Storgata (Oslo)

Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater.

Storgata har siden trikkens tidligste dager vært ei viktig sporveisgate.
Storgata sett mot Oslo domkirke i bakgrunnen, Christiania tukthus til høyre. Hjørnet til Brugata til venstre.
Storgata 10 og 12.
Foto: Nasjonalbiblioteket, ukjent fotograf (1949).
Storgata sett fra Kirkeristen ved gatas begynnelse.
Foto: Roy Olsen (2007)
Storgata med Brugata holdeplass.
Foto: Roy Olsen (2017)
Storgata med trikk SL79 133 sett østover fra Brugata hp.
Foto: Roy Olsen (2009)
Storgata sett fra Nybrua ved gatas ende.
Foto: Roy Olsen (2007)
Parti fra Storgata i Oslo, nær Legevakten, i april 2014.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade.

Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der Hausmanns gate nå ligger. I 1827 ble den opparbeidet helt fram til Akerselva, i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. Selskabet for Oslo Byes Vel deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I 1784 hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i 1839.

Helt fra trikken kom til Oslo, har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor.

Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate.

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1 18991902 Doblouggården, femetasjes forretningsgård Oppført for grosserer Christian Larsen, ark. Julius Johannessen Foseid. Navn etter Brødrene Dobloug, manufakturforretning fra 1901. Nå annen næringsvirksomhet. Se også Dronningens gate 40.  
2-4-6 1973 Moderne forretningsbygg Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. 1700. Nr. 4 freda, men eksisterer ikke lenger. Nybygg 1973 til kontor og forretninger. Norges Automobilforbunds kontorer 1973–2010.  
3 1700-tallet, ombygget ca. 1920 To og en halv etasjes forretningsgård Ombygd flere ganger. Da justisråd Paul Thrane eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv og Waldemar Thrane vokste opp her. Inngikk i løkkeeiendom. Kjøpt 1821 av Jørgen Young som bodde resten av livet. Idag bl.a DNT Oslo og Omegn og Norsk Speidermuseum.  
5 1955 Seksetasjes forretningsgård Fasade fra 1991.  
7 1901 Femetasjes forretningsgård Ar. Kristen Rivertz. Konfeksjonsfabrikken og -butikken Stor-Ko-Fa 1929–1988.  
9 Ca. 1848 Bygård Reist for kjøpmann Thomas Gjørstad  
10a og 12 1933 og 1934 Forretningsgårder Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført 1818 for garvermester Hans Helge Schou. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. Ole Sverre. Bygningene sto ferdig i 1933 (nr. 10 A) og 1934 (nr. 12).Innflytterlaget Sunnmøringen drev kafé i nr. 12 noen år på slutten av 1940-tallet.  
11 Forretningsgård  
13a Buddhistorgansisasjonen Karma Tashi Lings samlingssenter  
14 Østbygården, forretningsgård Løveapoteket fra 1934 til 1989.  
15 1886 Gilbogården, treetasjes gård Navn etter børstefabrikant Ole Gilbo, forretningen i drift 1895–1987, senere samme år McDonald's andre restaurant i Norge.  
17 1870-åra Bolighus med forretninger Norli bokhandel i første etasje.  
18 2012- Forretningsgård Treetasjes bolig- og forretningsbygg fra 1881 med Carlings Magasin for herrer fra 1920-åra, jeansbutikk fra 1980. Kjøpt av Olav Thon og revet 2012. Nytt bygg på åtte etasjer og to underetasjer oppført 2016. Butikk- og kontorbygg for Riksrevisjonen.  
19 Forretningsgård  
20 Ca. 1900 Gresviggården, forretningsgård Kontor- og forretningsbygg, navn etter Gresvig sykkelfabrikk som holdt til der fra 1910-åra  
22 18981900 Forretningsgård I en tidligere bebyggelse startet forløpeeren til Conrad Langaards tobakksfabrikk i 1849/50. Dagens bygningsmasse dekker hele kvartalet til Stenersgata. Dovrehallen lå her, idag serveringssted med samme navn.  
