Stor-Bjørnstad (Østre Toten gnr. 113/1)

Stor-Bjørnstad er en gard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 113, bnr. 1). Garden ligger like nord for tettbebyggelsen på Kapp (Plassleia). Til daglig brukes bare navnet Bjørnstad, /bjønnsta/, men forleddet Stor- nyttes hvis det er behov for å skille garden fra naboeiendommen Velt-Bjørnstad. Navnegarden Bjørnstad ble rundt 1600 delt i to bruk, nemlig Stor- og Velt-Bjørnstad.

Stor-Bjørnstad
Bjørnstad Toten sommer.jpg
Deler av tunet på Bjørnstad (ca. 1960)
Først nevnt: 1444
Sted: Nordlia/Kapp
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 113
Bnr: 1
Adresse: Mjøsvegen 180

Stor-Bjørnstad har nå (2010) ca. 502 mål dyrka jord og 255 mål skau. Bjørnstad er en av de største gardene i bygdelaget Nordlia og hadde på slutten av 1800-tallet hele åtte husmannsplasser. Midt på 1950-tallet fødde garden 26 kuer, flest i Nordlia? Bjørnstad har vært i samme slekt sia 1722, da Tollef Daffinsen fra Lier i Redalen kjøpte den.

I kriseperioden i mellomkrigsåra satt riktignok Totens Sparebank med den formelle eiendomsretten. I 1923 ble tre av husmannsplassene solgt i en og samme operasjon, kanskje for å få likvide midler. Dette forhindra imidlertid ikke at Torleif (Tølløv) Bjørnstad gikk konkurs seks år seinere. Garden ble allikevel holdt i slekta. Sønnen Hans fikk bankens tillatelse til å kjøpe eiendommen i 1935.

Bjørnstad har lenge hatt sentral beliggenhet. I 1862 ble Bjørnsgård skole bygd på tomt fra garden. Rundt 1923 fikk den store jordbrukseiendommen også god vegadkomst, da nyvegen Gjøvik-Kapp (seinere kalt riksveg 33) ble lagt nedafor husa på garden. Den flate rettstrekningen her går under navnet Bjørnstadflåa og var lenge ei fartsetappe for ungdommer med nytt sertifikat! Ny riksveg ble på 1990-tallet bygd ovafor husa på Bjørnstad.

Husmannsplasser

 
Familiebilde fra 1959.
Foto: Fra Hans Bjørnstads familiealbum

Bruket Granheim ble skilt ut i 1899, men har sannsynligvis ikke vært husmannsplass.

Kilder og litteratur

 
Hans og Lydia Bjørnstads gravminne på Hoff kirkegard.
Foto: Inger-Marit Østby (2015).

Se også