Steffen Johanssen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (32 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Steffen Johanssen.jpg|Steffen Johanssen|Ludwig Knoepffler (2019).}} | ||
'''[[Steffen Johanssen|Steffen Marius Johanssen]]''' (født [[12. september]] [[1939]] i [[Larvik]]) er forfatter og jurist. I 1973 fikk han antatt sitt første manuskript, grøsseren ''Dette er vanvidd'', som ble sendt i radioprogrammet ''Natt-ta-ta'' 23. mars. Siden har Johanssen vært en flittig bidragsyter til forskjellige avdelinger innen [[NRK]]. | '''[[Steffen Johanssen|Steffen Marius Johanssen]]''' (født [[12. september]] [[1939]] i [[Larvik]]) er forfatter og jurist. I 1973 fikk han antatt sitt første manuskript, grøsseren ''Dette er vanvidd'', som ble sendt i radioprogrammet ''Natt-ta-ta'' 23. mars. Siden har Johanssen vært en flittig bidragsyter til forskjellige avdelinger innen [[NRK]]. | ||
Foreldrene var disponent for eget firma med godtebutikk på Rutebilsentralen og diverse agenturer Ole Andreas Johanssen (1902–1995) og hjemmeværende Joran, f. Persen (1905–1995).<ref name="sj">Steffen Johanssen</ref> Faren ble født i [[Brunlanes]], mens moren ble født i [[Hedrum]]. Steffen Johanssen var nummer tre i en barneflokk på fire. Han hadde to eldre brødre og en yngre adoptivsøster.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/797fcd0e9930f00457c566d2b5694858?page=0&searchText=Slekten:%20Andersen%20Larvik |tittel=''Slekten Andersen Larvik · Denne undersøkelsen omfatter Mathias Andersen og hustru Pernille Thorsdtr., anene deres og etterkommerne deres fram til år 1986 · Et team-work av og for slekten |etternavn=Andersen |fornavn=Hans |utgivelsesdato=1986}}</ref> | == Familie og bosteder == | ||
{{thumb|Larvik, Bergstien 1.jpg|Steffen Johanssens barndomshjem: Nåværende Bergstien 1C.|Roy Olsen (2012)}} | |||
Foreldrene var disponent for eget firma med godtebutikk på Rutebilsentralen og diverse agenturer Ole Andreas Johanssen (1902–1995) og hjemmeværende Joran, f. Persen (1905–1995).<ref name="sj">Steffen Johanssen</ref> Faren ble født i [[Brunlanes]], mens moren ble født på [[Furuholt (Larvik)|Furuholt]] i [[Hedrum]] og var datterdatteren til [[Alfred Andersen]]. Steffen Johanssen var nummer tre i en barneflokk på fire. Han hadde to eldre brødre og en yngre adoptivsøster.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/797fcd0e9930f00457c566d2b5694858?page=0&searchText=Slekten:%20Andersen%20Larvik |tittel=''Slekten Andersen Larvik · Denne undersøkelsen omfatter Mathias Andersen og hustru Pernille Thorsdtr., anene deres og etterkommerne deres fram til år 1986 · Et team-work av og for slekten |etternavn=Andersen |fornavn=Hans |utgivelsesdato=1986}}</ref> Broren [[Erik Johanssen|Erik]] har skrevet grøssere for ''Natt-ta-ta''. | |||
Johanssen giftet seg 19. mai 1966 med regnskapssjef i et advokatfirma Anne Bakkemo (1939–). Hun ble født i [[Alta]]. Sammen fikk de datteren Siri Knoepffler, som er billedkunstner og bosatt i [[Frankrike]].<ref name="sj"/> | Adresse ved fødselen var daværende Herregårdsbakken 5C (nåværende Bergstien 1C). Der bodde Johanssen fram til han flyttet til Oslo i 1961. | ||
Steffen Johanssen giftet seg 19. mai 1966 med regnskapssjef i et advokatfirma Anne Bakkemo (1939–). Hun ble født i [[Alta]]. Sammen fikk de datteren Siri Knoepffler, som er billedkunstner og bosatt i [[Frankrike]].<ref name="sj"/> | |||
== Unge år == | == Unge år == | ||
