Stenersgata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Om Stenersgata (Oslo)) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]]''' i Oslo sentrum går sørvestover fra [[Brugata (Oslo)|Brugata]] ([[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]]), krysser [[Lybekkergata]], og ender som blindvei nær [[Nygata (Oslo)|Nygata]]. | '''[[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]]''' i Oslo sentrum går sørvestover fra [[Brugata (Oslo)|Brugata]] ([[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]]), krysser [[Lybekkergata]], og ender som blindvei nær [[Nygata (Oslo)|Nygata]]. | ||
Gata fikk navn i 1871 etter kjøpmann Even Stenersen (død 1851). Dette er den eneste gjenværende gata fra det gamle [[Vaterland]]. | Gata fikk navn i 1871 etter kjøpmann Even Stenersen (død 1851). Dette er den eneste gjenværende gata fra det gamle [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. | ||
*Nr. 1: Kjøpesenteret Oslo City. | *Nr. 1: Kjøpesenteret Oslo City. |
Sideversjonen fra 3. feb. 2014 kl. 20:59
Mal:Thumb høyre Stenersgata i Oslo sentrum går sørvestover fra Brugata (Lilletorget), krysser Lybekkergata, og ender som blindvei nær Nygata.
Gata fikk navn i 1871 etter kjøpmann Even Stenersen (død 1851). Dette er den eneste gjenværende gata fra det gamle Vaterland.
- Nr. 1: Kjøpesenteret Oslo City.
- Nr. 4: Gresvig-gården, sjuetasjes forretningsgård oppført 1941-42, arkitekt Trygve Gierløff.
- Nr. 6: Femetasjes forretningsgård fra 1910, baksiden av Storgata 22, Dovrehallen.
- Nr. 10b: Sukkerhusgården. Kristiania renholdsverk holdt til her fra 1897.
- Nr. 22: Bygning oppført i 1872 som forretningsgård for kjøpmann E. Bjerke.
- Nr. 24: Bygning oppført i1889 for grosserer Frithjof Gunerius Rasmussen.
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.