Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stømnervangen
Stømnervangen gnr. 32 17 våningshus Kongsvinger kommune.jpg
Våningshuset på Stømnervangen.
Foto: Per Tore Broen (2008).
Alt. navn: Rålivangen, Rålien, Øvre Rålia
Først nevnt: 1845
Utskilt: 1921
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 32
Bnr: 17
Type: Fritidseiendom, tidligere småbruk
Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til Stømnervangen (Raalivangen på kartet). Nærmest i vest ligger Bogerplassætra og lenger ned i lia Krokasætra og Kuskeplassen. Bæreia i nordøst. Kartverkets historiske arkiv.

Rydningsmann og bureiser på småbruket Stømnervangen i tidligere Vinger kommune var Ole Pedersen Raalien født i 1812. Han var i sitt første ekteskap gift med Karen Andersdatter (1818 – 1860) fra Flaksrud. De fikk sju barn. Som enkemann giftet han seg i 1861 med Mari Larsdatter født i 1817.

I 1845 fikk han kjøpt denne sætervangen i Rålia av eierne på Stømner øvre. Ole var sønn av Olea Eriksdatter (1784 – 1871) fra Råliberget og Peder Mikkelsen Stomperud og født før Olea giftet seg med Hans Thorsen Digerud (1793 – 1861).

Bruket fødde i 1875 1 hest, 4 kyr, 3 sauer og 1 gris og det ble sådd bygg, havre og litt grasfrø og satt 6 tønner poteter.

I 1892 overlot Ole Pedersen Raalien eller Stømnervangen som han kalte seg, samtlige hus på bruket, halvdelen av den dyrkede marken og halve hamneretten til Mentz Gundersen (1858 – 1940). Selv flyttet Ole tilbake til Råliberget hvor han hadde vokst opp.

Mentz var født på Tørbak under Nyhus og vokste opp i Sollia nordreSpeismark hvor foreldrene Gunder Hansen (1822 – 1901) og Eli Pedersdatter (1831 – 1907) fra Lystadberget var husfolk. I 1882 hadde Mentz giftet seg med Elisabeth Andreasdatter (1854 – 1912) fra Sør-Odal og var i Råliåsen før de kom hit. De hadde barna Gustav Emil født i 1878, Inga Mathilde i 1884, Minda i 1886 og Markus i 1892. Bare den yngste var født på Stømnervangen.

Den eldste av dem, Gustav Emil Mentzen Rålien, ble neste bruker på Stømnervangen og giftet seg i 1903 med Anna Lovise Christiansdatter Andersen født i 1883 fra Glemmen utenfor Fredrikstad. Ved folketellingen i 1920 er Mentz Gundersen titulert gårdbruker mens sønnen Gustav Emil er sysselsatt som skogsarbeider med egen hest. Ved tellingen er Mentz og Annas eldste datter Marie Elida født i 1903 budeie og "innepike" på garden Stømner ytre. De andre barna befinner seg på Stømnervangen: Gina født i 1907, Einar Mikael i 1910, Agnes i 1912, Gustav i 1916 og Martha Kristine i 1918. Ekteparet hadde i 1915 mistet sønnen Kristian vel 1 måned gammel. I 1923 fikk de sitt åttende barn, Esther. Barna brukte Gustavsen som familienavn.

I 1921 hadde Mentz Gundersen kjøpt den halvdelen av gnr. 32/2 som ble matrikulert som gnr. 32/17 Rålien, og i 1950 er det sønnen Gustav Emil Mentzen Rålien som er eier:

32/17 Rålien 0 mark 55 øre Emil M. Rålien

I 1956 tok sønnene Gustav Gustavsen (1916 – 2006) og Einar Gustavsen (1910 – 1967) over, og foreldrene tok føderåd. Gustav Emil døde året etter og Anna i 1970, 86 år gammel.

Siste eier av Stømnervangen før bruket ble solgt ut av familien, var Gustavs sønn, Erling Gustavsen (1946 – 2010) som i noen år var alene om hjemmelen.

Fjøs, stall og låve, Stømnervangen.
Foto: Per Tore Broen (2014).

Våningshuset ble restaurert rundt årtusenskiftet. Stabburet 4 × 4 m² av tømmer og vedskjulet er i bra stand, mens fjøset 9 × 5 m² og låven 11 × 5 m² forfaller. De siste restene etter sommerfjøset som lå på brinken like ovenfor våningshuset, forsvant rundt 1980. Bruket hadde betydelige oppdyrkete arealer som i 2019 er i ferd med å gro igjen.

Brukets vannkilde, ei ile, med friskt og godt vann ligger rett nedkant stabburet.

Stømnervangen ble i 2011 solgt ut av familien som fritidseiendom.

Kilde og litteratur:

Koordinater: 60.14594° N 11.95685° Ø