Steinkjer Damekor
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Steinkjer Damekor ble stiftet 29. oktober1934. 57 kvinner fra Steinkjer og omland (i sær fra Byafossen) fant veien til Folkets hus på Sørsia. Om man legger folketallet til grunn, var dette mer enn 10 ganger flere enn da det første arbeiderkvinnekoret ble dannet i Kristiania i 1870! Der var det (bare) 100 kvinner som ville være med. Man kunne jo også tenkt seg at Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor hadde tatt inn kvinner da de ble stiftet i 1913; i det flere sentrale komponister var av den oppfatning at blandede kor bedre ville gi uttrykk for «menneskestemmens klangbilde i dens fyldige stemmeprakt» slik O. M. Sandvig sa det. Men det kom ikke på tale å ta inn kvinner i det som seinere kom til å lyde navnet Steinkjer Arbeiderkor.
Med sang vil vi vinne - rettferd og frihet finne
Mottoet Damekoret valgte den gang i 1934, står seg fortsatt godt; «Med sang vil vi vinne - rettferd og frihet finne». Det viser at her har vi med klasse- og samfunnsbevisste kvinner å gjøre. Den første fanen ble sydd av fruene Astrid Kristiansen og Mary Nyborg i 1937. I 1938 sørget de for å få mottoet påbrodert. I første sesong var de 59 medlemmer under ledelse av formann Ågot Hammer, nestformann Milda Ostad, sekretær Elvida Schjetne, kasserer Therese Wiberg og noteforvalter Ruth Lundemo.
De første sangerstevner
Korets første dirigent ble faktor Gustav Christiansen, og allerede sommeren 1935 deltok Damekoret i Trøndelag Arbeiderkorforbunds stevne i Trondheim. Men noen større oppgaver tok ikke koret på seg de par første årene. Under Arbeiderkorets konsert i Steinkjer kirke jula 1935 assisterte de, og da Arbeiderkoret la pinseturen til Snåsa, Høylandet og Spillum i 1936 ble de med. Trøndelag Arbeiderkorforbunds sangerstevne på Støren våren 1937 ble en stor opplevelse for koret. De hadde ikke fått egne drakter ennå, men sangerne stilte i helhvitt, og markerte seg derfor godt blant øvrige sangere. På stevnet i Follafoss den 8. august 1937, veit vi og at Damekoret deltok. Dokumentasjonen finnes i 5-årsberetningen, og forholdene illustreres godt ved to bilder; da lokalbåten la til «brukskaia» og sangere og musikere var på vei opp fra havna. I februar 1938 avviklet Steinkjers to arbeiderkor en konsert i kirka hvor de sang særnumre og felleskor som ble Gustav Christiansens siste oppgave for koret i det helsa hans sviktet. Etter ham ble Ludvig Moe Weigner engasjert som dirigent fra høsten 1938. I pinsen 1939 deltok koret på Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt stevne på Orkanger. Seinere samme år var de på et stevne i Namsos «av Arbeiderkorene i Trøndelag» hvor det bare var dame- og blandetkor som deltok.
