lokalhistoriewiki.no

Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8)

Sideversjon per 14. nov. 2020 kl. 09:20 av Per tore (samtale | bidrag) (Per tore flyttet siden Stømnerhøiden under Stømner øvre til Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8): Markerer at Stømnerhøiden er en selvstendig plass)

Småbruket Stømnerhøiden var opprinnelig en husmannsplass under Stømner øvre i tidligere Vinger kommune. Vi vet ikke hvor lenge den har vært i bruk som husmannsplass, men den første vi med sikkerhet vet har vært her, var Johannes Jakobsen (1791 – 1865) fra Gudbrandsdalen under Skyrud.

Stømnerhøiden
Alt. navn: Målet, Stømnerhøgda
Utskilt: 1861
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 32
Bnr: 8
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Han var sviger­sønn av Kristoffer Jakobsen i Badstuen øvre under Sidselrud og tok over der, men før det hadde han vært på Stømnerhøiden fra omkring 1825. Mens han var her, mistet Johannes og Anne Kristoffersdatter født 1795 ikke mindre enn tre barn ved ulykke. I april 1827 falt den 4 år gamle Berte og hennes ett år gamle bror Erik i en kokende lågså, og ni år etter druknet 2-åringen Anne Marie i en brønn.

Fortsatt blir Stømnerhøiden ofte kalt Målet, noe det også ble gjort under folketellingen i 1865. Plassen ligger på et høyt punkt langs gamleveien som etter manges mening skal ha vært en pilegrimsvei.

Veien tok av ved Digerud og gikk rett over Stømnerhøiden fram til Ånerud­ ved Spetalen. Det var trolig veiens forbindelse med Spetalen (Hospitalen) som var årsaken til at man antok at den ble brukt av pilegrimene. ”Målet” sto som et foreløpig mål for de som fulgte veien, et sted hvor det var passende å ta en rast etter en tung oppstigning, enten de kom fra den ene eller andre kanten. Navnet er trolig mye eldre enn plassen.

Målet, eller Stømnerhøiden, lå under den delen av Stormyra under Stømner som Anders Slaatten (1815 – 1873) hadde kjøpt, og fra denne parten ble også plassen skyldsatt i 1861. Skjøtet ble ikke tinglest før i 1866, og da hadde kjøperen Amund Olsen (1827 – 1895) fra Gjermshus nedre allerede bodd her som sjøleier i flere år.

Amund hadde i 1851 giftet seg med Inger Hansdatter (1827 – 1908) fra Tjernsli nedre under Grønnerud. I årene fram til 1872 fikk ekteparet tre sønner og døtre.  

I 1865 kunne Amund Olsen som ”Gaardbruger og Selvejer” på Maalet fø 2 kyr og 4 sauer, og så 1 tønne havre og sette 2 tønner poteter.

I 1875 fødde familien 2 kyr og 3 sauer, mens mengden sådd havre var doblet og mengden settepoteter var økt til 2 tønner. I tillegg til arbeidet som gardbruker, livnærte Amund seg som tømmerfløter. Eldste sønnen Ole som var født i 1852, bidro som ”Malersvend” og sønnen Hans (1855 – 1917) som dagarbeider.

Hans giftet seg i 1889 med Dorthea Pedersdatter (1859 – 1952) fra Brødbøl, og ble boende sammen med foreldrene hans på Stømnerhøiden. I september året etter fikk de sønnen August Peder som døde før året var omme. I 1898 overtok Hans Amundsen eiendommen etter sin mor Inger som da hadde vært enke i tre år.

Ved folketellingen i 1900 var Hans ved siden av drift av egen gard, sysselsatt som ”Jordbrugsarbeider, dagarbeider, tømmerfløder, husgjerning (snedker mm)”. Dorthea og Hans hadde da barna Inga Amalie født i 1893 og Ole Georg i 1897, og i 1906 fikk de sitt fjerde og siste barn, Ingvald Alfred.

Datteren Inga Amalie (1893 – 1960), den eldste av de gjenlevende barna, giftet seg i 1917 med Markus Mentzen (1892 – 1965) fra Stømnervangen. Året etter giftemålet fikk de sønnen Hartvig Mikael Markussen som i 1931 fikk overdratt Stømnehøiden fra sin mormor Dorthea Pedersdatter. 

Matrikkelutkastet av 1950:

8 Stømner Øvre 0 mark 95 øre Hartvig Markussen

Kartverkets navn på plassen er Stømnerhøgda.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.180767° N 11.951180° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Stømnerhøiden_(Kongsvinger_gnr._32/8)&oldid=1573673»