Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| navn = Tekstebakken | | navn = Tekstebakken | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = 1784 | ||
| utskilt = 1949 | | utskilt = 1949 | ||
| sokn = Vinger | | sokn = Vinger | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]]) | | type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]]) | ||
}} | }} | ||
Den første vi vet om på | Den første vi vet om på husmannsplassen '''[[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]''' under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]], er Torgal Havorsen da han druknet i Veslevannet i 1784. | ||
Torgals | Torgals far var Halvor Torgalsen (1688 – 1754) fra Sætre i Trysil. Da den tyske skipstømmermannen Hans Peigel ble ranet og drept i 1724 ved Ljøsegga i Trysil, ble ungkaren Halvor og to nære slektninger av han pågrepet og dømt som medhjelpere til ugjerningen. Straffen lød på 6 års arbeide i jern på Bremerholm i Danmark. Da myndighetene hadde problemer med å få fraktet de tre dømte dit, ble Slaveriet på Kongsvinger festning valgt som soningssted. Svenske Erik Vallsiö ble dømt som hovedmann og henrettet på Svenskebakker på Nordre Hernes. | ||
Etter endt soning, giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710 – 1789) fra Holer i Vinger. De fikk ni barn i årene fram til 1752. Eldste sønnen Torgal Halvorsen | Etter endt soning, giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710 – 1789) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og fikk ni barn i årene fram til 1752. Eldste sønnen Torgal Halvorsen født i 1735 og kona Lisbet Grellsdatter Kavalainen født i 1721 fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige, bodde flere år på Kabberud der de fire yngste barna ble født, den siste i 1771. Etter dette flyttet familien til Tekstebakken, og Torgald ble bisatt derfra etter å ha druknet i Veslevannet i 1784. Enken Lisbet ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798. | ||
Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart. | Etter farens død, overtok sønnen, Torgal Torgalsen (1763 – 1800), på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart. | ||
Torgal hadde i 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i Eidskog. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født i 1800, samme året som Torgal døde. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776 – 1841) og ble | Torgal Torgal hadde i 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i Eidskog. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født i 1800, samme året som Torgal døde. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776 – 1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole i årene 1804 til 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige. | ||
Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 og den fire år yngre kona Maren Olsdatter. De fikk elleve barn fram til 1868. | Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 og den fire år yngre kona Maren Olsdatter. De fikk elleve barn fram til 1868. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
I 1865 hadde Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne så ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1½ tønne havre og sette 4 tønner poteter. | I 1865 hadde Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne så ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1½ tønne havre og sette 4 tønner poteter. | ||
Ti år senere hadde den eldste sønnen, Embret Hansen født 1845 overtatt som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' etter faren. Han var gift med Olea Olsdatter født 1846 og fikk i årene 1865 til 1878 seks barn. Eldstedatteren Olivia 12 år, og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften i 1877. | |||
I 1875 hadde Embret 3 kyr og 7 sauer, og sådde 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]]<nowiki/>r bygg og 1½ tønne havre og satte 4½ tønner poteter. | I 1875 hadde Embret 3 kyr og 7 sauer, og sådde 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]]<nowiki/>r bygg og 1½ tønne havre og satte 4½ tønner poteter. | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
|} | |} | ||
== | === Navnet Tekstebakken === | ||
[[ | Navnet er avledet av ordet "[[teksting]]", som har med tømmerkjøring å gjøre. Dette var en metode som ble brukt for å utnytte kreftene fra flere hester for dermed å kunne trekke tunge tømmerlass opp bratte og lange bakker. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet Tekstebakken. | ||
== Videre lesing om Halvor Torgalsens udåd == | == Videre lesing om Halvor Torgalsens udåd == | ||
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Trysil-boka. Garder og slekter II'', side 17. Utg. [Trysilboknemda]. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052525002|side=17}} | * [[Lillevold, Eyvind]]: ''Trysil-boka. Garder og slekter II'', side 17. Utg. [Trysilboknemda]. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052525002|side=17}} | ||
| Linje 57: | Linje 49: | ||
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (1), side 207. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=210}} | * [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (1), side 207. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=210}} | ||
* Gravminner i Norge, DIS | * Gravminner i Norge, DIS | ||
* | * Finn Sollien, [[Kongsvinger-Vinger historielag]] | ||
* Vestheim, Øivind: ''Fløting gjennom århundrer''. Utg. Norsk skogbruksmuseum. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011030903049}}. | * Vestheim, Øivind: ''Fløting gjennom århundrer''. Utg. Norsk skogbruksmuseum. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011030903049}}. | ||
* ''Skogbrukets historie i Kongsvinger''. Utg. Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011100608033}}. side 222 f. | * ''Skogbrukets historie i Kongsvinger''. Utg. Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011100608033}}. side 222 f. | ||
Sideversjonen fra 19. jan. 2021 kl. 10:38
| Tekstebakken | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1784 |
| Utskilt: | 1949 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 7 |
| Bnr: | 8 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Den første vi vet om på husmannsplassen Tekstebakken under Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune, er Torgal Havorsen da han druknet i Veslevannet i 1784.
