Telemark Bilruter: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(skrivefeil)
m (Teksterstatting – «Kategori:Telemark» til «Kategori:Telemark fylke»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Telemark Bilruter]]''' A/S er det største kollektivselskapet i Telemark og har i dag kring 170 tilsette. Selskapet eig om lag 70 bussar, i tillegg til fleire køyretøy for godskøyring. Selskapet har hovudkontor i [[Seljord]], men har i tillegg hatt avdelingskontor fleire stadar i fylket; [[Åmot (Vinje)|Åmot]], [[Fyresdal]], [[Vrådal]], [[Åmli]], og dessutan i [[Skien]] sidan 1998.  
'''[[Telemark Bilruter]]''' A/S er det største kollektivselskapet i Telemark og har i dag kring 170 tilsette. Selskapet eig om lag 70 bussar, i tillegg til fleire køyretøy for godskøyring. Selskapet har hovudkontor i [[Seljord]], men har i tillegg hatt avdelingskontor fleire stadar i fylket; [[Åmot (Vinje)|Åmot]], [[Fyresdal]], [[Vrådal]], [[Åmli kommune|Åmli]], og dessutan i [[Skien]] sidan 1998.  
    
    


Linje 5: Linje 5:
Då [[Telemarkskanalen]] vart opna i 1892 kunne turistane ta båten inn til hjarta av Telemark. [[Dalen]] vart eit turistsenter, og herifrå kunne ein tinge hesteskyss og kome opp i fjellet og vidare over til Vestlandet. I 1908 kom dei fyrste rutegåande bilane her i landet, og ikkje lenge etter byrja framsynte folk i [[Vest-Telemark]] å tenke dristige tankar om å køyre turistane med bil i staden for hest.  
Då [[Telemarkskanalen]] vart opna i 1892 kunne turistane ta båten inn til hjarta av Telemark. [[Dalen]] vart eit turistsenter, og herifrå kunne ein tinge hesteskyss og kome opp i fjellet og vidare over til Vestlandet. I 1908 kom dei fyrste rutegåande bilane her i landet, og ikkje lenge etter byrja framsynte folk i [[Vest-Telemark]] å tenke dristige tankar om å køyre turistane med bil i staden for hest.  


Frå 16. september 1909 finst det eit dokument som fortel om eit "forberedende møde for at faa i gang en automobilrute Bandaksli-Fyresdal". Hesteskyssordninga frå kanalbryggja ved [[Bandaksli]] til [[Folkestadbyen]] i [[Fyresdal]] vitna om eit tydeleg behov for transport, og velorienterte personar i bygda såg ein marknad for motoriserte automobilar i rutetrafikk. I arkivet etter bilrutene er det bevart fleire referat som fortel om prosessen med å ordne finansiering, tilsette sjåførar og skaffe bil. Frå 1910 kom ruta i gang. Fotograf [[Bendik Taraldlien]] dokumenterte grundig den fyrste bilen [[Fyresdal Kommunale Bilrute|Fyresdal Automobilselskap]] kjøpte inn; ein "La Buire" med ratt på høgre side og registreringsnummer H-7.
Frå 16. september 1909 finst det eit dokument som fortel om eit ''"forberedende møde for at faa i gang en automobilrute Bandaksli-Fyresdal"''. Hesteskyssordninga frå kanalbryggja ved [[Bandaksli]] til [[Folkestadbyen]] i [[Fyresdal]] vitna om eit tydeleg behov for transport, og velorienterte personar i bygda såg ein marknad for motoriserte automobilar i rutetrafikk. I arkivet etter bilrutene er det bevart fleire referat som fortel om prosessen med å ordne finansiering, tilsette sjåførar og skaffe bil. Frå 1910 kom ruta i gang. Fotograf [[Bendik Taraldlien]] dokumenterte grundig den fyrste bilen [[Fyresdal Kommunale Bilrute|Fyresdal Automobilselskap]] kjøpte inn; ein "La Buire" med ratt på høgre side og registreringsnummer H-7.