21-23 1932–1935 Nå del av Folketeaterbygningen (Youngs gate 2). Tidligere Basarhallene, apoteket Løwen, posthus 1813–1832.  
24 1700-tallet Oppført som stall og driftsbygninger Stallen er bevart  
25 1916 Seksetasjes forretningsgård Jugendstil, ark. Rudolf Emanuel Jacobsen. Først Olympia kino, senere Konfektionshuset og kinoen Scala Teater. Så flere konfeksjonsforretninger, pr. 2013 Edvin's. Antirasistisk Senter har sine kontorer i bygningen.  
26 18981899 Femetasjes forretningsgård Oppført i nybarokk for grossererne Severin Westberg og Schjerve ved arkitekt Ludwig Zapffe. Tidl. kjeglebane, trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først Mercur avholdskafé. Bella Napoli var her i flere tiår. Phos Foto holdt tidligere til i bygningen.  
27 1837 Fasade fra 1931. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske Olavskapellet, første katolske kapell etter reformasjonen. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i 2010[1]. En av Oslos eldste murgårder. Nå asiatisk butikk.  
28 1895 Fireetasjes leiegård Kaffistova fra 1930-åra, Follestad & Co fra 1923, Ur & Optikk AS fra 1950-åra. Nå Gullborgen.  
31 Ca. 2000 Forretningsbygg Tidl. forretningsgård fra 1859, Fortuna Bryggeris ølhaller fra 1891, Arbeiderforeningen av 1894 fra 1890-åra. Revet 1990-åra, nybygg for Sparebank1.  
32 Forretningsbygg Gunerius  
33 1938 Nietasjes kontorbygg Tidl. Christiania tukthus, oppført 17371740, ark. Gabriel Bätzman, revet 1938. Nybygget fra 1938, arkitekt Egil Haanshuus og G. H. Halvorsen var under okkupasjonen 1940–1945 det tyske Stadtkommandantur. Etter krigen Norges statsbaners hovedadm., nå i Prinsens gate.  
34 1971 Gunerius Kjøpesenter fra 1971, erstattet tidl. handelsbygg fra 1879 som erstattet eldre driftsbygninger  
34b Tidlig 1800-tall? Toetasjes gård En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver Charles Borgen. Gullsmed Paul Bjerke hadde forretning her fra 1960-åra.  
36a 1932 Salgshallen, basarbygning Erstattet Basarhallene ved Youngstorget da disse ble revet.  
36b Mangelsgården Tidl. Prins Christian Augusts Minde, senere Christiania Gassverks adm.bygg, Arbeidsformidlingen, Arbeidsløses kafé og Gaasa bar, pub  
36c 1883 Gassverksbygget Administrasjonsbygg for Christiania Gasværk, reist 1883, ark. Georg Andreas Bull. Nedlagt 1978.  
37 1898 Leiegård Oppført i nyrenessanse/nybarokk, med fasader i upusset og pusset gul tegl, ark. Karl Høie og Olaf Boye. Olsens Enke hadde fra 1860-åra denne kontoradressen før flytting til Elmholt på Bestum i 1878.  
38 1940 Blå Kors-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for rusmiddelavhengige. MiRa-senteret. Huser hovedkontoret til Mental Helse og Redd Barna.  
40 1859/1959 Sykehus Fra 1859 Krohgstøtten sykehus, fra 1900 Oslo kommunale legevakt i sykeshusets kirkurgiske avdeling, påbygg fra 1959, ark. Ø. Grimsgaard og K. Grevstad. Opprinnelig Saugbankens fattighus fra 1705.  
 
42 1833 Krohgstøtten Monument for statsråd Christian Krohg.  
43 Forretningsbygg Hornaas Musikk siden 1908  
45 1892 Serveringssted og boliger. Restaurantvirksomhet fra 1877, Restaurant Cordial 1928-2002. Rehabilitert i 2006, boligsameie.  
 
51 1937 Åtteetasjes kontor- og industribygg Funksjonalistisk stil, ark. Fritz Jordan. 10 500 m² kontorareal. Rehabilitert 2013/2014. Utleid til Oslo kommune og huser kontorene til Helseetaten, Velferdsetaten og Bydel Grünerløkka.  
53 1975/
2001–2003/
2009–2010
Studentboliger og hotell Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969.  
55 1975/
2001–2003/
2009–2010
Studentboliger og hotell Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969.  

Referanser

  1. «Krangler nok en gang», NENyheter 2010-06-02, hentet 2013-01-11

Kilder


Koordinater: 59.9147177° N 10.7515751° Ø