Sofie av Norge og Sverige

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Sofie – fullt navn: Sofie (Sophie, Sofia) Wilhelmine Mariane Henriette – (født 9. juli 1836 i Biebrich i Nassau, død 30. desember 1913 i Stockholm) ble dronning av Norge og Sverige i 1872, da mannen Oscar II (1829-1907) overtok som konge. Etter unionsoppløsningen i 1905 fortsatte hun som dronning over bare Sverige i to år til, før sønnen Gustav V (1858-1950) og kona Victoria (1862-1930) overtok tronen.

I Norge har hun gitt navn til flere steder. I Oslo gjelder dette Sofies gate og Sofies plass på Bislett i tillegg til helseinstitusjonen Sophies Minde, og i Kongsvinger finner vi Sofies gate og Dronningens utsikt.

Prinsesse av Nassau

Hun tilhørte det tyske fyrstehuset Nassau, et av Europas eldste fyrstehus. Faren Wilhelm (1792–1839) var hertug av Nassau, men han døde da Sofie var tre år gammal. Hun vokste derfor opp hos mora Pauline (1810-56) på hennes enkesete ved Wiesbaden, som nå ligger i delstaten Hessen. Her skal Sofie ha fått en streng og religiøs oppdragelse. Etter at også mora var død, flytta Sofie til halvsøstera Marie, som var fyrstinne av Wied. Fyrstefamilien var bosatt på slottet Monrepos, og der møtte Sofie sin tilkommende ektemann prins Oscar av Sverige.

Dronning av Norge og Sverige

Bryllupet sto 6. juni 1857, og året etter kom det første barnet: prins Gustav. De fikk også tre gutter til:

• Oscar (1859–1953), hertug av Gotland til 1888, greve av Wisborg fra 1892.
• Carl (1861–1951), hertug av Västergötland og norske kronprinsesse Märthas (1901-54) far.
• Eugen (1865–1947), hertug av Närke, kjent som kunstnerprinsen.

Mannen Oscar var bare den tredje eldste av de svenske prinsene, men den eldre broren Gustav døde i 1854, og i 1872 gikk også eldstebroren Karl bort. Han hadde tatt over som konge etter faren Oscar I i 1859. Fordi også Karls sønn var død, var det Oscar som var den nærmest arveberettiga til tronen. Oscar 2 og dronning Sofie ble krona i Storkyrkan i Stockholm 12. mai 1873, og 18. juli samme år ble de krona til norsk konge og dronning i Nidarosdomen i Trondheim.

Tilknytningen til Norge

Sofie oppholdt seg flere ganger i Norge. Som kronprinsesse bodde hun sommeren 1860 på Bygdøy kongsgård ved Kristiania, og i 1869 var hun på reise på Østlandet. I 1890 og 1891, da hun for lengst hadde blitt dronning, hadde hun sommeropphold på Skaugum i Asker, som seinere ble den norske kronprinsfamiliens bosted.

Den mest langvarige og faste tilknytningen hadde hun til storgarden Skinnarbøl utafor Kongsvinger. Der oppholdt hun seg de fleste somrene i perioden 1892–1904. Hun reiste dit i juni og ble til ut i september. Dronningen disponerte der det såkalte «Skinnarbølslottet», den prangende hovedbygningen som godseier O.A. Haneborg hadde satt i stand og pussa opp etter at han kjøpte garden i 1890. Sofie hadde alltid med seg sitt eget tjenerskap, hester og vogner til Skinnarbøl, men hver sommer arrangerte hun en fest for husmennene på godset. Dronningen, som hadde dårlig helse og problemer med å gå, tok mosjonsturer på en trehjulssykkel på en sykkelbane på Skinnarbøl, og ikke minst var hun glad i å ri til utsiktspunktene i Vinger. Fra Sæterberget, som ligger 412 moh., kunne hun se østover mot innsjøene Møkeren, Søndre Hærsjøen og de store skogsviddene som strakk seg inn i Sverige. Dette berget har seinere ofte blitt kalt Dronningens utsikt.

I 1892 tok dronning Sofie initiativ til stiftelsen Sophies Minde, som skulle arbeide for å sikre de handikappede bedre kår. Ved kong Oscars regjeringsjubileum i 1897, altså 25 år etter at han overtok tronen, ga han de pengegavene som kom inn, til stiftelsen. Dronning Sofie ga dessuten penger til Kysthospitalet ved Stavern, det samisk barnehjemmet i Kvænangen, KFUK, Christiania Indremission og flere andre.

Kilder og litteratur

Sofie (Sofia) og Oscars sarkofager i Riddarholmskyrkan i Stockholm.

Foto: Trond Nygård (2019).

• Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok : gards- og slektshistorie. 1, Kongsvinger 1972. Mal:Bokhylla, s. 179-180.
• «Sofie Wilhelmine Mariane Henriette» i Norsk biografisk leksikon
• Mal:WP-artikkel
• UT.no: Dronningens utsikt.