Solberg (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(23 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Solberg (gård i Bærum)|Solberg]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 6. Den har adresse G. F. Henriksens vei 23, nord for [[Engervannet]]. Gårdsnavnet tyder på gode dyrkningsforhold. På 1300-tallet skrevet ''Solbergum'' og ''Solbærgar'', enten en flertallsform, eller der sola går (tidlig) ned.
{{Infoboks gard
| målform      = bm
| bgfarge      =
| navn          = Solberg
| bilde        = Solberg Werenskiold.png
| bildetekst    = Solberg i 1889 på en tegning av [[Erik Werenskiold]]
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| ryddet        = [[Eldre jernalder]]
| utskilt      =
| sted          = [[Valler (strøk i Bærum)|Valler]]
| sokn          =
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Akershus]]
| gnr          = 5
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      = [[G. F. Henriksens vei]] 23
| postnr        = 1337 Sandvika
}}
'''[[Solberg (gård i Bærum)|Solberg]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnummer 5. Den har adresse [[G. F. Henriksens vei]] 23. Gårdsnavnet tyder på gode dyrkningsforhold. På 1300-tallet skrevet ''Solbergum'' og ''Solbærgar'', enten en flertallsform, eller der sola går (tidlig) ned.


== Historie ==
== Historie ==
Det er funnet en meisel av sandstein og flekkeskraper av flint på gården.  
Det er funnet en meisel av sandstein og flekkeskraper av flint på gården.  


Solberg lå i [[middelalderen]] under [[Asker kirke]] og St. Nikolas alter i [[Hallvardskatedralen]]. I 1625 tilhørte Solberg [[Nesøygodset]]. Gården ble solgt til eiendomsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Frandsen]] i 1661, [[Jakob Didrichsen]] i 1663 og [[Anna Felber (1634–1701)|Anna (Felbers) Krefting]] i 1672.
Solberg lå i [[middelalderen]] under [[Asker kirke]] og St. Nikolas alter i [[Hallvardskatedralen]]. I 1625 tilhørte Solberg [[Nesøygodset]]. Gården ble solgt til eiendomsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Frandsen]] i 1661, [[Jakob Didrichsen]] i 1663 og [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] i 1672.


Solberg har senere hørt under mange eiere. Gården leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1560. En kalkovn er avmerket i nærheten av plassen Lillehagen på et kart fra 1825. Solberg leverte i 1834 kalk til oppføringen av [[Det kongelige slott]]. I 1826 ble Solberg matrikulert med 190 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 11 sauer. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble gården registrert med 250 dekar innmark og 250 dekar skog, 7 hester, 16 storfe, 1 gris og 7 høns.
Solberg har senere hørt under mange eiere. Gården leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1560. En kalkovn er avmerket i nærheten av plassen Lillehagen på et kart fra 1825. Solberg leverte i 1834 [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalk]] til oppføringen av [[Det kongelige slott]]. I 1826 ble Solberg matrikulert med 190 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 11 sauer. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble gården registrert med 250 dekar innmark og 250 dekar skog, 7 hester, 16 storfe, 1 gris og 7 høns.


Plassen '''Durud''', tidligere ''Dufverud'', var plass under [[Valler (gård i Bærum)|Valler]] og ble på 1880-tallet solgt til Solberg, senere utparsellert til boliger.
Plassen [[Durud (Bærum)|Durud]], tidligere ''Dufverud'', var plass under [[Valler (gård i Bærum)|Valler]] og ble på 1880-tallet solgt til Solberg, senere utparsellert til boliger.


== Eiendommer utskilt fra Solberg ==
== Eiendommer utskilt fra Solberg ==
Gården ble i 1886 delt i 7 bruksnumre. Bruksnr. 1 ble i 1911 solgt til Diakonisseinstitusjonen og i 1918 overtatt av staten ved sosialdepartementet vederlagsfritt til pleiehjem for epilektikere, senere Statens senter for epilepsi og [[Spesialsykehuset for epilepsi]]. Staten har i tillegg kjøpt deler av Valler til bruk av senteret.
{{thumb|Solbergrendet 1917 - no-nb digifoto 20140703 00031 NB NS NM 02668.jpg|Renn i Solbergbakken i 1917|[[Narve Skarpmoen]]}}
Gården ble i 1886 delt i 7 bruksnumre. Bruksnummer 1 ble i 1911 solgt til Diakonisseinstitusjonen og i 1918 overtatt av staten ved [[Sosialdepartementet]] vederlagsfritt til pleiehjem for [[Epilepsi|epilektikere]], senere Statens senter for epilepsi og [[Spesialsykehuset for epilepsi]]. Staten har i tillegg kjøpt deler av Valler til bruk av senteret.
 
I 1886 påbegynte [[Bærums Skiklub]] byggingen av [[Solbergbakken]] i Solbergsåsen, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888. Grunnen ble i 1901 kjøpt av Solberg gård for kr 5 500.
 
