Telemark Bilruter: Forskjell mellom sideversjoner
(Overhaling) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Telemark» til «Kategori:Telemark fylke») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Telemark Bilruter]]''' A/S er det største kollektivselskapet i Telemark og har i dag kring 170 tilsette. Selskapet eig om lag 70 bussar, i tillegg til fleire køyretøy for godskøyring. Selskapet har hovudkontor i [[Seljord]], men har i tillegg hatt avdelingskontor fleire stadar i fylket; [[Åmot (Vinje)|Åmot]], [[Fyresdal]], [[Vrådal]], [[Åmli]], og dessutan i [[Skien]] sidan 1998. | '''[[Telemark Bilruter]]''' A/S er det største kollektivselskapet i Telemark og har i dag kring 170 tilsette. Selskapet eig om lag 70 bussar, i tillegg til fleire køyretøy for godskøyring. Selskapet har hovudkontor i [[Seljord]], men har i tillegg hatt avdelingskontor fleire stadar i fylket; [[Åmot (Vinje)|Åmot]], [[Fyresdal]], [[Vrådal]], [[Åmli kommune|Åmli]], og dessutan i [[Skien]] sidan 1998. | ||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Då [[Telemarkskanalen]] vart opna i 1892 kunne turistane ta båten inn til hjarta av Telemark. [[Dalen]] vart eit turistsenter, og herifrå kunne ein tinge hesteskyss og kome opp i fjellet og vidare over til Vestlandet. I 1908 kom dei fyrste rutegåande bilane her i landet, og ikkje lenge etter byrja framsynte folk i [[Vest-Telemark]] å tenke dristige tankar om å køyre turistane med bil i staden for hest. | Då [[Telemarkskanalen]] vart opna i 1892 kunne turistane ta båten inn til hjarta av Telemark. [[Dalen]] vart eit turistsenter, og herifrå kunne ein tinge hesteskyss og kome opp i fjellet og vidare over til Vestlandet. I 1908 kom dei fyrste rutegåande bilane her i landet, og ikkje lenge etter byrja framsynte folk i [[Vest-Telemark]] å tenke dristige tankar om å køyre turistane med bil i staden for hest. | ||
Frå 16. september 1909 finst det eit dokument som fortel om eit "forberedende møde for at faa i gang en automobilrute Bandaksli-Fyresdal". Hesteskyssordninga frå kanalbryggja ved [[Bandaksli]] til [[Folkestadbyen]] i [[Fyresdal]] vitna om eit tydeleg behov for transport, og velorienterte personar i bygda såg ein marknad for motoriserte automobilar i rutetrafikk. I arkivet etter bilrutene er det bevart fleire referat som fortel om prosessen med å ordne finansiering, tilsette sjåførar og skaffe bil. Frå 1910 kom ruta i gang. Fotograf [[Bendik Taraldlien]] dokumenterte grundig den fyrste bilen [[Fyresdal Kommunale Bilrute|Fyresdal Automobilselskap]] kjøpte inn; ein "La Buire" med ratt på høgre side og registreringsnummer H-7. | Frå 16. september 1909 finst det eit dokument som fortel om eit ''"forberedende møde for at faa i gang en automobilrute Bandaksli-Fyresdal"''. Hesteskyssordninga frå kanalbryggja ved [[Bandaksli]] til [[Folkestadbyen]] i [[Fyresdal]] vitna om eit tydeleg behov for transport, og velorienterte personar i bygda såg ein marknad for motoriserte automobilar i rutetrafikk. I arkivet etter bilrutene er det bevart fleire referat som fortel om prosessen med å ordne finansiering, tilsette sjåførar og skaffe bil. Frå 1910 kom ruta i gang. Fotograf [[Bendik Taraldlien]] dokumenterte grundig den fyrste bilen [[Fyresdal Kommunale Bilrute|Fyresdal Automobilselskap]] kjøpte inn; ein "La Buire" med ratt på høgre side og registreringsnummer H-7. | ||
===Dei fyrste laga=== | ===Dei fyrste laga=== | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
*1918: '''[[L/L Lastebil]]'''. | *1918: '''[[L/L Lastebil]]'''. | ||
*1919: '''[[Grungedal Billag]]''' (seinare '''Vinje kommunale Billag'''). | *1919: '''[[Grungedal Billag]]''' (seinare '''Vinje kommunale Billag'''). | ||
