Stavern: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:44

Motiv fra Fredriksvern verft i Stavern; Steinbrakka (Det murede magasin) fra 1752.

Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Stavern er en by i Larvik kommune. Stavern kommune ble innlemmet i Larvik storkommune etter den store kommunesammenslåingen i 1988. Stavern mistet da sin bystatus. Denne ble tatt tilbake da sogneprest Per Eirik Danielsen leste opp en erklæring på torget i Stavern i 1996: «Stavern fungerer som en by, oppfattes som en by og skal fra nå av også betegnes som en by». Da det var tvil om bystatusen var offisielt registrert, vedtok kommunestyret bystatus for Stavern 8. desember 2010.

Historie

Akvarell fra begynnelsen av 1800-tallet (ukjent maler).

Stedet er nevnt som Staferni i kilder fra 1100-tallet, og har trolig vært en havn også tidligere enn dette. Fra 1200-tallet var Stavern kjent som et fiskersted med ei god havn, og etterhvert ble handel og skipstrafikk viktige næringsveier.

På 1600-tallet anla Ulrik Frederik Gyldenløve befestninger på Citadelløya. I 1750 ble Fredriksvern verft grunnlagt, med mesteparten av bygninger og befestninger ferdigstilte i 1758. Dette ble en viktig marinestasjon med galeiverft, og i 1814 ble den marinens hovedbase. Fra midten av 1800-tallet ble aktiviteten gradvis nedtrappet, og basen er nå helt nedlagt og huser museer og gallerier.

Blokkhusene i Stavern, enkle festningsverk som skulle bidra til forsvar av byen og verftet, ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Disse har blitt viktige landemerker i Stavern. Et blokkhus var motivet på Staverns bymerke. Det ble annektert like etter den andre verdenskrig fra én av avisa Østlands-Postens vignetter, Stavernsnytt, som var tegnet av Alf Schou og introdusert i 1938.

I den eldste delen av byen finner man Hergisheim, som var Gisken og Herman Wildenveys hjem, og en rekke andre freda bygninger. Jonas Lies hjem 1906-1908, Elisenfryd, befinner seg også i Stavern.

Stavern ble Norges minste kjøpstad i 1942. Samme år bygde også de tyske okkupantene Soldathjemmet (Soldatenheim).

Kåre Tørresdal (Arbeiderpartiet) var siste ordfører før kommunesammenslåingen 1. januar 1988.

Organisasjonsliv

Kystlaget Fredriksvern holder til i Stavern.

Presteløkka Rehabiliteringssenter ble opprettet i 2004.

Se også

Galleri

Stavern, Sjømennenes minnehall.
Foto: Stig Rune Pedersen
Utsikt fra Sjømennenes minnehall i Stavern.
Foto: Stig Rune Pedersen
Blokkhus i Stavern.
Foto: Mahlum
Torsrødveien i Stavern.
Foto: Roy Olsen
Ørnulf Basts byste av Herman Wildenvey ved Fredriksvern.
Foto: Stig Rune Pedersen
Wildenveys villa Hergisheim i Stavern.
Foto: Mahlum