Johanssen var formann for Larvik Gymnasiesamfunn januar–september 1957<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/aed86d110abeb8699121261c349e36ba?page=5&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Steffen Johanssen ny formann i Larvik Gymnasiesamfunn'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=25. januar 1957}}</ref><ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/79bb3984165202a9d7faf85029936dfa?page=1&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Torstein Skaara ny formann i Gymnasiesamfunnet'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=26. september 1957}}</ref> og januar–september 1958.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/d3a3ac051395ecacd059c66f2ff81d48?page=1&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Valg og Amerika-kåseri i Larvik Gymnasiesamfunn'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=4. september 1958}}</ref> | |||
Han ble 1. september 1958 valgt til medlem av rødrussens styre som redaktør for russeavisa ''Russerøret''.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/b069a67472720f0393e415292819e967?page=1&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Larvik-russen har valgt sitt styre'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=2. september 1958}}</ref><ref name="sj"/> | |||
På årsmøtet til Larvik Tennisklubb 13. oktober 1958 ble | På årsmøtet til Larvik Tennisklubb 13. oktober 1958 ble Johanssen valgt til styrets sekretær.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/4146e4ae6741220538667427db872e49?page=1&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Dårlig rekruttering til Tennisklubben''' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=15. oktober 1958}}</ref> | ||
== Utdannelse, yrkeskarriere og teater == | == Utdannelse, yrkeskarriere og teater == | ||
Han avla examen artium ved [[Larviks kommunale høiere almenskole|Larviks kommunale høyere almenskole]] i 1959. | Han avla examen artium ved [[Larviks kommunale høiere almenskole|Larviks kommunale høyere almenskole]] i 1959. | ||
Johanssen tjente i studieårene 1961-1966 gode penger som statist ved [[Nationaltheatret]], i selskap med blant | Johanssen tjente i studieårene 1961-1966 gode penger som statist ved [[Nationaltheatret]], i selskap med blant andre [[Wenche Foss]], [[Toralv Maurstad]], [[Per Aabel]] og [[Liv Ullmann]]. I en oppsetning av [[Henrik Ibsen]]s «Vildanden» hadde han sågar én replikk, i rollen som 2. leietjener.<ref name="sj"/> | ||
Johanssen ble cand.jur. ved [[Universitetet i Oslo]] i 1966.<ref name="sj"/> Han var førstesekretær i [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] 1967–1971 samt sekretær for Norsk Filmråd, Nordisk Kulturfond og Sakkyndig råd for åndsverker (alle 1969–1971). Johanssen var juridisk konsulent i NRK 1971–1977 og leder av fjernsynets eurovisjonskontor 1977–1995. Under ''Eurovision Song Contest 1986'' i Bergen og vinter-OL på Lillehammer i 1994 var han EBUs/NRKs koordinator for den heftige interessen fra utenlandske TV- stasjoner. Johanssen tok i 1995 over som generalsekretær for Nordvisjonen med sete i Oslo. Han ble pensjonist i 2006.<ref name="sj"/> | Johanssen ble cand.jur. ved [[Universitetet i Oslo]] i 1966.<ref name="sj"/> Han var førstesekretær i [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] 1967–1971 samt sekretær for Norsk Filmråd, Nordisk Kulturfond og Sakkyndig råd for åndsverker (alle 1969–1971). Johanssen var juridisk konsulent i NRK 1971–1977 og leder av fjernsynets eurovisjonskontor 1977–1995. Under ''Eurovision Song Contest 1986'' i Bergen og vinter-OL på Lillehammer i 1994 var han EBUs/NRKs koordinator for den heftige interessen fra utenlandske TV-stasjoner. Johanssen tok i 1995 over som generalsekretær for Nordvisjonen med sete i Oslo. Han ble pensjonist i 2006.<ref name="sj"/> | ||
