Steinbråten under Lier

Sideversjon per 1. mai 2021 kl. 08:04 av Per tore (samtale | bidrag) (Føyd til opplysning fra FT 1929)

Steinbråten var en av flere husmannsplasser under Sigernes og senere under Lier i tidligere Vinger kommune. Det er mulig at Steinbråten slik som Tobakksbråten, opprinnelig var en setervang.

Steinbråten
Steinbråten under Lier Kongsvinger 2021.jpg
Feriestedet Steinbråten.
Foto: Per Tore Broen (2021).
Alt. navn: Spidsmarksmyren, Speismarksmyra, Steinbråtan
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: Umatrikulert
Type: Fritidseiendom (tidligere Husmannsplass)
Fil:Svartbørja under Lier Kongsvinger kart 1916.jpg
Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Steinbråten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. Kartverkets historiske arkiv (1916).

Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i Sør-Odal og tilgrensende områder i Nes på Romerike. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.

Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i Brandval. Han hadde tidligere ryddet Skjæret under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at han ble enkemann i 1768. Peder døde av tæring her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.

Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra Tobakksbråten her.  Han og kona Kari Amundsdatter (1785 – 1839) fra Prestegårdseie hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobakksbråten. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Arne i 1791, Amund i 1793, Ole i 1795, Olia i 1797 og Kari (1802 – 1803). I 1791 ble Speismarksmyra brukt som navn på plassen.

Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "Husmand med Jord" etter faren. Arne giftet seg i 1815 med Marte Syversdatter (1791 – 1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter, Anders (1816 – 1842), Anne i 1819, Karen i 1821, Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst, døde her i 1856. Da Arne døde i 1870, hadde han flyttet fra Steinbråten.

Nye folk hadde kommet hit før 1865, og ved folketellingen det året bodde husmann Bernt Larsen (1833 – 1906) fra Bjørbelia nordre og kona Anne Torsdatter (1833 – 1879) fra Røsskjølen, Nordre Berger i Eidskog her. De hadde ingen barn, men hadde hjelp på plassen av ”Tjenestekarl” Arne Olsen født i 1838. Han var på Steinbråten også i 1875.

I 1865 hadde de 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 2 tønner havre og satte 1½ tønne poteter. Ti år senere hadde de fortsatt 4 sauer, men 1 ku og 1 kalv mer. Mengden med bygg og blandkorn som ble sådd, var doblet. Det samme gjaldt settepotene, mens sådd havre var uforandret. Trolig hadde de tre som hadde tilhold her, ryddet ny jord siden forrige telling.

Som enkemann giftet Bernt Larsen Stenbraaten seg i 1882 med Thea Knudsdatter født i 1857 fra Åskiftet Nordfjeld i Eidskog, og i 1891 og 1900 bor de to alene på Stenbråten uten barn. Etter Bernts død i 1906, er Thea fortsatt på Steinbråten både i 1910 og 1920. Ved den siste av de to folketellingene lever hun av sin "Alderdomspensjon".

Steinbråten ble senere brukt som bolig for skogsarbeidere og tømmerkjørere fram til 1970-tallet. Siden ble plassen utleid som feriested.

Kilder og litteratur


Koordinater: 60.103079° N 11.932278° Ø