Stavern: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Historie: skriver om, uklar betyding) |
m (→Historie) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Stedet er nevnt som ''Staferni'' i kilder fra [[1100-tallet]], og har trolig vært en havn også tidligere enn dette. Fra [[1200-tallet]] var Stavern kjent som et fiskersted med ei god havn, og etterhvert ble handel og skipstrafikk viktige næringsveier. | Stedet er nevnt som ''Staferni'' i kilder fra [[1100-tallet]], og har trolig vært en havn også tidligere enn dette. Fra [[1200-tallet]] var Stavern kjent som et fiskersted med ei god havn, og etterhvert ble handel og skipstrafikk viktige næringsveier. | ||
På [[1600-tallet]] anla [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] befestninger på [[Citadelløya]]. | På [[1600-tallet]] anla [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] befestninger på [[Citadelløya]]. I 1750 ble [[Fredriksvern verft]] grunnlagt, med mesteparten av bygninger og befestninger ferdigstilte i 1758. Dette ble en viktig marinestasjon med [[galei]]verft, og i [[1814]] ble den marinens hovedbase. Fra midten av 1800-tallet ble aktiviteten gradvis nedtrappet, og basen er nå helt nedlagt og huser museer og gallerier. | ||
[[Blokkhusene i Stavern]], enkle festningsverk som skulle bidra til forsvar av byen og verftet, ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Disse har blitt viktige landemerker i Stavern. Et blokkhus var motivet på Staverns bymerke. Det ble annektert like etter [[den andre verdenskrig]] fra én av avisa [[Østlands-Posten]]s vignetter, ''Stavernsnytt'', som var tegnet av Alf Schou og introdusert i [[1938]]. | [[Blokkhusene i Stavern]], enkle festningsverk som skulle bidra til forsvar av byen og verftet, ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Disse har blitt viktige landemerker i Stavern. Et blokkhus var motivet på Staverns bymerke. Det ble annektert like etter [[den andre verdenskrig]] fra én av avisa [[Østlands-Posten]]s vignetter, ''Stavernsnytt'', som var tegnet av Alf Schou og introdusert i [[1938]]. | ||
Sideversjonen fra 2. mar. 2016 kl. 08:17
Mal:Thumb høyre Stavern er en by i Larvik kommune. Stavern kommune ble innlemma i Larvik storkommune i 1988. I 2010 fikk Stavern tilbake sin bystatus. Dette ble vedtatt i Larvik kommunestyre 8. desember 2010.
Historie
Stedet er nevnt som Staferni i kilder fra 1100-tallet, og har trolig vært en havn også tidligere enn dette. Fra 1200-tallet var Stavern kjent som et fiskersted med ei god havn, og etterhvert ble handel og skipstrafikk viktige næringsveier.
På 1600-tallet anla Ulrik Frederik Gyldenløve befestninger på Citadelløya. I 1750 ble Fredriksvern verft grunnlagt, med mesteparten av bygninger og befestninger ferdigstilte i 1758. Dette ble en viktig marinestasjon med galeiverft, og i 1814 ble den marinens hovedbase. Fra midten av 1800-tallet ble aktiviteten gradvis nedtrappet, og basen er nå helt nedlagt og huser museer og gallerier.
Blokkhusene i Stavern, enkle festningsverk som skulle bidra til forsvar av byen og verftet, ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Disse har blitt viktige landemerker i Stavern. Et blokkhus var motivet på Staverns bymerke. Det ble annektert like etter den andre verdenskrig fra én av avisa Østlands-Postens vignetter, Stavernsnytt, som var tegnet av Alf Schou og introdusert i 1938.
I den eldste delen av byen finner man Hergisheim, som var Gisken og Herman Wildenveys hjem, og en rekke andre freda bygninger. Jonas Lies hjem 1906-1908, Elisenfryd, befinner seg også i Stavern.
Stavern ble Norges minste kjøpstad i 1942. Samme år bygde også de tyske okkupantene Soldathjemmet (Soldatenheim).
Kåre Tørresdal (Arbeiderpartiet) var siste ordfører før kommunesammenslåingen 1. januar 1988.
Organisasjonsliv
Kystlaget Fredriksvern holder til i Stavern.
Presteløkka Rehabiliteringssenter ble opprettet i 2004.
Se også
Galleri
Stavern, Sjømennenes minnehall.Foto: Stig Rune Pedersen
Stavern, utsikt fra Sjømennenes minnehall.Foto: Stig Rune Pedersen
Ørnulf Basts byste av Herman Wildenvey ved Fredriksvern.Foto: Stig Rune Pedersen