*1919: '''[[Seljord Billag|Seljord | *1919: '''[[Seljord Billag|Seljord Automobillag]]''' (seinare '''Seljord Billag L/L'''). | ||
*1920: '''[[Tjostolf Fossli si Bilrute]]''' | *1920: '''[[Tjostolf Fossli si Bilrute]]''' | ||
*1920: '''[[Lårdal-Høydalsmo-Øyfjell | *1920: '''[[Lårdal-Høydalsmo-Øyfjell Billag]]'''. | ||
*1927: '''[[ | *1927: '''[[Åmdals Verk-Dalen Bilrute]]'''. | ||
*1930: '''[[Straand Billag]]'''. | *1930: '''[[Straand Billag]]'''. | ||
===Samanslåingar=== | ===Samanslåingar=== | ||
*1935: "L/L Lastebil" og "Lårdal, Høydalsmo, Øyfjell | *1935: "L/L Lastebil" og "Lårdal, Høydalsmo, Øyfjell Billag" blir slått saman til '''[[Rauland-Lårdal Billag]]'''. | ||
*1943: "Rauland-Lårdal Billag" slår seg saman med "Automobillaget Haukeli", "Vinje kommunale Billag", "Åmdalsverk-Dalen bilrute", og dannar '''[[Vest-Telemark Billag]]'''. | *1943: "Rauland-Lårdal Billag" slår seg saman med "Automobillaget Haukeli", "Vinje kommunale Billag", "Åmdalsverk-Dalen bilrute", og dannar '''[[Vest-Telemark Billag]]'''. | ||
*1951: "Fyresdal Kommunale Bilrute", "Tjostolf Fossli si Bilrute" og "Straand Billag" slåt seg saman og dannar '''[[Fyresdal-Vrådal-Nissedal-Billag]] L/L''', ('''F.V.N.'''). | *1951: "Fyresdal Kommunale Bilrute", "Tjostolf Fossli si Bilrute" og "Straand Billag" slåt seg saman og dannar '''[[Fyresdal-Vrådal-Nissedal-Billag]] L/L''', ('''F.V.N.'''). | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
Lengre sør i fylket var det '''[[Grenland Nord Trafikkselskap]]''' som hadde vore rådande. Selskapet vart til etter at '''[[Siljan Bil]]''', '''[[A/S Rutebil]]''' og '''[[Norborg Bilruter]]''' slo seg saman i 1989. Før dette hadde det eksistert ei rekkje mindre rutebilselskap som med tida hadde slått seg saman på same måte som i Øvre Telemark. Dei fyrste bilrutene hadde starta opp kring 1920. | Lengre sør i fylket var det '''[[Grenland Nord Trafikkselskap]]''' som hadde vore rådande. Selskapet vart til etter at '''[[Siljan Bil]]''', '''[[A/S Rutebil]]''' og '''[[Norborg Bilruter]]''' slo seg saman i 1989. Før dette hadde det eksistert ei rekkje mindre rutebilselskap som med tida hadde slått seg saman på same måte som i Øvre Telemark. Dei fyrste bilrutene hadde starta opp kring 1920. | ||
I 1998 kjøpte "Vest-Telemark Bilruter" opp selskapet, og '''[[Telemark Bilruter A/S]]''' vart dermed skapt. | I 1998 kjøpte "Vest-Telemark Bilruter" opp selskapet, og '''[[Telemark Bilruter|Telemark Bilruter A/S]]''' vart dermed skapt. | ||
==Arkivet== | ==Arkivet== | ||
Linje 35: | Linje 35: | ||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
*Henriksveen, Herman og Åsen, Kjell, ''Bakke opp og bakke ned: rutebildrift i Vest-Telemark'', Seljord, 1997. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030403013 Digital utgåve] på bokhylla. | *Henriksveen, Herman og Åsen, Kjell, ''Bakke opp og bakke ned: rutebildrift i Vest-Telemark'', Seljord, 1997. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030403013 Digital utgåve] på bokhylla. | ||
*Telemark Bilruter si heimeside. [https://www.telemarkbil.no/nb-NO/om-telemark-bilruter/historie| Lenke]. | |||
[[Kategori:Rutebilselskap]] | [[Kategori:Rutebilselskap]] | ||
[[Kategori:Telemark fylke]] | |||
[[Kategori:Telemarksarkivet]] | |||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 1. jan. 2024 kl. 10:05
Telemark Bilruter A/S er det største kollektivselskapet i Telemark og har i dag kring 170 tilsette. Selskapet eig om lag 70 bussar, i tillegg til fleire køyretøy for godskøyring. Selskapet har hovudkontor i Seljord, men har i tillegg hatt avdelingskontor fleire stadar i fylket; Åmot, Fyresdal, Vrådal, Åmli, og dessutan i Skien sidan 1998.