Torgals far var Halvor Torgalsen (1688 – 1754) fra Sætre i Trysil. Da den tyske skipstømmermannen Hans Peigel ble ranet og drept i 1724 ved Ljøsegga i Trysil, ble ungkaren Halvor og to nære slektninger av han pågrepet og dømt som medhjelpere til ugjerningen. Straffen lød på 6 års arbeide i jern på Bremerholm i Danmark. Da myndighetene hadde problemer med å få fraktet de tre dømte dit, ble Slaveriet på Kongsvinger festning valgt som soningssted. Svenske Erik Vallsiö ble dømt som hovedmann og henrettet på Svenskebakker på Nordre Hernes.
Etter endt soning, giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710 – 1789) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og fikk ni barn i årene fram til 1752. Eldste sønnen Torgal Halvorsen født i 1735 og kona Lisbet Grellsdatter Kavalainen født i 1721 fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige, bodde flere år på Kabberud der de fire yngste barna ble født, den siste i 1771. Etter dette flyttet familien til Tekstebakken, og Torgald ble bisatt derfra etter å ha druknet i Veslevannet i 1784. Enken Lisbet ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798.
Etter farens død, overtok sønnen, Torgal Torgalsen (1763 – 1800), på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på Fransbråten skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.
Torgal Torgal hadde i 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i Eidskog. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født i 1800, samme året som Torgal døde. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776 – 1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole i årene 1804 til 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.
Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 og den fire år yngre kona Maren Olsdatter. De fikk elleve barn fram til 1868.
I 1865 hadde Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne så ¼ tønne bygg, ¾ tønne blandkorn og 1½ tønne havre og sette 4 tønner poteter.
Ti år senere hadde den eldste sønnen, Embret Hansen født 1845 overtatt som "Husmand med Jord" etter faren. Han var gift med Olea Olsdatter født 1846 og fikk i årene 1865 til 1878 seks barn. Eldstedatteren Olivia 12 år, og husmann Peder Torsteinsen på Ladderud druknet i Digeren lille julaften i 1877.
I 1875 hadde Embret 3 kyr og 7 sauer, og sådde 3 skjepper bygg og 1½ tønne havre og satte 4½ tønner poteter.
Etter Embret Hansen kom Ole Olsen Paulsrud (1834 – 1901) fra Sør-Odal og Anne Arnesdatter (1836 – 1888) fra Kalvberget til Tekstebakken. Deres eldstefødte av i alt åtte barn, Andreas Olsen født 1860, overtok etter sine foreldre. Han var gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arvetorpet i Brandval og fikk barna Alma 1884, Karl 1888 og Anton 1891.
Faren Ole Olsen var enkemann i 1891, og han og datteren Emilie bodde da fortsatt på Tekstebakken sammen med sønnen Andreas og hans familie. Ved folketellingen i 1900 bodde Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd i 1910.
I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli (1918 – 1975) som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923 – 2015) fra Bratberget. De hadde sønnen Odd Sørli født 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2020.
| 8 | Tekstebakken | 0 mark 02 øre | Reidar Sørli |
Navnet er avledet av ordet "teksting", som har med tømmerkjøring å gjøre. Dette var en metode som ble brukt for å utnytte kreftene fra flere hester for dermed å kunne trekke tunge tømmerlass opp bratte og lange bakker. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet Tekstebakken.
Videre lesing om Halvor Torgalsens udåd
- Lillevold, Eyvind: Trysil-boka. Garder og slekter II, side 17. Utg. [Trysilboknemda]. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 207. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gravminner i Norge, DIS
- Finn Sollien, Kongsvinger-Vinger historielag
- Vestheim, Øivind: Fløting gjennom århundrer. Utg. Norsk skogbruksmuseum. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skogbrukets historie i Kongsvinger. Utg. Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket. side 222 f.
- Ingebor Andersdatter, Oustbøl i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Eriksen, Tekstebakken i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Embret Hansen, Pladsen Tekstebakken i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Andreas Ols., Tekstebakken i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Olsen Tekstebakken, Tekstebakken i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
Koordinater: 60.162372° N 12.189063° Ø