Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)

Steinberg
Foto: Halvor Vreim
Alt. navn:	Stenberg, Steenberg
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Vestre Toten
Gnr.:	24
Bnr:	1
Adresse:	Sillongenvegen 230
Postnummer:	2846

Steinberg er en tidligere privat embetsgard i Vestre Toten kommune. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien Lauritz og Ditlevine Weidemanns hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende Toten Historielag. Museet driftes av Mjøsmuseet.

Sommerfeldtperioden

Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver Christian Sommerfeldt fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med David Sommerfeldt, se lenke nedenfor. Ole døde i 1762.

I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården Sukkestad lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.

Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru Anne Sophie Heuch, som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann Christian Sommerfeldt, kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra broren sin i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver Fredrik Sommerfelt i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsgard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.

Weidemannperioden

Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann Lauritz Weidemann (1775-1856), overtok eiendommen i 1804. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden 1826 til 1845 var det en stor byggeaktivitet. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, tofløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene. Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor park i landskapsstil. Det ble gjort restaureringsarbeider på låven i 2009.

På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til Toten Museum, som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Her står også husmannsmonumentet.

Ingrid Arnulf skrev i 1948 en Ode til Toten Museum, som primært handler om Steinberg og Lauritz Weidemann.

Kilder og litteratur

• Mjøsmuseets hjemmeside
• Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 313.
• Steenberg i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
• Stenberg i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
• Steinberg i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
• Dendrokronologiske undersøkelser i 2012, 2019 og 2020.

Bilder

• 

  Uthuset på Steinberg. Litt av inntunet i bakgrunnen.

  Foto: Halvor Vreim
• 

  Den store hovedbygningen på garden.

  Foto: Halvor Vreim
• 

  Garden fotografert i 2012.

  Foto: Stig Rune Pedersen

Videre lesing

• «Da amtmannsgarden Stenberg var husmannsplass. Totens eldste husmannskontrakt fra 1747», i årboka Totn, 1980, s. 138.
• Sørheim, Ingeborg: Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1800. Masteroppgave i kunsthistorie, UIO 2007.