Historikk
Då Telemarkskanalen vart opna i 1892 kunne turistane ta båten inn til hjarta av Telemark. Dalen vart eit turistsenter, og herifrå kunne ein tinge hesteskyss og kome opp i fjellet og vidare over til Vestlandet. I 1908 kom dei fyrste rutegåande bilane her i landet, og ikkje lenge etter byrja framsynte folk i Vest-Telemark å tenke dristige tankar om å køyre turistane med bil i staden for hest.
Frå 16. september 1909 finst det eit dokument som fortel om eit "forberedende møde for at faa i gang en automobilrute Bandaksli-Fyresdal". Hesteskyssordninga frå kanalbryggja ved Bandaksli til Folkestadbyen i Fyresdal vitna om eit tydeleg behov for transport, og velorienterte personar i bygda såg ein marknad for motoriserte automobilar i rutetrafikk. I arkivet etter bilrutene er det bevart fleire referat som fortel om prosessen med å ordne finansiering, tilsette sjåførar og skaffe bil. Frå 1910 kom ruta i gang. Fotograf Bendik Taraldlien dokumenterte grundig den fyrste bilen Fyresdal Automobilselskap kjøpte inn; ein "La Buire" med ratt på høgre side og registreringsnummer H-7.
Dei fyrste laga
Snart vart det danna mange mindre rutebilselskap i Vest-Telemark, som i sin tur slo seg saman til større einingar utover på 1900-talet:
- 1909: Fyresdal Automobilselskap (frå 1920: Fyresdal kommunale bilrute).
- 1911: Automobillaget Haukeli.
- 1918: L/L Lastebil.
- 1919: Grungedal Billag (seinare Vinje kommunale Billag).
- 1919: Seljord Automobillag (seinare Seljord Billag L/L).
- 1920: Tjostolf Fossli si Bilrute
- 1920: Lårdal-Høydalsmo-Øyfjell Billag.
- 1927: Åmdals Verk-Dalen Bilrute.
- 1930: Straand Billag.
Samanslåingar
- 1935: "L/L Lastebil" og "Lårdal, Høydalsmo, Øyfjell Billag" blir slått saman til Rauland-Lårdal Billag.
- 1943: "Rauland-Lårdal Billag" slår seg saman med "Automobillaget Haukeli", "Vinje kommunale Billag", "Åmdalsverk-Dalen bilrute", og dannar Vest-Telemark Billag.
- 1951: "Fyresdal Kommunale Bilrute", "Tjostolf Fossli si Bilrute" og "Straand Billag" slåt seg saman og dannar Fyresdal-Vrådal-Nissedal-Billag L/L, (F.V.N.).
- 1972: "Seljord Billag, "Vest-Telemark Billag" og "F.V.N." slår seg saman og dannar Vest-Telemark Bilruter L/L.
Eit fylkesdekkjande rutebilselskap
Lengre sør i fylket var det Grenland Nord Trafikkselskap som hadde vore rådande. Selskapet vart til etter at Siljan Bil, A/S Rutebil og Norborg Bilruter slo seg saman i 1989. Før dette hadde det eksistert ei rekkje mindre rutebilselskap som med tida hadde slått seg saman på same måte som i Øvre Telemark. Dei fyrste bilrutene hadde starta opp kring 1920.
I 1998 kjøpte "Vest-Telemark Bilruter" opp selskapet, og Telemark Bilruter A/S vart dermed skapt.
Arkivet
Arkivet etter Telemark Bilruter går attende til stiftinga av Fyresdal Automobillag i 1909. Mykje av materialet vart samla i samband med utarbeiding av boka Bakke opp og bakke ned: rutebildrift i Vest-Telemark. Arkivet vert ordna ved Vest-Telemark Museum.
Kjelder
- Henriksveen, Herman og Åsen, Kjell, Bakke opp og bakke ned: rutebildrift i Vest-Telemark, Seljord, 1997. Digital utgåve på bokhylla.
- Telemark Bilruter si heimeside. Lenke.