Tautra kloster
Tautra kloster (lat. Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et cistercienserkloster på øya Tautra som ligger i Trondheimsfjorden, Frosta kommune. Klosteret ble grunnlagt av munker fra Lyse Kloster utenfor Bergen og, i følge arkivar Christian C. A. Lange, innviet den 25. mars 1207. Klosteret er det 552 i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål.
Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til Nils Lykke, og deretter underlagt kronen etter reformasjonen i 1537. I 1846 ble restene av ruinene kjøpt av Jacob von der Lippe Hansen, og deretter gitt i gave til Fortidsminneforeningen. Tautra kloster er Fortidsminneforeningens første eiendom.
Klosterets historie
Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet, som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til Nidaros og av muligheten til å overta det tidligere Munkeby kloster i Frol, Levanger kommune. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for en kort periode. Abbed Sigurd ble utnevnt til erkebiskop i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med Kong Håkon mistet han dette kort tid etter til Peter av Hustad, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men Kong Magnus avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i Hamar, og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og sitt ønske om å gjenreise det forfalne Munkeby kloster. Stephan forutså også klosterets undergang.
Den danskfødte Mathias Henriksøn («Gale-Mathias») ble i 1510 utnevnt til abedd, noe som skulle få konsekvensser for det til nå velstående klosteret. Abedden pantsatte blant annet flere av eiendommene samt kirkens kar og sølvtøy, før han forsvant fra klosteret og ble abedd i Hovedøens kloster utenfor Oslo hvor han fortsatte sine bedragerier til han ble forvist tilbake til Tautra kloster i 1525. Etter kort tid tok erkebiskop Olaf Engelbrektson seg av abedden, og Gale-Mathias ble anholdt og fremstilt for retten. Blant anklagene var:
- «Han hadde under gudstjenesten ofte slaat munkene i kirken saa blodet fløt dem av næse og mund, og skjældte ut presten, mens han sto og messet, for en 'mær';»
- «St. Andreæ aften sidstleden haardroges han med broder Nils og kloret de hinanden som andre katte;»
- «han har ikke holdt messe i et aar, og ikke læst sine tider i 3, i 3-4 er han hverken kommet i ottesang eller aftensang; han faster aldrig om fredagene, apostlernes aftener eller andre fastedage om aaret;»
- «han skjælder ut sine brødre ut for lutherianere, kjættere, tyve og gudsforrædere, og de gjør ham det samme igjen;»
- «han hadde svaret da erkebiskopen stævnet ham, i rette i Trondhjem, at denne ikke var hans retter, men alene paven eller kongen;»
- «han førte uterlig og liderlig snak over bordet, saa alle munkene, endog ungbrødrene og svendene, hørte derpaa,'og er intet andet hans snak baade aften og morgen end horeri og skalkhet';»
- «han har bedrat flere landbønder og paalagt dem ulidelige avgifter;»
- «da han drog fra Tautra til Hovedøen solgte han hvad i klosteret var, hvoriblandt en kalk og en monstrants; i Bergen forekom han to eller tre kalke, i Oslo 'slog han og en kalk isønder, og efter sin hjemkomst har han gjort likedan';»
- «hans tjener Peder har forklædt seg;»
- «hans kirke rinder som et sold og klostrets jorder er aldeles forfaldne.»
Bebyggelsen
I 1879 ble det foretatt utgravinger sør for kirken, og det ble da funnet rester av trebygninger bygd rundt en klostergård. Det skal ha vært ei klynge av hus omtrent 30-40 meter fra kirken. På øst og sørøst-siden av disse ble det funnet fundamenter for store steinbygninger, antageligvis klosterbygningen hvor munkene antagelig hadde sine verksteder, kjøkken, spisesal, sovesal, dagligstue, skoleværelse og lignende. Ruinen er restene av klosterkirken med utvendige mål på 36,5 x 13,5 meter, og en antatt mønehøyde på omtrent 14 meter. Yttermurene hadde en tykkelse på omtrent to meter.
Inngangen lå tradisjonelt til på kirkens vestgavl, og besto av en buet dør med vindu over. Inngangspartiet er fremdeles forholdsvis godt bevart. Man kan også se restene av døren til klosterbygningen (mot sør), og inngangene til to kapell samt kirkegården på nordveggen. Kapellene hadde begge hvelvkjeller, og disse er antageligvis brukt til oppbevaring av vin og som begravelsesrom. Høgalteret lå sannsynlig mot østveggen, som dessverre har forfalt fullstendig.
