Steinbråten under Lier
| Steinbråten | |
|---|---|
| |
| Feriestedet Steinbråten. Foto: Per Tore Broen (2021).
| |
| Alt. navn: | Stenbraaten, Steinbråtan |
| Først nevnt: | 1792 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 24 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Fritidseiendom (tidligere husmannsplass) |
Steinbråten var en av flere husmannsplasser under Sigernes og senere under Lier i tidligere Vinger kommune. Det er mulig at Steinbråten slik som Tobaksbråten, opprinnelig var en setervang.
Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i Sør-Odal og tilgrensende områder i Nes på Romerike. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.
Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i Brandval. Han hadde tidligere ryddet Skjæret under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av tæring her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.
Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758 – 1839) fra Prestegårdseie hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på Speismarkmyra i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802 – 1803).
Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "Husmand med Jord" etter faren. Arne giftet seg i 1815 med Marte Syversdatter (1791 – 1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter, Anders (1816 – 1842), Anne i 1819, Karen (1821 – 1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst, døde her i 1856. Da Arne døde i 1870, hadde han flyttet fra Steinbråten.
Nye folk hadde kommet hit før 1865, og ved folketellingen det året bodde husmann Bernt Larsen (1833 – 1906) fra Bjørbelia nordre og kona Anne Torsdatter (1833 – 1879) fra Røsskjølen, Nordre Berger i Eidskog her. De hadde ingen barn, men hadde hjelp på plassen av ”Tjenestekarl” Arne Olsen født i 1838. Han var på Steinbråten også i 1875.
I 1865 hadde de 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 2 tønner havre og satte 1½ tønne poteter. Ti år senere hadde de fortsatt 4 sauer, men 1 ku og 1 kalv mer. Mengden med bygg og blandkorn som ble sådd, var doblet. Det samme gjaldt settepotene, mens sådd havre var uforandret. Trolig hadde de tre som hadde tilhold her, ryddet ny jord siden forrige telling.
Som enkemann giftet Bernt Larsen Stenbraaten seg i 1882 med Thea Knudsdatter født i 1857 fra Åskiftet Nordfjeld i Eidskog, og i 1891 og 1900 bor de to på Stenbråten uten barn. Etter Bernts død i 1906, bor Thea alene på her i 1910, men mellom 1911 og 1913 hadde et ektepar fra Kristiania kommet til Steinbråten som forpaktere og ble boende her sammen med henne.
Ekteparet Dagny Lovise født i 1887 og Knut Eugen Knutsen Waaler i 1882 hadde med seg sønnen Wilfred (Willy) Arthur Emanuell født i 1909 og datteren Aslaug Eugeni født i 1911 da de kom flyttende hit etter å ha bodd en kort tid på Sigernesvangen under Lier. På Steinbråten fikk de barna Bjarne Marthinius i 1913, Erling Hroar i 1915, Leif Reidar i 1918 og Evald Georg i 1920. Familiefaren Knut Eugen ernærte seg i tillegg som maler.
Ved folketellingen i 1920 bor Thea sammen med familien Waaler og lever av sin "Alderdomspensjon". Familien bodde i Steinbråten til Knut Eugen kjøpte "Negarn" Sigernes nedre i 1923 og flytter dit og senere til Støvelbakken. Etter dem var skogsarbeider Arne Sørli født i 1893 og Karen Sollien i 1902 på Steinbråten. De fikk sønnen Asbjørn her i 1928.
Arne og Karen ble etterfulgt av Anton Bergersen født i 1870 i Josefsberget i Sør-Odal som omkring 1900 hadde giftet seg med Maria Gulbrandsdatter født i 1869 fra Austmarka. De hadde fire barn født i årene 1900 til 1908, alle født på Ånnerud i Sør-Odal.
De hadde fire barn født i årene 1900 til 1908, ingen av dem var født på Steinbråten. Sønnen Bernt Bergersen (1903 – 1975) som var gift med Anna Gustava Gulbrandsdatter (1903 – 1936) og senere med Dagny Larsen (1917 – 2001), overtok etter faren på Steinbråten. To av Bernts fire barn, Borgny Amalie og Britt, var født her i henholdsvis 1933 og 1940.
Etter dette har vi ikke andre opplysninger om Steinbråten enn at den senere ble brukt som bolig for skogsarbeidere og tømmerkjørere under Lier fram til 1970-tallet. Siden har plassen blitt utleid som feriested.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 487. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet "Speismarkfolket" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Anders Arnesen, Sigernæs i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Bernt, Larsen, Stenbraaten i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Bernth Larsen, Stenbraaten i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Bernt Lars., Stenbråten i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Bernt Larsen Stenbraaten, Stenbraaten i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Thea Knudsdatter Stenbraaten, Stenbraaten (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Knut Eugen Waaler, Stenbråten i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Kartverket: Norgeskart