minst 21 leiglendingar. 15 av gardane låg i same soknet som setegarden. Til dette kom fem gardar i nåverande Oppland fylke: 2 på Østre Toten og 3 i Vardal (nåverande Gjøvik kommune). (”Jens Bjelke”, Lokalhistoriewiki)
I 1647 hørte det elleve garder og ett underbruk i Ringsaker til Skredshol, Disse var «fullgardene Bårdset, Fulset og Hjelmstad, halvgardene, Tande og Rud og ødegardene, Bårdset, Jørås, Skjønsby, Schruffen (nedlagt), Solberg og Ødeleine. En gardpart av Ulven (gnr. 233) i Ringsaker er oppført som underbruk til Schruffen.»<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref> Dessuten rådde Skredshol over tre hele garder og to gardparter i [[Vardal]] og [[Østre Toten]]. Alle gardene til sammen hadde en landskyld på 41 tønner hartkorn (ca. 3075 kg. i 1648), mens sjølve hovedgarden hadde ei takst på 3 skippund korn, tilsvarende ca. 562,5 kg. eller 7,5 thk.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref>
*”Skredshol beholdt rettene som fri, adelig setegard gjennom hele perioden. I 1647 lå det 11 garder og 1 underbruk i Ringsaker til hovedgarden Skredshol. Det var fullgardene Bårdset, Fulset og Hjelmstad, halvgardene, Tande og Rud og ødegardene, Bårdset, Jørås, Skjønsby, Schruffen (nedlagt), Solberg og Ødeleine. En gardpart av Ulven (gnr. 233) i Ringsaker er oppført som underbruk til Schruffen. Utenfor soknet eide Skredshol tre hele garder og parter i to. Samlet landskyld av alle disse gardene utgjorde 41 tønner hartkorn som tilsvarer ca. 3075 kg. i 1648.” (Ormøy, s. 187, etter Hosar 1981, s. 79)
*”På sjølve hovedgarden får vi i 1648 opplyst at taksten var 3 skippund korn, ca. 562,5 kg [og tilsv. 7,5 thk.]. Ifølge kopp- og festeskatten i 1684 var det ei tjenestejente og en tjenestekar på Skredshol ved sida av forvalteren og familien hans. Da bestod buskapen av 1 hest, 4 hopper, 8 kyr, 10 ungnaut, 8 geiter, 10 sauer og 5 svin. Mange garder i Ringsaker hadde flere tjenere og større buskap på den tida. […] Utsæden [i 1723] bestod av 1 tønne rug, 10 tønner bygg, 2 tønner blandkorn, 4 tønner havre og 2 tønner erter.” (Ormøy, s. 187, basert på Futeregnskaper Hedemarken 1684 (RA) og Matrikkel forarbeid 1723 bd. 1 o 36)
*(Se også Ormøy s. 188-189 for ukedagstjenere til Skredshol og Tjerne!)
*I 1657 var det sju hester på Skredshol, noe av det høyeste i bygda – tre garder hadde sju, to hadde åtte. ”Hesteholdet var stort i Ringsaker sammenlignet med de fleste andre bygder i landet.” (Tranberg, s. 13)


På 1600-tallet var det lite bondesjøleie på [[Hedemarken]], og mye jord hadde ligget under blant annet adelige setegarder som Skredshol. Helgøya, for eksempel, hadde nesten fullt og helt ligget under Hovinsholm, og i [[Furnes]] hadde over halvparten av gardene ligget under [[Storhamar]]. Rundt 1720 skjedde det imidlertid en omveltning i eiendomsforholdene i hedmarksbygdene: Allerede i 1717 hadde assessor [[Jens Grønbech]] solgt mesteparten av Storhamars gods i Furnes, og i 1720 ble Skredsholsgodset solgt til brukerne. Dette gjaldt ikke bare det underliggende godset, men også sjølve garden, som derfor mistet setegardspriviliegiene.<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', s. 146.</ref> På Tjerne og Hovinsholm skjedde det samme, derimot forble Storhamar setegard i over hundre år til.
På 1600-tallet var det lite bondesjøleie på [[Hedemarken]], og mye jord hadde ligget under blant annet adelige setegarder som Skredshol. Helgøya, for eksempel, hadde nesten fullt og helt ligget under Hovinsholm, og i [[Furnes]] hadde over halvparten av gardene ligget under [[Storhamar]]. Rundt 1720 skjedde det imidlertid en omveltning i eiendomsforholdene i hedmarksbygdene: Allerede i 1717 hadde assessor [[Jens Grønbech]] solgt mesteparten av Storhamars gods i Furnes, og i 1720 ble Skredsholsgodset solgt til brukerne. Dette gjaldt ikke bare det underliggende godset, men også sjølve garden, som derfor mistet setegardspriviliegiene.<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 146.</ref> På Tjerne og Hovinsholm skjedde det samme, derimot forble Storhamar setegard i over hundre år til.


