Slaget ved Matrand
Slaget ved Matrand var et slag under det norske felttoget mellom svenske og norske styrker 5. august 1814. Krigen ble utløst 26. juli etter at forhandlinger om vilkårene for å godkjenne Kieltraktaten gikk i stå da Christian Frederik ikke kunne godta at de norske grensefestningene skulle overgis til svenske styrker.
Slaget fant sted ved tettstedet Matrand i Eidskog og ble det blodigste under krigen i 1814 og endte med norsk seier under ledelse av oberstløytnant Andreas Samuel Krebs.
Bakgrunn
De svenske styrkene, ledet av generalmajor Karl Pontus Gahn, krysset grensen 31. juli 1814 og marsjerte mot Kongsvinger. 2. august ble den svenske styrken slått tilbake av de norske forsvarerne ved skansene på Lier utenfor Kangsvinger, ledet av Krebs, og trakk seg tilbake til Eidskog.
To dager senere rykket de norske styrkene etter den svenske styrken mot deres midlertidige leir i Matrand i Eidskog.
Slaget
De norske styrkene møtte de framstykke svenske stillingene noe vest for Matrand allerede kl 03 om natten 5. august. Disse ble slått tilbake til leiren ved Matrand uten særlig motstand. Krebs gjorde et forsøk på å omringe svenskene, men Gahn klarte å trekke sin styrke tilbake til Skotterud. De ble imidlertid angrepet av en av de norske enhetene under tilbaketrekningen og led store tap.
Den svenske styrken ble beskutt fra to vinkler da den norske hovedstyrken tok dem igjen. Ved 10-tiden 5. august ble situasjonen kritisk for svenskene da de begygnte å gå tom for ammunisjon. Gahn beordret angrep med bajonetter mot de norske styrkene, og de klarte da å bryte igjennom de norske linjene. Den svenske styrken trakk seg tilbake til over grensen til Sverige og slaget var over i 11-tiden.
Virkninger
Kilder
- Slaget ved Matrand i Store norske leksikon
- Angell, H.: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814. Utg. Bjørn Ringstrøms antikvariat. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.