Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 18: Linje 18:
}}
}}


'''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)|Steinberg]]''' er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag|Toten Historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]].
'''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)|Steinberg]]''' er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien [[Lauritz Weidemann|Lauritz og Ditlevine Weidemanns]] hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag|Toten Historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]].
 
Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] av selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]]. Ole døde i 1762. 


Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] av selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]], se lenke nedenfor. Ole døde i 1762. 


I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården Sukkestad lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens lyststed.


Sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] kjøpte eiendommen av søstera si, [[Anne Sophie Heuch]], i 1791 og begynte å bygge opp en embetsgard her. Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856), overtok eiendommen i 1804. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. I tillegg til hovedbygningen, som er fra 1790-tallet, består gardsanlegget på Steinberg av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.
Sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] kjøpte eiendommen av søstera si, [[Anne Sophie Heuch]], i 1791 og begynte å bygge opp en embetsgard her. Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856), overtok eiendommen i 1804. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. I tillegg til hovedbygningen, som er fra 1790-tallet, består gardsanlegget på Steinberg av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.

Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 09:48

Steinberg
Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0050.jpg
Alt. navn: Stenberg, Steenberg
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 24
Bnr: 1
Adresse: Sillongenvegen 230
Postnummer: 2846

Steinberg er en tidligere privat embetsgard i Vestre Toten kommune. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien Lauritz og Ditlevine Weidemanns hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende Toten Historielag. Museet driftes av Mjøsmuseet.

Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver Christian Sommerfeldt av selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med David Sommerfeldt, se lenke nedenfor. Ole døde i 1762.

I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården Sukkestad lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens lyststed.

Sorenskriver Fredrik Sommerfelt kjøpte eiendommen av søstera si, Anne Sophie Heuch, i 1791 og begynte å bygge opp en embetsgard her. Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann Lauritz Weidemann (1775-1856), overtok eiendommen i 1804. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. I tillegg til hovedbygningen, som er fra 1790-tallet, består gardsanlegget på Steinberg av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor park i landskapsstil. Det ble gjort restaureringsarbeider på låven i 2009.

På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til Toten Museum, som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Her står også husmannsmonumentet.

Ingrid Arnulf skrev i 1948 en Ode til Toten Museum, som primært handler om Steinberg og Lauritz Weidemann.

Kilder og litteratur

Bilder

  • Uthuset på Steinberg. Litt av inntunet i bakgrunnen. Foto: Halvor Vreim
    Uthuset på Steinberg. Litt av inntunet i bakgrunnen.
    Foto: Halvor Vreim
  • Den store hovedbygningen på garden. Foto: Halvor Vreim
    Den store hovedbygningen på garden.
    Foto: Halvor Vreim
  • Garden fotografert i 2012. Foto: Stig Rune Pedersen
    Garden fotografert i 2012.
    Foto: Stig Rune Pedersen

Videre lesing

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Steinberg_(Vestre_Toten_gnr._24/1)&oldid=1581661»