Store Strandgate i Christiania omkring 1800

Store Strandgate i Christiania omkring 1800 er et historisk tilbakeblikk på gata i Oslo sentrum som i dag heter Fred. Olsens gate, men som den gang het Store Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata.

Fred. Olsens gate 2bFred. Olsens gate 2cStrandgata 5Fred. Olsens gate 2Tollbugata 1bPaléhagenStrandgata 4Strandgata 6Strandgata 8Strandgata 10PaleetStrandgata 3Strandgata 1Jernbanetorget 2Jernbanetorget 2Karl Johans gate 2Fred. Olsens gate 17Fred. Olsens gate 15Fred. Olsens gate 13Fred. Olsens gate 11Prinsens gate 1Fred. Olsens gate 5Fred. Olsens gate 7Fred. Olsens gate 9Prinsens gate 2Tollbugata 3Tollbugata 6Tollbugata 4Rådhusgata 3Skippergata 14/Fred. Olsens gate 3bFred. Olsens gate 3Skippergata 10/Fred. Olsens gate 1bFred. Olsens gate 1Rådhusgata 1
Utsnitt av Grosch' kart over Christiania fra 1830. Klikk på kartet om du vil videre til artikler om eiendommene.


Motiv fra Fred. Olsens gate omkring 1935, kort tid etter at gata skifta navn.
Foto: Ragnvald Væring.

For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.

Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate)

Da Christiania ble etablert i 1624, ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er Dronningens gate. Gatene Skippergata, Fred. Olsens gate og Strandgata fantes da ikke. Disse ble regulert for byutvidelse i 1657 da det ble tomtemangel innenfor byens voller. Stattholder Niels Trolle tillot folk å bygge på oppfylt grunn ute i Bjørvika, mot at de selv bekostet fyllmasser og tiltak for å stabilisere grunnen. Ingeniøroffiseren Willem Coucheron utarbeidet en «reguleringsplan» for forlengelse av de øst-vest-gående gatene og anlegg av tre rekker kvartaler utenfor Dronningens gate.

I de første tiårene var det to rekker med kvartaler utenfor Dronningens gate mellom dagens Karl Johans gate og Rådhusgata som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering var det blitt anlagt brygger i forlengelse av de to vikigste gatene, Rådhusgata og Tollbugata. Bryggene var ca. 200 meter lange og endte på vann som var dypt nok til at skip kunne losse og laste varer. Ytterst ble det bygget sjøboder på pæler. Trebryggene ble i takt med utfyllingen omgjort til gater. Området som i dag kalles Jernbanetorget og videre til Akerselven var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen.

I de første femti årene etter at oppfyllingen begynte ble de regulerte kvartalene bebygget med bygårder, for det meste med hus av laft eller utmurt bindingsverk, siden murtvangen ikke ble gjort gjeldende her. Utenfor ble det oppført sjøboder av tre på begge sider av de to bryggene.[1] [2] I 1708 herjet en stor brann som ødela store deler av trebebyggelsen øst for Dronningens gate, både bygårder og sjøboder. I kjølvannet av denne brannen skjedde en kraftig innstramming i håndhevelsen av Christianias murlover - nå måtte alle nye bygg i området reises i mur eller bindingsverk.[3] Gamle bygg fikk likevel stå.

Bebyggelsen på slutten av 1700-tallet

Området lengst øst i kvadraturen hadde på slutten av 1600-tallet og starten av 1700-tallet litt fattigslig trebebyggelse på våte tomter, og mange tomter var lenge ubebygget. Situasjonen var en helt annen i siste halvdel av 1700-tallet. Byvekst og økende handel hadde skapt etterspørsel etter sentrale tomter nær havnen. Branntakstene fra 1766 viser at i både Søndre og Østre Kvartal, som Store Strandgate var del av, hadde bygningsmassen jevnt over høy verdi, i snitt 1244 riksdaler og 838 riksdaler. Eiendommene som lå i Store Strandgate, på vestsiden av det som i dag er Jernbanetorget, hadde en snittverdi på 3314 riksdaler. Dette var langt høyere enn de 618 riksdalene som var gjennomsnittsverdien på eiendommer i byen.[4] Årsaken var at det i denne gaten lå flere store gårder som tilhørte noen av byens mest velstående handelsmenn.

Bebyggelsens utseende endret seg gjennom århundret. Der Store Strandgate på 1600 og tidlig 1700-tallet var preget av trebebyggelse, var det et helt annet skue fra midten av 1700-tallet. Branntakstene i 1766 viser at bare et fåtall av de laftehusene stod igjen. I stedet var det reist bygninger enten helt i bindingsverk, eller i bindingsverk kombinert med «Grundmur», altså murverk av teglstein. I oppgangstidene rundt 1800 skjedde det ytterlige endringer. Lars Roedes undersøkelser av Oslos bebyggelse i denne perioden viser at det trolig skjedde en bølge av fasadeutbedringer, også i Fred. Olsens gate. Bindingsverk og laftevegger ble forblendet med teglmur eller dekket av murpuss, og så kalket i lyse farger.[5] Dette skimtes også i de få bildene som viser byen årene rundt 1800.

