St. Sunniva kirke (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på [[St. Elisabeth Hospital]] i [[Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet. | Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på [[St. Elisabeth Hospital]] i [[Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 49: | Linje 43: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*[http://www.katolsk.no/nn/Harstad/ Menighetens hjemmeside] | *[http://www.katolsk.no/nn/Harstad/ Menighetens hjemmeside] | ||
{|style="float:left; clear:left; " | |||
|-style="vertical-align:top;" | |||
|{{thumb|Jørg Berge.jpg|Jørg Jørgensen Berge. Kirkas første kateket|Eier:[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}} | |||
|{{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene 2.jpg|St. Elisabeth-søstrene var med sine spesielle drakter et eksotisk innslag i bybildet.|Sevald Eilertsen/Harstad Tidende 1980.}} | |||
|} | |||
[[Kategori:Kirker]] | [[Kategori:Kirker]] | ||
Sideversjonen fra 9. feb. 2015 kl. 07:36
| St. Sunniva kirke (Harstad) | |
|---|---|
| |
| St. Sunniva kirke i Skolegata. | |
| Sted: | Skolegata, Harstad |
| Byggeår: | 1893 |
| Kirkegård: | Nei |
| Bispedømme: | Tromsø katolske stift |
| Sokn: | St. Sunniva menighet |
| Materiale: | Tre |
St. Sunniva kirke i Skolegata i Harstad ble oppført i 1893 på Hans Fredrik Giævers eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Menighetens første kateket ble lærer, sjømann og seinere redaktør, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og fyrvokter Jørg Jørgensen Berge fra Arendal. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i 1976 ble påbygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Ved siden av selve kirka ble det i 1910 oppført en prestebolig som fortsatt står der.
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i 1858 opprettet St. Josef menighet i Alta og Vår Frue Kirke i Tromsø i 1860. Det var i 1898 den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann Jacob Dinesens lokaler. Den første faste presten kom først i 1923.
Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia.
Kirka har vært sognekirke siden 1897 (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser.
Mange vil nok forbinde kirka med St. Elisabeth-søstrene, som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på St. Elisabeth Hospital i Bjarne Erlingssøns gate 12. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Thorsen, Laila: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i Årbok for Harstad 1993.
Eksterne lenker
 Jørg Jørgensen Berge. Kirkas første kateket Foto: Eier:Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek |
Mal:Thumb høyre |