Johanssen var én av stifterne av ''Det Åpne Teater'' i Oslo i 1983 | Johanssen var én av stifterne av ''Det Åpne Teater'' i Oslo i 1983. Han satt også i styret i flere år.<ref name="sj"/> Johanssen var styremedlem i Ungdomslitteraturens Forfatterlag 1987–1992. | ||
== Forfatterkarriere == | == Forfatterkarriere == | ||
Johanssen begynte å lage hørespill sammen med brødrene Ole Per og Erik hjemme i [[Bergstien]], da han var cirka 15 år. Johanssen fortalte dette i et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 26. april 1986: ''«Vi fikk lydbånd i huset, og med det spennende muligheter. Sammen skrev vi grøssere, og mobiliserte så slekta som aktører. Resultatet ble gjerne framført 3. juledag.»''<ref | {{thumb|Steffen og Erik Johanssen.jpg|Steffen og Erik Johanssen i hagen til Steingata 8 sommeren 2022.|Siri Knoepffler.}} | ||
Steffen Johanssen begynte å lage hørespill sammen med brødrene Ole Per og Erik hjemme i [[Bergstien]], da han var cirka 15 år. Johanssen fortalte dette i et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 26. april 1986: ''«Vi fikk lydbånd i huset, og med det spennende muligheter. Sammen skrev vi grøssere, og mobiliserte så slekta som aktører. Resultatet ble gjerne framført 3. juledag.»''<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/35b0ca35de9dbfa8335592888ef34677?page=7&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''GRAND PRIX-GENERAL — med grøss og gru og gær’ne folk som hobby'' |etternavn=Aaserud |fornavn=Eva |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=26. april 1986}}</ref> | |||
Johanssen skrev grøssere til radioprogrammet ''Natt-ta-ta''. ''[[En gutt som Jan]]'' (1975), skrevet på [[Vestfold]]-dialekt, var Johanssens første lengre skuespill. Han har skrevet en rekke hørespill for barn samt TV-manuskripter. | Johanssen skrev grøssere til radioprogrammet ''Natt-ta-ta''. ''[[En gutt som Jan]]'' (1975), skrevet på [[Vestfold]]-dialekt, var Johanssens første lengre skuespill. Han har skrevet en rekke hørespill for barn samt TV-manuskripter. | ||
''Gi meg en sjanse'' var et bidrag til Eurovisjonens serie med novellefilmer for barn, og det ble vist i 25 land.<ref name="sj"/> | |||
Johanssen bidro med et avsnitt i den lokale erindringsboka ''Muntre sprell med freske fraspark'', som utkom i 2010. | Johanssen bidro med et avsnitt i den lokale erindringsboka ''Muntre sprell med freske fraspark'', som utkom i 2010. | ||
| Linje 36: | Linje 43: | ||
Han mottok i 1991 førsteprisen på NOK 100.000 for beste barnefilmmanus for ''Alf Ronny - 7 år til høsten''. Prisen blir delt ut av NRK, [[Norsk Film|Norsk Film A/S]], Norsk Kulturråd og Norsk Kino- og Filmfond i fellesskap. I tillegg fikk Johanssen en ekstrapris fra Norsk Barnefilmnemnd på NOK 20.000 for beste manus som omhandler flerkulturelle miljøer. | Han mottok i 1991 førsteprisen på NOK 100.000 for beste barnefilmmanus for ''Alf Ronny - 7 år til høsten''. Prisen blir delt ut av NRK, [[Norsk Film|Norsk Film A/S]], Norsk Kulturråd og Norsk Kino- og Filmfond i fellesskap. I tillegg fikk Johanssen en ekstrapris fra Norsk Barnefilmnemnd på NOK 20.000 for beste manus som omhandler flerkulturelle miljøer. | ||
TV-filmene ''Om sirupsnipper, om døden og Zorba og litt til'', ''Gi meg en sjanse'' samt ''Lene og perlene'' har alle fått priser ved internasjonale TV festivaler.<ref name="sj"/> | TV-filmene ''Om sirupsnipper, om døden og Zorba og litt til'', ''Gi meg en sjanse'' samt ''Lene og perlene'' har alle fått priser ved internasjonale TV-festivaler.<ref name="sj"/> | ||
== Hørespill == | == Hørespill == | ||
| Linje 42: | Linje 49: | ||
