Stensgata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(Lagt til bilder.) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stensgata Oslo 2014.jpg |Motiv fra Stensgata | {{thumb|Oslo, Stensgata-1.jpg|Stensgata sett nordover fra Thereses gate.|Roy Olsen|2008}} | ||
{{thumb|Oslo, Stensgata-2.jpg|Stensgata med Eugene Hansens småhjem og Ullevål sykehus sett nordover fra Sognsveien.|Roy Olsen|2018}} | |||
{{thumb|Stensgata Oslo 2014.jpg |Motiv fra Stensgata. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
I den nederste delen er det leiegårdbebyggelse fra slutten av 1800-tallet, ovenfor Ullevålsveien nyklassisistiske bygninger fra 1920-årene og ovenfor Sognsveien | '''[[Stensgata (Oslo)|Stensgata]]''' på [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]] i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] går fra [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] ved [[Margrethe Munthes plass]] til [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] ved [[Ullevål sykehus]]. Den er 780 meter lang. | ||
Gata har navn etter [[Sten (Oslo) |Sten gård]] og ble navnsatt i 1879. | |||
Sørfra er den tilstøtende til [[Brageveien (Oslo)|Brageveien]] og krysser [[Ullevålsveien]] og [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]]. | |||
I den nederste delen er det leiegårdbebyggelse fra slutten av 1800-tallet, ovenfor Ullevålsveien nyklassisistiske bygninger fra 1920-årene og ovenfor Sognsveien eldreboligene Eugene Hansens småhjem, også fra 1920-årene. | |||
*Nr. 1: Hjørnegård med fasade mot både [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] og Stensgata og danner fonden i den trekantede plassen hvor gatene møtes. Leiegård i [[nyrenessanse]], oppført 1891, arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. Eid av grosserer [[Hans Arnt Hartvig Paulsen (1832–1914)|Hans Arnt Hartvig Paulsen]] (1832–1914) («Køla-Pålsen»). | *Nr. 1: Hjørnegård med fasade mot både [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] og Stensgata og danner fonden i den trekantede plassen hvor gatene møtes. Leiegård i [[nyrenessanse]], oppført 1891, arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. Eid av grosserer [[Hans Arnt Hartvig Paulsen (1832–1914)|Hans Arnt Hartvig Paulsen]] (1832–1914) («Køla-Pålsen»). | ||
*Nr. 3: Leiegård i enkel [[nyrenessanse]] fra 1892, arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. | *Nr. 3: Leiegård i enkel [[nyrenessanse]] fra 1892, arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. | ||
*Nr. 5: Leiegård i enkel [[nyrenessanse]] fra 1892, arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. [[Sigrid Undset]] her en periode bodde som barn. | *Nr. 5: Leiegård i enkel [[nyrenessanse]] fra 1892, arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. [[Sigrid Undset]] bodde her en periode bodde som barn. | ||
*Nr. 7: Leiegård i [[nyrenessanse]] fra 1893, arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. | *Nr. 7: Leiegård i [[nyrenessanse]] fra 1893, arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. | ||
*Nr. 21: Her bodde [[Ingrid Espelid Hovig]] og [[Jan Inge Hovig (1920–1977)|Jan Inge Hovig]]. | *Nr. 21: Her bodde [[Ingrid Espelid Hovig]] og [[Jan Inge Hovig (1920–1977)|Jan Inge Hovig]]. | ||
*Nr. | *Nr. 25–27: leiegård, oppført 1924, ark. R. Johnsen, bygget av murermesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]]. | ||
*Nr. 36B: Leiegård oppført 1930, ark. [[Eindride Slaatto]] og [[Reidar Sveaas]], her bodde forfatteren [[Sigrid Boo]] (1898–1953). | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil: Oslo, Stensgata 1 - NB MS G3 0055.jpg| | Fil: Oslo, Stensgata 1 - NB MS G3 0055.jpg|Stensgata 1 en gang mellom 1891 og 1910.{{byline|[[Marthinius Skøien]]/Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil: Margrethe Munthes plass Oslo 2014.jpg|Margrethe Munthes plass ligger i trekanten der Thereses gate og Stensgata møtes.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Margrethe Munthes plass Oslo 2014.jpg|Margrethe Munthes plass ligger i trekanten der Thereses gate og Stensgata møtes.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Nåværende revisjon fra 5. nov. 2023 kl. 18:08
Motiv fra Stensgata.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Stensgata på Adamstuen i bydel St. Hanshaugen i Oslo går fra Thereses gate ved Margrethe Munthes plass til Kirkeveien ved Ullevål sykehus. Den er 780 meter lang.
Gata har navn etter Sten gård og ble navnsatt i 1879.
Sørfra er den tilstøtende til Brageveien og krysser Ullevålsveien og Sognsveien.
I den nederste delen er det leiegårdbebyggelse fra slutten av 1800-tallet, ovenfor Ullevålsveien nyklassisistiske bygninger fra 1920-årene og ovenfor Sognsveien eldreboligene Eugene Hansens småhjem, også fra 1920-årene.
- Nr. 1: Hjørnegård med fasade mot både Thereses gate og Stensgata og danner fonden i den trekantede plassen hvor gatene møtes. Leiegård i nyrenessanse, oppført 1891, arkitekt Frithjof Aslesen. Eid av grosserer Hans Arnt Hartvig Paulsen (1832–1914) («Køla-Pålsen»).
- Nr. 3: Leiegård i enkel nyrenessanse fra 1892, arkitekt Frithjof Aslesen.
- Nr. 5: Leiegård i enkel nyrenessanse fra 1892, arkitekt Frithjof Aslesen. Sigrid Undset bodde her en periode bodde som barn.
- Nr. 7: Leiegård i nyrenessanse fra 1893, arkitekt Frithjof Aslesen.
- Nr. 21: Her bodde Ingrid Espelid Hovig og Jan Inge Hovig.
- Nr. 25–27: leiegård, oppført 1924, ark. R. Johnsen, bygget av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen.
- Nr. 36B: Leiegård oppført 1930, ark. Eindride Slaatto og Reidar Sveaas, her bodde forfatteren Sigrid Boo (1898–1953).
Galleri
Stensgata 1 en gang mellom 1891 og 1910.Foto: Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket
Margrethe Munthes plass ligger i trekanten der Thereses gate og Stensgata møtes.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.