St. Sunniva kirke (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Lagt til et par lokale lenker og pirket en smule) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|St. Sunniva kirke.jpg|St. Sunniva kirke i Skolegata.}} | {{thumb høyre|St. Sunniva kirke.jpg|St. Sunniva kirke i Skolegata.}} | ||
'''[[St. Sunniva kirke i Harstad|St. Sunniva kirke]]''' i Skolegata i [[Harstad]] ble oppført i [[1893]] på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble påbygd | '''[[St. Sunniva kirke i Harstad|St. Sunniva kirke]]''' i Skolegata i [[Harstad]] ble oppført i [[1893]] på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble påbygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der. | ||
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue Kirke (Tromsø)|Vår Frue Kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923. | Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue Kirke (Tromsø)|Vår Frue Kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Kirka har vært sognekirke siden [[1897]] (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser. | Kirka har vært sognekirke siden [[1897]] (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser. | ||
Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på St. Elisabeth Hospital i [[Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet. | Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på [[St. Elisabeth Hospital]] i [[Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003 | *Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003 | ||
*Thorsen, Laila: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i | *[[Thorsen, Laila]]: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i ''Årbok for Harstad 1993''. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Sideversjonen fra 24. jul. 2009 kl. 10:45
St. Sunniva kirke i Skolegata i Harstad ble oppført i 1893 på Hans Fredrik Giævers eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i 1976 ble påbygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Ved siden av selve kirka ble det i 1910 oppført en prestebolig som fortsatt står der.
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i 1858 opprettet St. Josef menighet i Alta og Vår Frue Kirke i Tromsø i 1860. Det var i 1898 den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann Jacob Dinesens lokaler. Den første faste presten kom først i 1923.
Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia.
Kirka har vært sognekirke siden 1897 (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser.
Mange vil nok forbinde kirka med St. Elisabeth-søstrene, som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på St. Elisabeth Hospital i Bjarne Erlingssøns gate 12. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Thorsen, Laila: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i Årbok for Harstad 1993.
Eksterne lenker
- Jørgensen, J. Norodd: Tegninger fra Harstad. Artikkel av Asbjørn Eidnes om kirka . Harstad Historielag 1999.
- Menighetens hjemmeside