Tømmerrenne: Forskjell mellom sideversjoner
| (13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}} | {{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}} | ||
{{thumb|Tømmerrenne Tistedalen.jpg|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1982}} | {{thumb|Tømmerrenne Tistedalen.jpg|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1982}} | ||
'''[[Tømmerrenne]]''' (også kalt '' | |||
'''[[Tømmerrenne]]''' (også kalt ''fløterenne'') er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Noen få steder skal det være tømmerrenner som også ble brukt som [[isrenne]]r når isen ble skåret i [[isdam]]mene i februar/mars. | |||
Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område. | Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område. | ||
== Konstruksjon == | == Konstruksjon == | ||
Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt | Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt fløtningsdam ovenfor tømmerrenna. Videre måtte det være tilstrekkelig fall i renna slik at tømmeret ikke stoppet opp. På strekninger hvor [[Engebret Soot]] laget kanaler, sluser og tømmerrenner kunne det på enkelte strekninger være et fall på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning). | ||
== Noen tømmerrenner == | == Noen tømmerrenner == | ||
På [[Notodden]] i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er | På [[Notodden]] i [[Telemark]] ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4 193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og ender nedenfor Tinnefossen. Et sted krysser renna [[Tinnåa]] på ei ca. 72 meter lang hengebru. Renna ble bygd i flere omganger fra 1905 til 1960, og fløtning foregikk fram til 1976. | ||
[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven|verdensarvstedet]] [[Røros|Røros bergstad og Circumferensen]]. | |||
[[ | Som en videreføring av [[Haldenkanalen]] ble det anlagt en rundt 900 meter lang tømmerrenne i jern ned den 70 meter høye [[Tistedalsfossen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]] i 1909. Renna var laget av sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. | ||
[[Steinsfoss tømmerrenne]] er en over fire kilometer lang tømmerrenne som ble bygget i åra 1954 til 1957 i forbindelse med etableringen av [[Steinsfoss kraftverk]] i [[Otra]]. Underveis går den over to bruer med spenn på 100 meter og 120 meter og en tunnel på 100 meter. Renna ble bygget da det ble for liten vannføring i elva som ble demmet opp ved Beiehølen i [[Røyknesfjorden]]. Tømmeret som skulle fløtes ned til [[Venneslafjorden]], et fall på 55 meter, ble ledet over i renna mellom demningen og kraftstasjonen inne i fjellet ved Venneslafjorden. Transport av tømmer i renna opphørte i 1981, og tømmeret ble fraktet på vei i stedet for i elva. | |||
== Fløtningstunnel == | == Fløtningstunnel == | ||
Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. | Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. | ||
{{Utdypende artikkel|Eidet tømmertunnel}} | {{Utdypende artikkel|Eidet tømmertunnel|Solbergfoss tømmertunnel}} | ||
En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er | En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er 3 170 meter lang, og går fra [[Vestvannet (Sarpsborg)|Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Tunnelen stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift ble den satt i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring formatnum:300 000 tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]]. | ||
Det ble også i 1924 anlagt en tømmertunnel gjennom fjellet på [[Spydeberg kommune|Spydeberg]]-siden forbi [[Solbergfoss kraftverk]] for å skåne tømmeret mot det over 20 meter høye fallet fra dammen.. | |||
== Idag == | == Idag == | ||
{{thumb|Tømmerrenne Haugsjå.jpg|Den 2300 meter lange tømmerrenna fra Haugsjå dam og forbi [[Bøylefoss kraftverk]] i [[Froland kommune|Froland]].|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2016}} | |||
Idag [[tømmerfløting|fløtes]] ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall, men er også populære som turmål i friluftslivet. | Idag [[tømmerfløting|fløtes]] ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall, men er også populære som turmål i friluftslivet. | ||