Kilder

Om Stavern i Store Norske leksikon

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Stavern''' er et tettsted i [[Larvik kommune]], og tidligere kommunesentrum i [[Stavern kommune]] som i [[1988]] ble innlemma i Larvik. Fram til kommunesammenslåingen var Stavern landets minste by, med et areal på bare 2,3 km².
+{{Thumb| Fredriksvern Stavern steinbrakka 2016.jpg| Motiv fra  [[Fredriksvern verft ]] i Stavern; Steinbrakka (Det murede magasin) fra 1752. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
+'''[[Stavern]]''' er en by i [[Larvik kommune]]. [[Stavern kommune]] ble innlemmet i Larvik storkommune etter den store kommunesammenslåingen i 1988. Stavern  mistet da sin bystatus. Denne ble tatt tilbake da sogneprest Per Eirik Danielsen leste opp en erklæring på torget i Stavern i 1996: «Stavern fungerer som en by, oppfattes som en by og skal fra nå av også betegnes som en by». Da det var tvil om bystatusen var offisielt registrert, vedtok  kommunestyret  bystatus for Stavern 8. desember 2010.
-==Historie==
+== Historie ==
+{{thumb|No-nb digibok 2011062108068 0055 1.jpg|Akvarell fra begynnelsen av 1800-tallet (ukjent maler).}}
+Stedet er nevnt som ''Staferni'' i kilder fra [[1100-tallet]], og har trolig vært en havn også tidligere enn dette. Fra [[1200-tallet]] var Stavern kjent som et fiskersted med ei god havn, og etterhvert ble handel og skipstrafikk viktige næringsveier.
+På [[1600-tallet]] anla [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] befestninger på [[Citadelløya]]. I 1750 ble  [[Fredriksvern verft]] grunnlagt, med mesteparten av bygninger og befestninger ferdigstilte i 1758. Dette ble en viktig marinestasjon med [[galei]]verft, og i [[1814]] ble den marinens hovedbase. Fra midten av 1800-tallet ble aktiviteten gradvis nedtrappet, og basen er nå helt nedlagt og huser museer og gallerier.
+[[Blokkhusene i Stavern]], enkle festningsverk som skulle bidra til forsvar av byen og verftet, ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Disse har blitt viktige landemerker i Stavern. Et blokkhus var motivet på Staverns bymerke. Det ble annektert like etter [[den andre verdenskrig]] fra én av avisa [[Østlands-Posten]]s vignetter, ''Stavernsnytt'', som var tegnet av Alf Schou og introdusert i [[1938]].
-Stedet er nevnt som ''Staferni'' i kilder fra [[1100-tallet]], og har trolig vært en havn også tidligere enn dette. Fra [[1200-tallet]] var Stavern kjent som et fiskersted med ei god havn, og etterhvert ble handel og skipstrafikk viktige næringsveier.
+I den eldste delen av byen finner man [[Hergisheim]], som var [[Gisken Wildenvey|Gisken]] og [[Herman Wildenvey]]s hjem, og en rekke andre [[bygningsvern|freda]] bygninger. Jonas Lies hjem 1906-1908, [[Elisenfryd]], befinner seg også i Stavern.
+Stavern ble Norges minste kjøpstad i 1942. Samme år bygde også de tyske okkupantene [[Soldathjemmet (Stavern)|Soldathjemmet]] (''Soldatenheim'').
+[[Kåre Tørresdal]] ([[Arbeiderpartiet]]) var siste ordfører før [[kommunesammenslåing]]en 1. januar 1988.
-På [[1600-tallet]] anla [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] befestninger på [[Citadelløya]]. I [[1750]] ble [[Fredriksvern verft]] grunnlagt, og i [[1758]] sto bygningen der ferdig. Dette ble en viktig marinestasjon med [[galei]]verft, og i [[1814]] ble den marinens hovedbase. Fra midten av 1800-tallet ble aktiviteten gradvis nedtrappet, og basen er nå helt nedlagt og huser museer og gallerier.
+== Organisasjonsliv ==
+[[Kystlaget Fredriksvern]] holder til i Stavern.
-[[Blokkhusene i Stavern]], enkle festningsverk som skulle bidra til forsvar av byen og verftet, ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Disse har blitt viktige landemerker i Stavern. Et blokkhus var motivet på Staverns bymerke.
+[[Presteløkka Rehabiliteringssenter]] ble opprettet i 2004.
-I den eldste delen av byen finner man [[Hergisheim]], som var [[Gisken Wildenwey|Gisken]] og [[Herman Wildenwey]]s hjem, og en rekke andre [[bygningsvern|freda]] bygninger. Jonas Lies hjem 1906-1908, [[Elisenfryd]], befinner seg også i Stavern.
+== Se også ==
+* [[Ordførere i Stavern kommune]]
+* [[Garnisonssykehuset (Stavern)]]
-Stavern ble Norges minste kjøpstad i 1942.
+== Galleri ==
+<gallery widths=175 heights=175>
+Minnehallen Stavern Vestfold.jpg| Stavern, [[Sjømennenes minnehall]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
+Stavern utsikt fra Minnehallen 2009.jpg| Utsikt fra Sjømennenes minnehall i Stavern.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
+Stavern blokkhus01.jpg|Blokkhus i Stavern.{{byline|Mahlum}}
+Stavern, Torsrødveien-1.jpg|[[Torsrødveien]] i Stavern. {{byline|Roy Olsen}}
+Herman Wildenvey byste Fredriksvern Stavern.jpg|Ørnulf Basts byste av [[Herman Wildenvey]] ved Fredriksvern.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
+Hergisheim Stavern Wildenvey.jpg|Wildenveys villa [[Hergisheim]] i Stavern.{{byline|Mahlum}}
+</gallery>
-[[Kåre Tørresdal]] ([[Arbeiderpartiet]]) var siste ordfører før [[kommunesammenslåing]]en 1. januar 1988.
+== Kilder ==
+*[https://snl.no/Stavern/tettsted Om Stavern i Store Norske leksikon]
-[[Kategori:Stavern|  ]]
+[[Kategori:Stavern ]]
-[[Kategori:Tettsteder i Vestfold]]
+[[Kategori:Tettsteder]]
 [[Kategori:Larvik kommune]]
+{{bm}}
+__NOTOC__