En eiendom i dette området bestod gjerne av en forbygning, en sidebygning og en bakbygning. Forbygningen var hovedhuset. Det var gjerne i dette at eieren bodde, og den det var lagt mest penger i. Sidebygningen og bakbygningen var ofte helt eller delvis bebodd av leieboere eller tjenestefolk, men de fleste hadde også også lagerrom og husdyrrom. Håndverkere hadde sine verksteder i bakbygningene.

Beboere i 1801

Yrkesfordeling i 1801
Yrke Ant.
Apotekersvenn 1
Arbeidsmann 1
Artillerist 1
Bytjener 1
Fraktmann 1
Gartner 1
Gård og sagbrukerbruker 1
Gårdsgutt 4
Gårdskar 1
Gårdspike 1
Husholderske 2
Høker 2
Kadett 2
Kammerpike 1
Kjøpmann 8
Kokk (mann) 1
Kokke (kvinne) 2
Kokkedreng 1
Kokkepike 1
Krambodkar 1
Kusk 3
Los 3
Malermester 1
Marketenter 1
Offiser 1
Overkrigskommissær 1
Overlærer 1
Parykkmaker 2
Possessionarius 1
Prokurator 1
Skipper 1
Skipsgutt 1
Skoleelev 5
Stempelpapirforhandler 1
Stuepike 1
Sveiser 1
Tambur 1
Teolog 1
Tjenestefolk (kvinner) 25
Tjenestefolk (menn) 5
Tollbetjent 1
Tollfullmektig 1
Tollskriver 1
Traktør 1
Vraker 1
Årelater 1
Yrke ikke oppgitt 83

Folketellingen i 1801 gir et unikt innblikk i hvem som bodde i husene i Store Strandgate. Igjen; her er fokus på eiendommene mellom Østre gate (dagens Karl Johans gate og Rådhusgata). I folketellingen var det oppført til sammen 197 beboerne på dette strekket. Disse var fordelt på 26 husholdnigner og bosatt på 17 eiendommer. Det gir et snitt på 11,5 personer per eiendom og 6,5 per husstand. Du finner hele lista samla på denne sida.

På en del personer har folketellingen i 1801 også registrert yrke. Dette gjør det mulig å lage en oversikt (se egen tabell). En oppsummering av de overordnede trendene i yrkene blant beboerne i gaten viser at det var flest tjenestefolk. Kjøpmann var den nest største gruppen. Andre grupper som utmerker seg var de med militær tilknytning, men også tollere og yrket knyttet til frakt. Førstnevnte var ofte losjerende, og hadde sitt daglige virke på Akershus eller var elever ved den militære skole. Tollerne må sees i sammenheng med nærhet til Tollboden, mens de som drev med frakt; enten i forbindelse med sjøbodene og skipene i havnen.

Kildearbeidet som ligger bak

Oversikten som er gjort her dekker hus som lå mot Store Strandgate, selv om de i senere tid kan ha hatt adresse til andre gater. På 1700- og tidlig 1800-tallet ble det ikke brukt adresser. Dette gjaldt både i branntakster og i folketellingen i 1801. For å finne dagens adresser for eiendommene har vi brukt gårdenes numre i kildene, sammenholdt med et kart fra 1830 som viser disse numrene, og som er mulig å knytte til dagens adresser. I arbeidet med beboerne på hver enkelt eiendom skal det pressiseres at det i Folketellingen i 1801 ble oppgitt alder, ikke fødselsår. Vi har her regnet ut estimert fødselsår, som kan korrigeres dersom vi har sikre data. Alle navn, yrker og annen informasjon er gjengitt slik de er skrevet i folketellinga.

Referanser

  1. Lars Roede: Historisk atlas over Oslo, Oslo : Pax forlag, 2016, kart 1657, 1680, ca. 1700, 1708.
  2. Yngvar Kjelstrup: Oslo havns historie : for tidsrommet inntil 1954, Oslo : Oslo havnevesen, 1962, s. 10-57
  3. Lars Roede; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 93-104.
  4. R. Hutchison: Oslo havn 1798 - velstand og grell ulikhet, Forskning.no, 27.5.2018
  5. Lars Roede; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 82 -104.

Litteratur og kilder


 
Store Strandgate i Christiania omkring 1800 er opprinnelig skrevet som en del av prosjektet Oslo havn 1798 og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Se også Branntakstprosjektet for liknende artikler.