Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
'''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)|Steinberg]]''' er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien [[Lauritz Weidemann|Lauritz og Ditlevine Weidemanns]] hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag|Toten Historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]]. | '''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)|Steinberg]]''' er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien [[Lauritz Weidemann|Lauritz og Ditlevine Weidemanns]] hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag|Toten Historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]]. | ||
Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] | Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]], se lenke nedenfor. Ole døde i 1762. | ||
I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården Sukkestad lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens lyststed. | I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården Sukkestad lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskapet, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse. Les mer i lenke til masteroppgave nedenfor. | ||
Da foreldrene døde ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]] som overtok både[[Sukkestad]] og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra broren sin i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsgard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord. Kilde dendrokronologiske undersøkelser i 2012,2019 og 2020. | |||
Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856), overtok eiendommen i 1804. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden 1826 til 1845 var det en stor byggeaktivitet. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, tofløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene. Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009. | |||
På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg|husmannsmonumentet]]. | På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg|husmannsmonumentet]]. | ||
Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 10:19
| Steinberg | |
|---|---|
| |
Foto: Halvor Vreim
| |
| Alt. navn: | Stenberg, Steenberg |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 24 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Sillongenvegen 230 |
| Postnummer: | 2846 |
Steinberg er en tidligere privat embetsgard i Vestre Toten kommune. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien Lauritz og Ditlevine Weidemanns hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende Toten Historielag. Museet driftes av Mjøsmuseet.
Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver Christian Sommerfeldt fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med David Sommerfeldt, se lenke nedenfor. Ole døde i 1762.
I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården Sukkestad lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskapet, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse. Les mer i lenke til masteroppgave nedenfor.
Da foreldrene døde ble det dattera, enkefru Anne Sophie Heuch som overtok bådeSukkestad og Stenberg. Broren, amtmann Christian Sommerfeldt kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra broren sin i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver Fredrik Sommerfelt i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsgard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord. Kilde dendrokronologiske undersøkelser i 2012,2019 og 2020.
Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann Lauritz Weidemann (1775-1856), overtok eiendommen i 1804. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden 1826 til 1845 var det en stor byggeaktivitet. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, tofløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene. Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor park i landskapsstil. Det ble gjort restaureringsarbeider på låven i 2009.
På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til Toten Museum, som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Her står også husmannsmonumentet.
Ingrid Arnulf skrev i 1948 en Ode til Toten Museum, som primært handler om Steinberg og Lauritz Weidemann.
Kilder og litteratur
- Mjøsmuseets hjemmeside
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 313.
- Steenberg i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Stenberg i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Steinberg i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
Bilder
Uthuset på Steinberg. Litt av inntunet i bakgrunnen.Foto: Halvor Vreim
Den store hovedbygningen på garden.Foto: Halvor Vreim
Garden fotografert i 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
Videre lesing
- «Da amtmannsgarden Stenberg var husmannsplass. Totens eldste husmannskontrakt fra 1747», i årboka Totn, 1980, s. 138.
- Sørheim, Ingeborg: Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1800. Masteroppgave i kunsthistorie, UIO 2007.