===Dei fyrste laga===
===Dei fyrste laga===
Linje 13: Linje 13:
*1918: '''[[L/L Lastebil]]'''.
*1918: '''[[L/L Lastebil]]'''.
*1919: '''[[Grungedal Billag]]''' (seinare '''Vinje kommunale Billag''').
*1919: '''[[Grungedal Billag]]''' (seinare '''Vinje kommunale Billag''').
*1919: '''[[Seljord Billag|Seljord automobillag]]''' (seinare '''Seljord Billag L/L''').
*1919: '''[[Seljord Billag|Seljord Automobillag]]''' (seinare '''Seljord Billag L/L''').
*1920: '''[[Tjostolf Fossli si Bilrute]]'''
*1920: '''[[Tjostolf Fossli si Bilrute]]'''
*1920: '''[[Lårdal-Høydalsmo-Øyfjell Billag]]'''.  
*1920: '''[[Lårdal-Høydalsmo-Øyfjell Billag]]'''.  
*1927: '''[[Åmdalsverk-Dalen bilrute]]'''.
*1927: '''[[Åmdals Verk-Dalen Bilrute]]'''.
*1930: '''[[Straand Billag]]'''.
*1930: '''[[Straand Billag]]'''.


===Samanslåingar===
===Samanslåingar===
*1935: "L/L Lastebil" og "Lårdal, Høydalsmo, Øyfjell bilrute" blir slått saman til '''[[Rauland-Lårdal Billag]]'''.  
*1935: "L/L Lastebil" og "Lårdal, Høydalsmo, Øyfjell Billag" blir slått saman til '''[[Rauland-Lårdal Billag]]'''.  
*1943: "Rauland-Lårdal Billag" slår seg saman med "Automobillaget Haukeli", "Vinje kommunale Billag", "Åmdalsverk-Dalen bilrute", og dannar '''[[Vest-Telemark Billag]]'''.  
*1943: "Rauland-Lårdal Billag" slår seg saman med "Automobillaget Haukeli", "Vinje kommunale Billag", "Åmdalsverk-Dalen bilrute", og dannar '''[[Vest-Telemark Billag]]'''.  
*1951: "Fyresdal Kommunale Bilrute", "Tjostolf Fossli si Bilrute" og "Straand Billag" slåt seg saman og dannar '''[[Fyresdal-Vrådal-Nissedal-Billag]] L/L''', ('''F.V.N.''').
*1951: "Fyresdal Kommunale Bilrute", "Tjostolf Fossli si Bilrute" og "Straand Billag" slåt seg saman og dannar '''[[Fyresdal-Vrådal-Nissedal-Billag]] L/L''', ('''F.V.N.''').
Linje 28: Linje 28:
Lengre sør i fylket var det '''[[Grenland Nord Trafikkselskap]]''' som hadde vore rådande. Selskapet vart til etter at '''[[Siljan Bil]]''', '''[[A/S Rutebil]]''' og '''[[Norborg Bilruter]]''' slo seg saman i 1989. Før dette hadde det eksistert ei rekkje mindre rutebilselskap som med tida hadde slått seg saman på same måte som i Øvre Telemark. Dei fyrste bilrutene hadde starta opp kring 1920.
Lengre sør i fylket var det '''[[Grenland Nord Trafikkselskap]]''' som hadde vore rådande. Selskapet vart til etter at '''[[Siljan Bil]]''', '''[[A/S Rutebil]]''' og '''[[Norborg Bilruter]]''' slo seg saman i 1989. Før dette hadde det eksistert ei rekkje mindre rutebilselskap som med tida hadde slått seg saman på same måte som i Øvre Telemark. Dei fyrste bilrutene hadde starta opp kring 1920.


I 1998 kjøpte "Vest-Telemark Bilruter" opp selskapet, og '''[[Telemark Bilruter A/S]]''' vart dermed skapt.  
I 1998 kjøpte "Vest-Telemark Bilruter" opp selskapet, og '''[[Telemark Bilruter|Telemark Bilruter A/S]]''' vart dermed skapt.  