*''Den onde sirkel'' (''Natt-ta-ta'') ([[1974]]) | *''Den onde sirkel'' (''Natt-ta-ta'') ([[1974]]) | ||
*''Med kjærlighet og varme'' (''Natt-ta-ta'') (1974) | *''Med kjærlighet og varme'' (''Natt-ta-ta'') (1974) | ||
*''Sommernattens tvil'' (1974) | |||
*''En gutt som Jan'' (to episoder) ([[1975]]) | *''En gutt som Jan'' (to episoder) ([[1975]]) | ||
*''Den brune bispen'' (1975) | *''Den brune bispen'' (1975) | ||
| Linje 47: | Linje 55: | ||
*''Kidnappet'' (fire episoder) ([[1978]]) | *''Kidnappet'' (fire episoder) ([[1978]]) | ||
*''Når far kommer hjem'' (tre episoder) ([[1981]]) (også kommet i bokform) | *''Når far kommer hjem'' (tre episoder) ([[1981]]) (også kommet i bokform) | ||
*''Mysteriet ved Kapteinens | *''Mysteriet ved Kapteinens hvile'' (seks episoder) ([[1982]]) (også kommet i bokform) | ||
*''Om sirupssnipper, om døden og Zorba og litt til'' ([[1983]]) (også kommet i bokform) | *''Om sirupssnipper, om døden og Zorba og litt til'' ([[1983]]) (også kommet i bokform) | ||
*''Rocambole'' (hørespillserie, | *''Rocambole'' (hørespillserie, dramatisert av Steffen Johanssen etter Pons du Terails romaner) ([[1985]]) | ||
**1. ep.: ''De to brødre'' | **1. ep.: ''De to brødre'' | ||
**2. ep.: ''Hevnen og gullet'' | **2. ep.: ''Hevnen og gullet'' | ||
| Linje 68: | Linje 76: | ||
== Skuespill == | == Skuespill == | ||
''Og hvem er det som snakker om skyld?'' ble utgitt i bokform på | ''Den definitive løsning'' er en sceneversjon av én av radiogrøsserne og ble bare oppført på Det Åpne Teater i 1988. | ||
''Og hvem er det som snakker om skyld?'' ble utgitt i bokform i 1988. | |||
Kriminalkomedien ''Mord er ingen spøk'' ble skrevet i 1989. Tokke Teaterlags oppsetning hadde premiere på Tokke samfunnshus 8. april 1995.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/b71b397019ae53bef9471c05da7670ba?page=7&searchText=%22mord%20er%20ingen%20sp%C3%B8k%22 |tittel=''Påskekrim om millionar'' |etternavn=Espelid |fornavn=Knut |utgiver=''Vest-Telemark Blad'' |utgivelsesdato=8. april 1995}}</ref> ''Mord er ingen spøk'' var den første åpne dramalesningen på Det Åpne Teater i 1997. Den fant sted 22. mars. ''Mord er ingen spøk'' ble spilt som verkstedsvisning på samme teater 23. mai 1998 med blant andre [[Elsa Lystad]], [[Ingar Helge Gimle]], [[Axel Henie]] og [[Kirsti Sparboe]] på rollelisten.<ref name="sj"/> | |||
''En løgn for livet'' var et skuespill for ungdom og ble bare oppført på Det Åpne Teater i 1991. Johanssen vant Kulturrådets pris for dette. | |||
== Krimnoveller == | == Krimnoveller == | ||
| Linje 93: | Linje 105: | ||
{{DEFAULTSORT:Johanssen, Steffen}} | {{DEFAULTSORT:Johanssen, Steffen}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Larvik kommune]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Jurister]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1939]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 16. apr. 2024 kl. 06:24
Steffen Marius Johanssen (født 12. september 1939 i Larvik) er forfatter og jurist. I 1973 fikk han antatt sitt første manuskript, grøsseren Dette er vanvidd, som ble sendt i radioprogrammet Natt-ta-ta 23. mars. Siden har Johanssen vært en flittig bidragsyter til forskjellige avdelinger innen NRK.
Familie og bosteder
Foreldrene var disponent for eget firma med godtebutikk på Rutebilsentralen og diverse agenturer Ole Andreas Johanssen (1902–1995) og hjemmeværende Joran, f. Persen (1905–1995).[1] Faren ble født i Brunlanes, mens moren ble født på Furuholt i Hedrum og var datterdatteren til Alfred Andersen. Steffen Johanssen var nummer tre i en barneflokk på fire. Han hadde to eldre brødre og en yngre adoptivsøster.[2] Broren Erik har skrevet grøssere for Natt-ta-ta.