| Linje 30: | Linje 34: | ||
* [http://www.nasjonalparkstyre.no/Femundsmarka/Verneomrade/Langtjonna/ Langtjønna landskapsvernområde], Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia | * [http://www.nasjonalparkstyre.no/Femundsmarka/Verneomrade/Langtjonna/ Langtjønna landskapsvernområde], Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia | ||
* [https://www.f-b.no/arkiv/unik-tunnel/s/2-2.952-1.2179651 Unik tunnel], ''[[Fredrikstad Blad]]'', 3. juni 2006 | * [https://www.f-b.no/arkiv/unik-tunnel/s/2-2.952-1.2179651 Unik tunnel], ''[[Fredrikstad Blad]]'', 3. juni 2006 | ||
*NRK: [https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwj6hYPt55mDAxU9IBAIHWZHAxsQFnoECBMQAQ&url=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fvestfoldogtelemark%2Ftommerrenna-pa-notodden-1.6586523&usg=AOvVaw0nMzHJ67oH5upRUMjCbQIl&opi=89978449 Tømmerrenna på Notodden] | |||
[[Kategori:Tømmerfløyting]] | [[Kategori:Tømmerfløyting]] | ||
[[Kategori:Kanaler]] | [[Kategori:Kanaler]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 17. jan. 2024 kl. 08:49
Tømmerrenne (også kalt fløterenne) er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Noen få steder skal det være tømmerrenner som også ble brukt som isrenner når isen ble skåret i isdammene i februar/mars.
Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.
Konstruksjon
Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt fløtningsdam ovenfor tømmerrenna. Videre måtte det være tilstrekkelig fall i renna slik at tømmeret ikke stoppet opp. På strekninger hvor Engebret Soot laget kanaler, sluser og tømmerrenner kunne det på enkelte strekninger være et fall på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning).
Noen tømmerrenner
På Notodden i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4 193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og ender nedenfor Tinnefossen. Et sted krysser renna Tinnåa på ei ca. 72 meter lang hengebru. Renna ble bygd i flere omganger fra 1905 til 1960, og fløtning foregikk fram til 1976.
Fløtningskanalen Femunden-Feragen har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen.
Som en videreføring av Haldenkanalen ble det anlagt en rundt 900 meter lang tømmerrenne i jern ned den 70 meter høye Tistedalsfossen fra Femsjøen til Tista i 1909. Renna var laget av sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker.
Steinsfoss tømmerrenne er en over fire kilometer lang tømmerrenne som ble bygget i åra 1954 til 1957 i forbindelse med etableringen av Steinsfoss kraftverk i Otra. Underveis går den over to bruer med spenn på 100 meter og 120 meter og en tunnel på 100 meter. Renna ble bygget da det ble for liten vannføring i elva som ble demmet opp ved Beiehølen i Røyknesfjorden. Tømmeret som skulle fløtes ned til Venneslafjorden, et fall på 55 meter, ble ledet over i renna mellom demningen og kraftstasjonen inne i fjellet ved Venneslafjorden. Transport av tømmer i renna opphørte i 1981, og tømmeret ble fraktet på vei i stedet for i elva.
Fløtningstunnel
Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag.
Utdypende artikler: Eidet tømmertunnel og Solbergfoss tømmertunnel
En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er 3 170 meter lang, og går fra Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune, slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye Sarpefossen som knuste mye tømmer. Tunnelen stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift ble den satt i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring formatnum:300 000 tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til Fredrikstad.
Det ble også i 1924 anlagt en tømmertunnel gjennom fjellet på Spydeberg-siden forbi Solbergfoss kraftverk for å skåne tømmeret mot det over 20 meter høye fallet fra dammen..
Idag
Idag fløtes ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall, men er også populære som turmål i friluftslivet.
Kilder
- Tømmertunnelen mellom Vestvannet og Visterflo, med bilder
- Tømmerrenna - en verdensarv, på prosjektet Grenselandet
- Langtjønna landskapsvernområde, Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia
- Unik tunnel, Fredrikstad Blad, 3. juni 2006
- NRK: Tømmerrenna på Notodden