== Sjøleiegard ==
== Sjøleiegard ==
{{thumb høyre|Peter Holst.jpg|Peter Holst eide Skredshol fra 1903 til 1908.|Ukjent.}}På [[Tangnes]], ikke langt unna Skredshol, var på det 1700-tallet forbindelse over til [[Bjørnsvea]] og [[Stein]] på vestsida av [[Mjøsa]], og i 1730-åra opprettet brukerne på Skredshol gjestgiveri og skysstasjon for de reisende. «Fra Skredshol ble de reisende skysset videre til Kongsvegen ved Fangberget.»<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 297.</ref> På 1770-tallet var det enkelte flittige bønder på Hedemarken som «utarbeidet rapporter over forbedringene på gardene sine og sendte dem til landhusholdningsselskapene i København og Trondheim med ønske om premie for sin flid», blant dem var både Skredshol og Tjerne.<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 68. Opplysningene stammer fra Nicolai C. Lassens beretninger av 1778.</ref>
På 1800-tallet var Skredshol en av de største gardene i Ringsaker. Ved matrikkelen i 1836 var Skredshol på sjuendeplass over skyldverdi, med 25 daler og 1 ort, og dermed en av femten med en verdi på over 20 daler. Den største garden i bygda dette året var [[Ringsaker prestegard]] med 35 daler og 1 ort, dernest Tjerne med 32 daler og 2 ort. Ved matrikkelen i 1903 var Skredshol kommet på andreplass med 56 mark og 72 øre, etter Tjerne med 72 mark og 3 øre. Prestegarden hadde derimot blitt redusert i etterkant av at [[loven om prestegardsreduksjon]] hadde trådt i kraft i 1882, og var ikke lenger blant de største gardene i bygda - ifølge Trond Feiring hadde garden gjennomgått en «en omfattende 'reduksjonsforretning'» i åra 1882-1884.<ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 190-192.</ref>
En av eierne av Skredshol på 1800-tallet var den driftige [[Simen Flifleth]] (1799 – 9. april 1861), som opprinnelig kom fra [[Fåberg]], og som giftet seg med Agnethe Hansdatter Skredshoel i [[1821]]. Han var blant annet stortingsmann i perioden [[1836]]-[[1839]], ordfører i Ringsaker i periodene [[1839]]-[[1843]] og [[1853]]-[[1857]], og dessuten direktør i [[Ringsaker Sparebank]] i de første åra etter at denne ble opprettet i [[1847]].<ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 28-29.</ref> Mot slutten av hundreåret ble det avholdt konkursauksjon på Skredshol. Den 14. desember 1896 bød grosserer Otto Jürges 54 000 kroner, noe som ikke var høgt nok. Det ble derfor avholdt ny auksjon den 29. januar året etter, og da fikk apoteker Haakon Leonard Selsbak garden for 60 500 kroner.<ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 193.</ref> Han skulle tre år senere sitte i komité for å arrangere sirkus i Ringsaker 1. juli 1900, dette for å skaffe penger til utbedring av [[Tingvang]], [[Ringsaker Landmandforening]]s forsamlingslokale. <ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 35.</ref>
Fra 1903 var det offiser og amtmann i [[Kristians amt]] [[Peter Theodor Holst]] (1843-1908) som eide og drev Skredshol. Han bodde imidlertid i den såkalte [[Amtmannsvillaen]] på [[Gjøvik]]. Holst var [[Venstre|venstremann]], i likhet med naboen [[Wollert Konow (H)|Wollert Konow]] på Tjerne. Fra 1922 har garden tilhørt familien Moslet.<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>
Hovedbygningen på Skredshol er fra 1700-tallet, og er fredet.<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 27: Linje 31:
* Anna Tranberg. ''Korn og klasseskille'', bind 3 av ''Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre''. 1993.
* Anna Tranberg. ''Korn og klasseskille'', bind 3 av ''Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre''. 1993.
* Trond Feiring. ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', bind 4 av ''Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre''. 1998.
* Trond Feiring. ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', bind 4 av ''Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre''. 1998.
* Ola Alsvik og Jan Haug (bildered.). ''I krig og fred'', bind 5 av ''Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre''. 2001.
* Ola Alsvik. ''I krig og fred'', bind 5 av ''Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre''. 2001. Bilderedaktør og utforming: Jan Haug.
* [http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].
* [http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].

Sideversjonen fra 20. nov. 2012 kl. 15:18

Mal:Thumb høyreSkredshol er en storgard i Ringsaker i Ringsaker kommune. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, ved den gamle bygdevegen mellom Ringsaker og Nes.[1] Skredshol omfattet i 1998 2026 dekar, hvorav 733 besto av dyrket mark og 940 dekar av produktiv skog.[2] I likhet med Tjerne, som ligger like ved, var Skredshol adelig setegard i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under Jens Bjelke. I 1720 ble garden solgt til selveie. Amtmann Peter Theodor Holst eide garden en periode fra 1903.