Adresse ved fødselen var daværende Herregårdsbakken 5C (nåværende Bergstien 1C). Der bodde Johanssen fram til han flyttet til Oslo i 1961.
Steffen Johanssen giftet seg 19. mai 1966 med regnskapssjef i et advokatfirma Anne Bakkemo (1939–). Hun ble født i Alta. Sammen fikk de datteren Siri Knoepffler, som er billedkunstner og bosatt i Frankrike.[1]
Unge år
Johanssen var formann for Larvik Gymnasiesamfunn januar–september 1957[3][4] og januar–september 1958.[5]
Han ble 1. september 1958 valgt til medlem av rødrussens styre som redaktør for russeavisa Russerøret.[6][1]
På årsmøtet til Larvik Tennisklubb 13. oktober 1958 ble Johanssen valgt til styrets sekretær.[7]
Utdannelse, yrkeskarriere og teater
Han avla examen artium ved Larviks kommunale høyere almenskole i 1959.
Johanssen tjente i studieårene 1961-1966 gode penger som statist ved Nationaltheatret, i selskap med blant andre Wenche Foss, Toralv Maurstad, Per Aabel og Liv Ullmann. I en oppsetning av Henrik Ibsens «Vildanden» hadde han sågar én replikk, i rollen som 2. leietjener.[1]
Johanssen ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1966.[1] Han var førstesekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet 1967–1971 samt sekretær for Norsk Filmråd, Nordisk Kulturfond og Sakkyndig råd for åndsverker (alle 1969–1971). Johanssen var juridisk konsulent i NRK 1971–1977 og leder av fjernsynets eurovisjonskontor 1977–1995. Under Eurovision Song Contest 1986 i Bergen og vinter-OL på Lillehammer i 1994 var han EBUs/NRKs koordinator for den heftige interessen fra utenlandske TV-stasjoner. Johanssen tok i 1995 over som generalsekretær for Nordvisjonen med sete i Oslo. Han ble pensjonist i 2006.[1]
Johanssen var én av stifterne av Det Åpne Teater i Oslo i 1983. Han satt også i styret i flere år.[1] Johanssen var styremedlem i Ungdomslitteraturens Forfatterlag 1987–1992.
Forfatterkarriere
Steffen Johanssen begynte å lage hørespill sammen med brødrene Ole Per og Erik hjemme i Bergstien, da han var cirka 15 år. Johanssen fortalte dette i et intervju i Østlands-Postens utgave av 26. april 1986: «Vi fikk lydbånd i huset, og med det spennende muligheter. Sammen skrev vi grøssere, og mobiliserte så slekta som aktører. Resultatet ble gjerne framført 3. juledag.»[8]
Johanssen skrev grøssere til radioprogrammet Natt-ta-ta. En gutt som Jan (1975), skrevet på Vestfold-dialekt, var Johanssens første lengre skuespill. Han har skrevet en rekke hørespill for barn samt TV-manuskripter.
Gi meg en sjanse var et bidrag til Eurovisjonens serie med novellefilmer for barn, og det ble vist i 25 land.[1]
Johanssen bidro med et avsnitt i den lokale erindringsboka Muntre sprell med freske fraspark, som utkom i 2010.
Priser og utmerkelser
Gi meg en sjanse! gikk til topps i Eurovisjonen i 1983 som beste norske manus i et TV-drama for barn.
I Norsk Kulturråds store dramatikkonkurranse for barn og unge i 1990 gikk andreplassen i ungdomsklassen til Johanssen for En løgn for livet.
Han mottok i 1991 førsteprisen på NOK 100.000 for beste barnefilmmanus for Alf Ronny - 7 år til høsten. Prisen blir delt ut av NRK, Norsk Film A/S, Norsk Kulturråd og Norsk Kino- og Filmfond i fellesskap. I tillegg fikk Johanssen en ekstrapris fra Norsk Barnefilmnemnd på NOK 20.000 for beste manus som omhandler flerkulturelle miljøer.