Historikeren Gerhard Schøning (1722-1780), som var på befaring på klosteret i 1774, beskriver bebyggelsen slik:
| Man ser endnu levninger av klostrets forrige skjønne grundmurede kirke. Den er opført av store brudstene, dels ogsaa av huggen grøtsten, som man har brukt i hjørnene, om vinduer og døre samt ovenpaa kirkens grundfot, Kirken har været 21 alen bred, 60 alen lang og har hat en dør paa den søndre, en ogsaa paa den nordre side, dog ikke like mot hinanden, men den største paa den vestre gavl 3 alen bred. Paa den nordre side har dessuten været 2de døre til 2de derhos staaende kapeller, hvilke døre ei have, som hin, været hvelvede, men overlagt med store flate stene. | ||
| Kirkens mure har været meget sterke og solide, de har været 3 alen tyk, men nu er de dels ved tidens længde meget forfaldne og dels ved menneskehænder ødelagt, og stene derfra bortført til Trondhjem, hvorav den østre gavl (altsaa foran koret) er helt borte. Over den vestre dør har været et vindu, likesaa bredt og høit som memeldte dør, men de øvrige vinduer har været 3 alen og 1 ½ kvart høie, men smale mot den utvendige side, mot den indvendige side 3 ½ kvart bred. Av dem har været 4 paa kirkens søndre side, av hvilke det mot Østen staar længere fra de andre end disse fra hindanden; men paa den nordre væg have været 5 vinduer. Inde i kirken staar nu en del store aske-, hægge-, og rønnetrær, og dens overblevne mure ere ednu 16-17 alen høie. | ||
Munkenes dagligliv
Munkene skal ha levd et flittig liv, og viet mye tid til jordbruk. Gårdene på Tautra hadde alt drevet jordbruk i flere hundre år da munkene etablerte seg, og vekstforholdene skal ha vært svært gode. Det er fremdeles mulig å se restene av munkenes arbeid, noe også Gerhard Schøning pekte på da han i sine kommentarer blant annet påpeker mengden av epletrær, ask, eik og hagtorn i klosterhaven. På gården sør for klosteret («Tautra Søndre», som kan ha vært satt ut til leiledninger) var det fremdeles et rikt utvalg av urter, kirsebærtrær, pære- og plommetrær, rips-, solbær-, og stikkerlsbærbusker.
Klosterruinene i dag
I dag er klosterruinene på Tautra besøkt av reisende fra hele verden. Flere av de reisende velger samtidig å besøke øyas nye nonnekloster, Tautra Mariakloster, som ble innviet i 2006. Klosterruinene benyttes tidvis til stemningsfulle konserter og midnattsmesser. I tillegg arrangeres gospelfestivalen MiG Tautra (Midt-norsk Gospelfestival) i klosterhaven.
I tilknytning til ruinene ligger Klostergården i bygninger fra 1600-tallet. Der er det muligheter for overnatting og bespisning av lokalprodusert, tradisjonsrik mat. Det er også salg av egenproduserte varer. I Klostergårdshaven er det uteservering og salg av urter, bær og grønnsaker. Like ved ligger Smia med salg av kunst- og håndverksprodukter, samt gartneriutsalg.
Merknad til kildene
Årstallet Birger av Tautra ble foreslått som biskop skiller seg med et tiår i litteraturen. Frosta i gammel og ny tid hevder dette skjedde i 1253, mens Frostaboka mener det var i 1263. Det er også noe forskjell i oppmålingen av kirkebygningen. Frostaboka mener grunnplanet målte 38 x 13 meter, og at langveggene var omtrent ti meter høye.
Litteratur
- Frosta i gammel og ny tid. Utg. i anledning festaaret 1914 av ei nemnd. Trondhjem: A/S Johan Christansens boktrykkeri, 1918. S. 89-98 i del 1: Frostas historie, og s. 47-48 i del 2: Gaardshistorie.
- Frostaboka. Bind III: Fra tåkefylt oldtid til kommunalt sjølstyre'. Red. Per R. Christiansen. Utg. Frosta historielag, 1989.
- «Historie» fra Tautra Mariakloster.
- «Tautra klosterruin» fra Fortidsminneforeningen.