Tidlig historie

Skredshol er første gang nevnt ved navn i 1403,[3] men allerede ved slutten av steinalderen ser det ut til at området har vært bosatt. På garden er det funnet til sammen ti oldsaker, blant disse fem skafthulløkser fra steinalderen. De fem andre omfatter fire gjenstander fra jernalderen og ett tveegget sverd fra vikingtida. [4] I slutten av vikingtida var det minst 31 garder i drift i denne sørlige delen av Ringsaker, og Skredhol var en av dem.[5] I senmiddelalderen var det bare to adelige setegarder i Ringsaker, nemlig Tjerne og Skredshol, og Skredshol tilhørte Bjørn Ivarsson i 1420, og herr Lauritz Thorsteinsson i 1523.[6] Sistnevnte hadde, ifølge Ragnhild Ormøy, «militære plikter i opprøret mot danskestyret og futene». Ormøy skriver dessuten at det ikke er noe som tyder på at godset som hørte til Skredshol i senmiddelalderen var «særlig omfattende».[7]

Skredshol under Bjelkeslekta

Etter herr Lauritz Thorsteinsson tilfalt Skredshol først slekta Kruckow, og senere fru Margrete Brockenhus.[8] Hennes bror, Henrik Brockenhus til Elingård (1542-1588), gift med Dorte Juel, var far til Sophie Brockenhus (1587-1656), som ble gift med Jens Bjelke (1580-1659) i 1610.[9] Bjelke var rundt midten av 1600-tallet Norges suverent største private godseier, med eiendom på til sammen 1123 tønner hartkorn (thk.). Ifølge Hans Hosar var Skredshol trolig avlsgard under Hovinsholm på Helgøya, og som sådan del av ett godskompleks, men før 1648 ble det omorganisert til et sjølstendig gods, rimeligvis med egne setegardsprivilegier. I Jens Bjelkes jordebok er garden nevnt som «Hoved- eller avlsgård». Etter at Jens Bjelke døde i 1659 tok sønnen Jørgen Bjelke over godset. [10]

I 1647 hørte det elleve garder og ett underbruk i Ringsaker til Skredshol, Disse var «fullgardene Bårdset, Fulset og Hjelmstad, halvgardene, Tande og Rud og ødegardene, Bårdset, Jørås, Skjønsby, Schruffen (nedlagt), Solberg og Ødeleine. En gardpart av Ulven (gnr. 233) i Ringsaker er oppført som underbruk til Schruffen.»[11] Dessuten rådde Skredshol over tre hele garder og to gardparter i Vardal og Østre Toten. Alle gardene til sammen hadde en landskyld på 41 tønner hartkorn (ca. 3075 kg. i 1648), mens sjølve hovedgarden hadde ei takst på 3 skippund korn, tilsvarende ca. 562,5 kg. eller 7,5 thk.[12]

På 1600-tallet var det lite bondesjøleie på Hedemarken, og mye jord hadde ligget under blant annet adelige setegarder som Skredshol. Helgøya, for eksempel, hadde nesten fullt og helt ligget under Hovinsholm, og i Furnes hadde over halvparten av gardene ligget under Storhamar. Rundt 1720 skjedde det imidlertid en omveltning i eiendomsforholdene i hedmarksbygdene: Allerede i 1717 hadde assessor Jens Grønbech solgt mesteparten av Storhamars gods i Furnes, og i 1720 ble Skredsholsgodset solgt til brukerne. Dette gjaldt ikke bare det underliggende godset, men også sjølve garden, som derfor mistet setegardspriviliegiene.[13] På Tjerne og Hovinsholm skjedde det samme, derimot forble Storhamar setegard i over hundre år til.

Sjøleiegard

Mal:Thumb høyrePå Tangnes, ikke langt unna Skredshol, var på det 1700-tallet forbindelse over til Bjørnsvea og Stein på vestsida av Mjøsa, og i 1730-åra opprettet brukerne på Skredshol gjestgiveri og skysstasjon for de reisende. «Fra Skredshol ble de reisende skysset videre til Kongsvegen ved Fangberget.»[14] På 1770-tallet var det enkelte flittige bønder på Hedemarken som «utarbeidet rapporter over forbedringene på gardene sine og sendte dem til landhusholdningsselskapene i København og Trondheim med ønske om premie for sin flid», blant dem var både Skredshol og Tjerne.[15]