TV-filmene Om sirupsnipper, om døden og Zorba og litt til, Gi meg en sjanse samt Lene og perlene har alle fått priser ved internasjonale TV-festivaler.[1]
Hørespill
- Dette er vanvidd (Natt-ta-ta) (1973)
- Den onde sirkel (Natt-ta-ta) (1974)
- Med kjærlighet og varme (Natt-ta-ta) (1974)
- Sommernattens tvil (1974)
- En gutt som Jan (to episoder) (1975)
- Den brune bispen (1975)
- Kamerater (to episoder) (1977)
- Kidnappet (fire episoder) (1978)
- Når far kommer hjem (tre episoder) (1981) (også kommet i bokform)
- Mysteriet ved Kapteinens hvile (seks episoder) (1982) (også kommet i bokform)
- Om sirupssnipper, om døden og Zorba og litt til (1983) (også kommet i bokform)
- Rocambole (hørespillserie, dramatisert av Steffen Johanssen etter Pons du Terails romaner) (1985)
- 1. ep.: De to brødre
- 2. ep.: Hevnen og gullet
- 3. ep.: 'Den djevelske plan
- 4. ep.: En håpløs duell
- 5. ep.: En sol går ned i Bretagne
- 6. ep.: Den evige kamp
- Magnus og krigen (1995) (også kommet i bokform som roman)
TV-serier
- Jakten på Mauritius (1995)
TV-filmer
- Den vanskelige lørdagen – Henriette Steensrup i hennes første filmrolle, 7 år gammel (1981)
- Gi meg en sjanse! (1984)
- Om sirupsnipper, om døden og Zorba og litt til (1989)
- Lene og perlene (1995)
Skuespill
Den definitive løsning er en sceneversjon av én av radiogrøsserne og ble bare oppført på Det Åpne Teater i 1988.
Og hvem er det som snakker om skyld? ble utgitt i bokform i 1988.
Kriminalkomedien Mord er ingen spøk ble skrevet i 1989. Tokke Teaterlags oppsetning hadde premiere på Tokke samfunnshus 8. april 1995.[9] Mord er ingen spøk var den første åpne dramalesningen på Det Åpne Teater i 1997. Den fant sted 22. mars. Mord er ingen spøk ble spilt som verkstedsvisning på samme teater 23. mai 1998 med blant andre Elsa Lystad, Ingar Helge Gimle, Axel Henie og Kirsti Sparboe på rollelisten.[1]
En løgn for livet var et skuespill for ungdom og ble bare oppført på Det Åpne Teater i 1991. Johanssen vant Kulturrådets pris for dette.
Krimnoveller
Han har i senere år også skrevet syv krimnoveller, publisert i ulike jule- og påskekrimsamlinger fra Arvid Juritzen, Strawberry og Bonnier Norge:[1]
- Mange år senere (2017)
- Det greieste for alle (2018)
- Et mord fra eller til (2019)
- Fransk biljard (2020)
- Fra bror til bror (2021)
- Anledningen (2021)
- Hevn er ingen spøk (2022)
Andre bokutgivelser
- Nordvisjonen 40 år: 1949-1959: en samling artikler / redigert av Steffen Johanssen (1999)
- Jeg spørger kun… (2012), en Ibsen spørrebok
- Livet er forunderlig (2019), en samling opplevelser
Referanser
- ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 Steffen Johanssen
- ↑ Andersen, Hans (1986). Slekten Andersen Larvik · Denne undersøkelsen omfatter Mathias Andersen og hustru Pernille Thorsdtr., anene deres og etterkommerne deres fram til år 1986 · Et team-work av og for slekten.
- ↑ Steffen Johanssen ny formann i Larvik Gymnasiesamfunn. Østlands-Posten (25. januar 1957).
- ↑ Torstein Skaara ny formann i Gymnasiesamfunnet. Østlands-Posten (26. september 1957).
- ↑ Valg og Amerika-kåseri i Larvik Gymnasiesamfunn. Østlands-Posten (4. september 1958).
- ↑ Larvik-russen har valgt sitt styre. Østlands-Posten (2. september 1958).
- ↑ Dårlig rekruttering til Tennisklubben'. Østlands-Posten (15. oktober 1958).
- ↑ Aaserud, Eva (26. april 1986). GRAND PRIX-GENERAL — med grøss og gru og gær’ne folk som hobby. Østlands-Posten.
- ↑ Espelid, Knut (8. april 1995). Påskekrim om millionar. Vest-Telemark Blad.