==Arkivet==
==Arkivet==
Linje 36: Linje 36:
*Henriksveen, Herman og Åsen, Kjell, ''Bakke opp og bakke ned: rutebildrift i Vest-Telemark'', Seljord, 1997. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030403013 Digital utgåve] på bokhylla.  
*Henriksveen, Herman og Åsen, Kjell, ''Bakke opp og bakke ned: rutebildrift i Vest-Telemark'', Seljord, 1997. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030403013 Digital utgåve] på bokhylla.  
*Telemark Bilruter si heimeside. [https://www.telemarkbil.no/nb-NO/om-telemark-bilruter/historie| Lenke].
*Telemark Bilruter si heimeside. [https://www.telemarkbil.no/nb-NO/om-telemark-bilruter/historie| Lenke].
[[Kategori:Rutebilselskap]]
[[Kategori:Rutebilselskap]]
[[Kategori:Telemark fylke]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 1. jan. 2024 kl. 10:05

Telemark Bilruter A/S er det største kollektivselskapet i Telemark og har i dag kring 170 tilsette. Selskapet eig om lag 70 bussar, i tillegg til fleire køyretøy for godskøyring. Selskapet har hovudkontor i Seljord, men har i tillegg hatt avdelingskontor fleire stadar i fylket; Åmot, Fyresdal, Vrådal, Åmli, og dessutan i Skien sidan 1998.


Historikk

Telemarkskanalen vart opna i 1892 kunne turistane ta båten inn til hjarta av Telemark. Dalen vart eit turistsenter, og herifrå kunne ein tinge hesteskyss og kome opp i fjellet og vidare over til Vestlandet. I 1908 kom dei fyrste rutegåande bilane her i landet, og ikkje lenge etter byrja framsynte folk i Vest-Telemark å tenke dristige tankar om å køyre turistane med bil i staden for hest.

Frå 16. september 1909 finst det eit dokument som fortel om eit "forberedende møde for at faa i gang en automobilrute Bandaksli-Fyresdal". Hesteskyssordninga frå kanalbryggja ved Bandaksli til Folkestadbyen i Fyresdal vitna om eit tydeleg behov for transport, og velorienterte personar i bygda såg ein marknad for motoriserte automobilar i rutetrafikk. I arkivet etter bilrutene er det bevart fleire referat som fortel om prosessen med å ordne finansiering, tilsette sjåførar og skaffe bil. Frå 1910 kom ruta i gang. Fotograf Bendik Taraldlien dokumenterte grundig den fyrste bilen Fyresdal Automobilselskap kjøpte inn; ein "La Buire" med ratt på høgre side og registreringsnummer H-7.

Dei fyrste laga

Snart vart det danna mange mindre rutebilselskap i Vest-Telemark, som i sin tur slo seg saman til større einingar utover på 1900-talet:

Samanslåingar

  • 1935: "L/L Lastebil" og "Lårdal, Høydalsmo, Øyfjell Billag" blir slått saman til Rauland-Lårdal Billag.
  • 1943: "Rauland-Lårdal Billag" slår seg saman med "Automobillaget Haukeli", "Vinje kommunale Billag", "Åmdalsverk-Dalen bilrute", og dannar Vest-Telemark Billag.
  • 1951: "Fyresdal Kommunale Bilrute", "Tjostolf Fossli si Bilrute" og "Straand Billag" slåt seg saman og dannar Fyresdal-Vrådal-Nissedal-Billag L/L, (F.V.N.).
  • 1972: "Seljord Billag, "Vest-Telemark Billag" og "F.V.N." slår seg saman og dannar Vest-Telemark Bilruter L/L.

Eit fylkesdekkjande rutebilselskap

Lengre sør i fylket var det Grenland Nord Trafikkselskap som hadde vore rådande. Selskapet vart til etter at Siljan Bil, A/S Rutebil og Norborg Bilruter slo seg saman i 1989. Før dette hadde det eksistert ei rekkje mindre rutebilselskap som med tida hadde slått seg saman på same måte som i Øvre Telemark. Dei fyrste bilrutene hadde starta opp kring 1920.

I 1998 kjøpte "Vest-Telemark Bilruter" opp selskapet, og Telemark Bilruter A/S vart dermed skapt.

Arkivet

Arkivet etter Telemark Bilruter går attende til stiftinga av Fyresdal Automobillag i 1909. Mykje av materialet vart samla i samband med utarbeiding av boka Bakke opp og bakke ned: rutebildrift i Vest-Telemark. Arkivet vert ordna ved Vest-Telemark Museum.

Kjelder

  • Henriksveen, Herman og Åsen, Kjell, Bakke opp og bakke ned: rutebildrift i Vest-Telemark, Seljord, 1997. Digital utgåve på bokhylla.
  • Telemark Bilruter si heimeside. Lenke.