Minner fra krigsårene
Da Steinkjer ble bombet 21. april 1940 medførte det at Damekoret mistet noter, piano, penger og arkivet fra de første år. Sankt Hans aften 1940 møttes damene i Ågot Hammers hytte. «Men det var rart å synge. Vi fikk det liksom ikke til». 16. januar 1941 møtte 25 sangere til den første sangøvelsen etter bombinga. Da var det kommet brev fra Trondhjems damekor med ett sett noter til sangersøstrene på Innherred. Fra Arbeidernes Mannskor i Trondheim kom det penger. 1. mai 1941 ble ikke som tidligere år, men de samlet seg hos formann Ågot Hammer og markerte dagen. De ble servert brus og kaker og hygget seg forteller protokollen. 17. mai ble feiret på Solhaug den 18. mai der Asmund Hagen ble akkompagnert av Ludvig Moe Weigner. På felleskonserten med Steinkjer blandet kor, Steinkjer Mannssangforening og Steinkjer Arbeiderkor på Gimle i jula 1941 mønstret også Damekoret. Korkonserten samlet fullt hus og var særs vellykket. Lokalavisa ga god kritikk til et stolt damekor som hadde fest på Kafè Garberg 5. nyttårsdag. Og 5. juledag arrangerte koret juletrefest på Solhaug, pluss at de underholdt på en fest i Frelsesarmeen litt seinere. Årsmøtet ble avviklet i fru Sundfærs trivelige heim der 21 sangere, dirigent og Arbeiderkorets tillitsmann var til stede og sang, drakk kaffe og fikk deilige kaker. Koret hadde gjennomsnittlig 30 medlemmer de to første krigsåra. 1942 ble et stille år på sangerfronten, men 1943 ble bedre. Nye sangere meldte seg, og i mars hadde de konsert sammen med Mannsangforeningen der Weigners Steinkjersang gjorde særlig stor lykke. Søndag 18. april leide de det som den gang ble kalt «Nasjonalbrakka», som seinere ble kjent som folkeskolens sløydbrakke. Det ble stor suksess med allsang, korsang, og loddsalg med innlagte kaffeerstatningspauser. Trioen Nonstad, Kvam og Hegdahl fikk stormende applaus fra «stinn brakke». 1. Pinsedag deltok koret i gudstjenesten i Mære kirke og da Frelsesarmeen fikk i gang en fengselsforening ga Damekoret en konsert for dem. På et meget godt besøkt årsmøte ga Ågot Hammer formannsklubba til Peggy Midjo etter å ha ledet koret gjennom ni år. Det må heller ikke glemmes at Asmund Hagen skamroste damene for korets velklang da de assisterte under Arbeiderkorets jubileumskonsert i Egge kirke 2. juledag. Og da Liv Tronstad gifta seg med Arbeiderkorets Reidar Pettersen den 28. desember fikk de presangkort fra korene pålydende 40 kroner fra firma Lerviks møbler. De to hadde kanskje møtt hverandre i korsammenheng? Sekretæren avsluttet 1943 med: «Når vi nu atter går inn i et nytt år, er alles ønske det største at det måtte bringe oss fred. Og koret ønsker alle sine medlemmer et kameratslig og godt nytt år». I –44 var det duket for 10-årsjubileum. Det ble markert med sangaften for medlemmer og innbudte. Men først ble det avviklet sangerfest 29. januar der nær alle kormedlemmer møtte med ledsager, og på ei øvelse heime hos Jorunn Brandtzæg, hadde hun klart å trylle fram bløtkake! Og 9. september deltok koret for første gang i et bryllup; nestformann Helga Aavik ektet Arbeiderkorets Karl Kristiansen. Begge arbeiderkorene deltok med sang for brudefolket i brudens barndomsheim i Gammelvegen på Byafossen. Årsmøtet –44 ble avsluttet med Barndomsminne frå Nordland før 26 sangere undertegnet protokollen. Det ble sunget under hele okkupasjonstida, hevder flere av informantene. Året 1945 ble innledet med sang for Frelsesarmeen både 19. januar og 16. mars.
| Og så kom den største dag vi har opplevet. Den 7. mai med fred. Og slik som vi jublet og sang. Da var vi sangere dagen lang, ja natta med. Og for ei tid. (…) Det ble øvet på spreng til den syttende mai. Den første 17. mai på fem år, som frie norske sangere. I den fineste krisepuss, og med lua på snei marsjerte vi opp. Det var opptreden av Steinkjer Mannsangforening, Steinkjer Arbeiderkor og forsterket Damekor. Den dagen la vi dybde og alvor i sangen samtidig som vi jublet. Vi hadde lyst til å favne hele tilhørerskaren for å få dem med i vår sang. Og det gikk. ”Ja vi elsker dette landet” blev sunget av det største kor som noen gang har sunget på Steinkjer | ||