=== Engebråten ===
''Se [[Engebråten under Solberg|Engebråten]]''


=== Krabberud ===
=== Krabberud ===
Plassen Krabberud ble fraskilt Solberg rundt 1860, rundt 1900 var den eid av Martin Pedersen. I 1939 oppført med 18 dekar innmark, 19 frukttrær, 1 hest, radsåmaskin, arbeidsvogn og høykjerre. Utparsellert til tomter etter [[andre verdenskrig]].
''Se [[Krabberud (Bærum gnr. 5/2)|Krabberud]]''


=== Engebråten ===
=== Lillehagen ===
Engebråten ble solgt til Valler. Plassen lå nord for Solbergåsen.
''Se [[Lillehagen (Bærum)|Lillehagen]]''


=== Solbergstua ===
=== Solbergstua ===
Solbergstua lå nær tidligere Valler stasjon, nå nye [[Gjettum stasjon]]. Eier før og etter 1900 var August Nicolaisen. Hans sønn, Sigurd, sto modell for [[Christian Skredsvig]] da han i 1889 malte bildet ''Idyll''. Gutten med seljefløyten ved [[Dælivannet]]. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Sigurd Nicolaisen oppført som eier med 18 dekar innmark og 18 dekar skog, 1 hest, 6 storfe, slåmaskin, hjulriver, treskeverk, separator, arbeidskjerre og 2 arbeidsvogner.
''Se [[Solbergstua]]''


=== Lillehagen ===
=== Solbergbråten ===
Lillehagen, Solbergveien 5, ble av Solberg solgt til Lars Pedersen i 1861. Hans sønner Edvard og Pauli Lillehagen var fremragende skiløpere som konkurrerte med morgedølene i [[Husebyrennet]] i 1880-årene. Edvard ble i 1888 nummer 6 i verdens første 50 km, med start og mål på [[Majorstuen]].
''Se [[Solbergbråten (Bærum)|Solbergbråten]]''


I 1917 ble Lillehagen kjøpt av Bærum kommune til barnehjem, og drives fortsatt som barnevernsinstitusjon. Ved jordbrukstelingen i 1939 var Lillehagen oppført med 18 dekar innmark og 32 dekar utmark, 153 frukttrær, 1 hest, 3 storfe og 80 høns, samt radså- og slåmaskin, arbeidskjerre, høyvogn og 2 arbeidsvogner.
== Kilder ==
*{{Bærum historie}}
*{{Matrikkel Akershus amt 1904}}
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.9043367|N|10.5362398|Ø}}
{{artikkelkoord|59.9043367|N|10.5362398|Ø}}
{{bm}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Solberg og Vestre Løkeberg| ]]

Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 14:07

Solberg
Solberg Werenskiold.png
Solberg i 1889 på en tegning av Erik Werenskiold
Rydda: Eldre jernalder
Sted: Valler
Fylke: Akershus
Kommune: Bærum
Gnr.: 5
Type: Matrikkelgård
Adresse: G. F. Henriksens vei 23
Postnummer: 1337 Sandvika

Solberg er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnummer 5. Den har adresse G. F. Henriksens vei 23. Gårdsnavnet tyder på gode dyrkningsforhold. På 1300-tallet skrevet Solbergum og Solbærgar, enten en flertallsform, eller der sola går (tidlig) ned.

Historie

Det er funnet en meisel av sandstein og flekkeskraper av flint på gården.

Solberg lå i middelalderen under Asker kirke og St. Nikolas alter i Hallvardskatedralen. I 1625 tilhørte Solberg Nesøygodset. Gården ble solgt til eiendomsoppkjøperne Knud Frandsen i 1661, Jakob Didrichsen i 1663 og Anna Felber Krefting i 1672.

Solberg har senere hørt under mange eiere. Gården leverte kalk til Akershus festning i 1560. En kalkovn er avmerket i nærheten av plassen Lillehagen på et kart fra 1825. Solberg leverte i 1834 kalk til oppføringen av Det kongelige slott. I 1826 ble Solberg matrikulert med 190 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 11 sauer. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble gården registrert med 250 dekar innmark og 250 dekar skog, 7 hester, 16 storfe, 1 gris og 7 høns.

Plassen Durud, tidligere Dufverud, var plass under Valler og ble på 1880-tallet solgt til Solberg, senere utparsellert til boliger.

Eiendommer utskilt fra Solberg

Renn i Solbergbakken i 1917

Gården ble i 1886 delt i 7 bruksnumre. Bruksnummer 1 ble i 1911 solgt til Diakonisseinstitusjonen og i 1918 overtatt av staten ved Sosialdepartementet vederlagsfritt til pleiehjem for epilektikere, senere Statens senter for epilepsi og Spesialsykehuset for epilepsi. Staten har i tillegg kjøpt deler av Valler til bruk av senteret.

I 1886 påbegynte Bærums Skiklub byggingen av Solbergbakken i Solbergsåsen, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888. Grunnen ble i 1901 kjøpt av Solberg gård for kr 5 500.

Engebråten

Se Engebråten

Krabberud

Se Krabberud

Lillehagen

Se Lillehagen

Solbergstua

Se Solbergstua

Solbergbråten

Se Solbergbråten

Kilder

  • Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.
  • Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 april 1903 i Akershus amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Solberg (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.9043367° N 10.5362398° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Solberg_(gård_i_Bærum)&oldid=2092035»