På 1800-tallet var Skredshol en av de største gardene i Ringsaker. Ved matrikkelen i 1836 var Skredshol på sjuendeplass over skyldverdi, med 25 daler og 1 ort, og dermed en av femten med en verdi på over 20 daler. Den største garden i bygda dette året var Ringsaker prestegard med 35 daler og 1 ort, dernest Tjerne med 32 daler og 2 ort. Ved matrikkelen i 1903 var Skredshol kommet på andreplass med 56 mark og 72 øre, etter Tjerne med 72 mark og 3 øre. Prestegarden hadde derimot blitt redusert i etterkant av at loven om prestegardsreduksjon hadde trådt i kraft i 1882, og var ikke lenger blant de største gardene i bygda - ifølge Trond Feiring hadde garden gjennomgått en «en omfattende 'reduksjonsforretning'» i åra 1882-1884.[16]

En av eierne av Skredshol på 1800-tallet var den driftige Simen Flifleth (1799 – 9. april 1861), som opprinnelig kom fra Fåberg, og som giftet seg med Agnethe Hansdatter Skredshoel i 1821. Han var blant annet stortingsmann i perioden 1836-1839, ordfører i Ringsaker i periodene 1839-1843 og 1853-1857, og dessuten direktør i Ringsaker Sparebank i de første åra etter at denne ble opprettet i 1847.[17] Mot slutten av hundreåret ble det avholdt konkursauksjon på Skredshol. Den 14. desember 1896 bød grosserer Otto Jürges 54 000 kroner, noe som ikke var høgt nok. Det ble derfor avholdt ny auksjon den 29. januar året etter, og da fikk apoteker Haakon Leonard Selsbak garden for 60 500 kroner.[18] Han skulle tre år senere sitte i komité for å arrangere sirkus i Ringsaker 1. juli 1900, dette for å skaffe penger til utbedring av Tingvang, Ringsaker Landmandforenings forsamlingslokale. [19]

Fra 1903 var det offiser og amtmann i Kristians amt Peter Theodor Holst (1843-1908) som eide og drev Skredshol. Han bodde imidlertid i den såkalte Amtmannsvillaen på Gjøvik. Holst var venstremann, i likhet med naboen Wollert Konow på Tjerne. Fra 1922 har garden tilhørt familien Moslet.[20]

Hovedbygningen på Skredshol er fra 1700-tallet, og er fredet.[21]

Referanser

  1. ↑ Tranberg, Korn og klasseskille, side 297.
  2. ↑ «Skredshol» i Store Norske Leksikon.
  3. ↑ «Skredshol» i Store Norske Leksikon.
  4. ↑ Skjeseth og Hagen, Opphavet, side 83 og 171, bilde på side 81. Gjenstandene befinner seg i Universitetets Oldsaksamling i Oslo.
  5. ↑ Ormøy, Mellomalderen, side 64.
  6. ↑ Ormøy, Mellomalderen, side 113; «Skredshol» i Store Norske Leksikon.
  7. ↑ Ormøy, Mellomalderen, side 187.
  8. ↑ «Skredshol» i Store Norske Leksikon.
  9. ↑ Ormøy nevner på side 187 at Sophie Brockenhus arvet blant annet Skredshol etter onkelen Peder Brockenhus, og nevner ikke Margrete Brockenhus.
  10. ↑ Ormøy, Mellomalderen, side 187, etter Hosar 1981, side 79.
  11. ↑ Ormøy, Mellomalderen, side 187, etter Hosar 1981, side 79.
  12. ↑ Ormøy, Mellomalderen, side 187, etter Hosar 1981, side 79.
  13. ↑ Tranberg, Korn og klasseskille, side 146.
  14. ↑ Tranberg, Korn og klasseskille, side 297.
  15. ↑ Tranberg, Korn og klasseskille, side 68. Opplysningene stammer fra Nicolai C. Lassens beretninger av 1778.
  16. ↑ Feiring, Tidskifte - ny teknologi 1840-1900, side 190-192.
  17. ↑ Feiring, Tidskifte - ny teknologi 1840-1900, side 28-29.
  18. ↑ Feiring, Tidskifte - ny teknologi 1840-1900, side 193.
  19. ↑ Alsvik, I krig og fred, side 35.
  20. ↑ «Skredshol» i Store Norske Leksikon.
  21. ↑ «Skredshol» i Store Norske Leksikon.

Kilder

  • Steinar Skjeseth og Anders Hagen. Opphavet, bind 1 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1991.
  • Ragnhild Ormøy. Mellomalderen, bind 2 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1992.
  • Anna Tranberg. Korn og klasseskille, bind 3 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1993.
  • Trond Feiring. Tidskifte - ny teknologi 1840-1900, bind 4 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1998.
  • Ola Alsvik. I krig og fred, bind 5 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 2001. Bilderedaktør og utforming: Jan Haug.
  • «Skredshol» i Store Norske Leksikon.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skredshol&oldid=297264»